MEKTIGST: Finansminister Sigbjørn Johnsen har størst eiermakt i næringslivet, ifølge Dagbladets maktpanel. Foto: Jacques Hvistendahl
MEKTIGST: Finansminister Sigbjørn Johnsen har størst eiermakt i næringslivet, ifølge Dagbladets maktpanel. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Mektig og pengesterk

I kritiske tider trer finansministerens posisjon tydeligere fram, sier Sigbjørn Johnsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) er enig med Dagbladets maktjury: Hans makt i næringslivet øker i takt med den økonomiske krisa.

- I krisesituasjoner stilles det krav til krisehåndtering. Treffer du godt, går det bra. Treffer du ikke så godt, kan du bidra til at usikkerheten øker. I kritiske tider trer finansministerens posisjon tydeligere fram, sier Johnsen til Dagbladet.

55 milliarder Europas økonomier sjangler inn i det nye året. Like før jul sendte regjeringen brev til Det internasjonale pengefondet (IMF) og tilbød et lån på 55 milliarder kroner. Det er ingen julegave, lånet gis først og fremst for å verne norsk økonomi mot ringvirkninger av den internasjonale krisa. For de kommer.

- Det globale skjebnefellesskapet framstår mye sterkere enn før, på godt og vondt. Finanskrisa i 2008 viste oss at systemet er veldig sårbart, det som ser trygt ut kan veltes av én brikke, sier finansministeren. —Det stiller større krav til politisk styring og beslutningskraft.

Finansielle muskler Johnsen har flere hatter enn den Don Draper-aktige han bruker når han legger fram statsbudsjettet: Han har ansvaret for både Norges Banks rammevilkår og reguleringen av finanssektoren gjennom Finanstilsynet. Og han sitter på toppen av pengesekkene i Oljefondet. Våre «peeng på bok» - plusset i regnskapet der Johnsens europeiske kolleger må skrive et rødt minustegn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva har egentlig en norsk finansminister å stille opp med mot de kreftene vi ser i verdensøkonomien nå?

- Norge er et relativt lite land i verden, men med store finansielle muskler. Det er viktig at vi bidrar med det vi mener er riktig og fornuftig. Vi er avhengig av at det går bra rundt oss, sier Johnsen.

- At Norge har mye penger å plassere ute langsiktig, uten at vi trenger å selge når det begynner å brenne, kan i seg selv bidra til å stabilisere situasjonen. Norge spiller en rolle, ikke alene, men sammen med mange andre.

Fornuftig budsjett Under finanskrisa i 2008 pøste forgjenger Kristin Halvorsen (SV) på med oljepenger i budsjettet for å få fart i norsk økonomi.

- Hvor oppbevarer du gullkortet?

- Nå kan man jo få sånne platinakort, sier Johnsen og smiler.

Han understreker at denne krisa er annerledes enn den forrige:

- I 2008 stoppet kreditten opp, da kunne vi treffe tiltak som gjorde at finansvesenet fungerte og bankene fikk lån. Og vi hadde penger å sette inn på blant annet vedlikehold. Nå kan det bli noe helt annet, fordi det er eksportindustrien som har de største utfordringene. Da er det viktigste virkemidlet mitt å legge fram et fornuftig budsjett som unngår å øke presset på renter og kronekurs.

Populær Johnsens erfaring som finansminister under bankkrisa på 90-tallet gir ham en sterk posisjon overfor Finansdepartementets mektige embetsverk. Han skårer høyt på popularitetsmålinger, og er kjent for å ha velgertekke også når han skriver ut besk medisin. Det var viktig da statsminister Jens Stoltenberg hentet ham tilbake til jobben i 2009.

- Det er et uttrykk på Hedmarken som sier at gravalvoret får du gjemme til du har bruk for det, sier finansministeren. Fortsatt er ikke alvoret i norsk økonomi større enn at han henter fram diktbøkene til Hans Børli når han holder budsjettale i Stortinget.

- Det er viktig å ha glimt i øyet og et lyst sinn. Og et dikt kan få budskapet til å tre tydeligere fram, sier Johnsen.