Mektigst i verden?

Gjennom 55 år har FN gjennomlevd kriger, skandaler, katastrofer og fiaskoer. Det har ikke vært mange suksesser å glede seg over. Men selv om høyresiden i den amerikanske Kongressen har gjort mye for å skade og svekke FN, har isolasjonistene mislyktes i å knekke organisasjonen. Noen av tegnene i tida kan gi håp om at FN går inn i en av sine bedre perioder, kanskje med Norge som medlem av Sikkerhetsrådet i de to neste årene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det får vi vite i ettermiddag, men utfallet betyr mer for Norge enn for FN. De forente nasjoner ble opprettet 24. oktober 1945 med Trygve Lie som den første generalsekretær. Det bidro til mye eufori og overvurdering av organisasjonen i Norge. «Trygve Lie er den mektigaste mannen i verda,» sto det i Landkunneboka på femtitallet. Det kan neppe kalles annet enn vranglære av grovt slag. Men det var godt ment og er et eksempel på overvurderingen av FN som har gitt seg noen absurde utslag i norsk politikk. I stortingsreferatene kan man finne side opp og side ned med engasjerte debatter om små formuleringsnyanser i eksotiske resolusjonstekster som verken da eller seinere hadde noen som helst politisk betydning for fred og frihet i verden.

  • I de siste ti årene har FN sviktet grovt ved to særlig synlige tragedier. Først ved folkemordet i Rwanda, der organisasjonen fikk forhåndsvarsler om massemordet som var under planlegging, men unnlot å gjøre noe effektivt. Deretter sviktet organisasjonen totalt da serbiske styrker under ledelse av folkemorderen Radko Mladic tok til fange og massakrerte tusenvis av flyktninger i Srebrenica rett foran øynene på en liten nederlandsk FN-styrke som var overlatt til seg selv av hovedkvarteret i New York.
  • Ved begge tilfeller satt FNs nåværende generalsekretær Kofi Annan med ansvaret for FNs fredsbevarende operasjoner, og burde antakelig vært stilt til ansvar for det som sviktet. Slik er det ikke gått. Han ble i stedet generalsekretær etter at USA fikk nok støtte i Sikkerhetsrådet til å fjerne forgjengeren Boutros Boutros-Ghali.
  • Kofi Annan har vært generalsekretær i snart fire år, og har bare hatt begrenset suksess. I hans tid er FNs våpeninspektører kastet ut av Irak. FN-sanksjonene mot Saddam Hussein påfører folket i Irak stor lidelse, og flere tusen barn dør hver måned. NATO-styrker har tatt over FN-oppdraget i Bosnia, og NATO bombet Serbia i 1999 uten mandat fra FN til tross for at FN-traktaten krever et slikt mandat når våpenmakt tas i bruk i en konflikt. NATO har i stedet svekket FN-traktaten med sitt vedtak om at NATO i visse situasjoner forbeholder seg retten til å bruke makt også når FN ikke klarer å samle seg til et vedtak.
  • Generalsekretær Annan har heller ikke lyktes i å få USA til å betale sin gjeld på ti milliarder kroner til organisasjonen. Han har ikke fått presidenten eller Kongressen til å legge bort kravet om at USAs forpliktelser skal reduseres, selv om USA allerede får rabatt i forhold til for eksempel Japan og EU. Spørsmålet om reform av Sikkerhetsrådet er fortsatt uløst. De fem faste medlemmene tviholder på sitt veto, og er skeptiske til å utvide rådet med nye faste og midlertidige medlemmer.
  • Elendighetslista kunne gjøres mye lengre, og hva er da vitsen? Hva skal vi med FN, og hvorfor har Norge brukt alle sine diplomatiske krefter for å sikre seg en plass i Sikkerhetsrådet? Grunnen er den samme som forklarer hvorfor de amerikanske isolasjonistene har mislyktes i å knekke FN og få USA til å trekke seg: Tragediene rundt omkring i verden ville blitt farligere og mer omfattende uten FN-traktaten, som er den eneste verdenslov som anerkjennes av 188 stater. Til tross for alle tilbakeslagene bruker verden denne møteplassen og denne arenaen. Sikkerhetsrådet er organisasjonens utøvende organ, der stormaktene utkjemper sine maktkamper bak dører som er blitt lukket etter at Khrusjtsjov satt i full offentlighet og dunket i bordet med eller uten sko.
  • Mens kampene raser og mennesker dør kan det virke som om effekten er liten, men ingen kjenner alternativet til historien, og ingen tør ta sjansen på at det ville vært lettere å finne løsninger i en verden uten FN og FN-traktaten.