- FORRÆDERI?: Et telegram fra Hermann Göring datert 23. april 1945 gjorde Adolf Hitler forbanna. Telegrammet ble denne uka solgt for nærmere 450 000 kroner. Foto: Alexander Historical Auctions
- FORRÆDERI?: Et telegram fra Hermann Göring datert 23. april 1945 gjorde Adolf Hitler forbanna. Telegrammet ble denne uka solgt for nærmere 450 000 kroner. Foto: Alexander Historical AuctionsVis mer

Meldingen fikk Hitler til å rase. Nå er telegrammet solgt for 450 000

Lå bortgjemt i årevis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Et telegram som ble sendt fra nazitoppen Hermann Göring til Adolf Hitler rett før Nazi-Tysklands fall ble solgt på auksjon for nærmere 450 000 kroner tirsdag denne uka. Det melder Washington Post.

Telegrammet, skrevet 23. april 1945, har en helt spesiell historie - og fikk senere Hitler til å beordre Göring arrestert for høyforræderi.

Brevet hadde i årevis ligget bortgjemt i en safe i den amerikanske delstaten South Carolina etter at offiseren Benjamin Bradin uvitende hadde tatt med seg det verdifulle og historiske papiret til USA.

- Forræderi Dette er bakgrunnen for telegrammet som fikk Hitler til å rase:

Hitler befant seg på dette tidspunktet (23. april 1945) i en bunker i Berlin, og det var bare et tidsspørsmål før russiske soldater hadde tatt over byen. Føreren mente telegrammet som Göring sendte var et forsøk på å overta makta. Adolf Hitlers personlige sekretær og partisekretær i NSDAP, Martin Borman, var med å overbevise føreren om dette.

RASENDE: Adolf Hitler og Hermann Göring på bilde sammen fra rundt 1933. Senere ble det et anstrengt forhold mellom de to. Foto: Heinz Roehnert/NTB Scanpix
RASENDE: Adolf Hitler og Hermann Göring på bilde sammen fra rundt 1933. Senere ble det et anstrengt forhold mellom de to. Foto: Heinz Roehnert/NTB Scanpix Vis mer

Meldingen i telegrammet lød som følger:

«Min Fører. Er De, i betraktning av Deres beslutning om å bli i Festning Berlin, enig i at jeg umiddelbart overtar den totale ledelse av Riket, med full handlefrihet innenlands og utenlands, som Deres etterfølger? Hvis intet svar er mottatt innen klokka 22.00 i kveld, vil jeg gå ut fra at De har mistet Deres handlefrihet, og jeg vil da handle til beste for vårt land og vårt folk. De vet hva jeg føler for Dem i denne alvorligste stund i mitt liv. Jeg mangler ord for å uttrykke det jeg føler. Måtte Gud beskytte Dem og bringe Dem hit. Deres hengivne, Hermann Göring»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Göring var en av Nazi-Tysklands mektigste personer. Han var politiker og øverstkommanderende for det tyske luftforsvaret, Luftwaffe. I 1941 ble han utnevnt til Hitlers etterfølger dersom «Føreren» skulle miste livet.

Men forholdet mellom de to fikk en brå vending - og Hitler mistet stadig tiltro til sin nestkommanderende. Blant annet ble Göring beskrevet som «lat» og som «en rusmisbruker» av Hitler.

- Ga opp I de siste dagene av Den andre verdenskrig, samtidig som Hitler var i Berlin-bunkeren, befant Göring seg i den sørtyske byen Berchtesgaden. Det var derfra han bestemte seg for å sende det omtalte telegrammet.

NAZI-TOPPER: Første rad Joseph Goebbels (t.h.), Adolf Hitler, Hermann Göring og Adolf Hühnlein. Rad to: Wilhelm Brückner. Foto: NTB Scanpix
NAZI-TOPPER: Første rad Joseph Goebbels (t.h.), Adolf Hitler, Hermann Göring og Adolf Hühnlein. Rad to: Wilhelm Brückner. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ifølge selvbiografien til Albert Speer, Hitlers sjefsarkitekt, fikk beskjeden det til å svartne for «Føreren».

«Hitlers styrke hadde nådd slutten. Han hadde ikke lenger energi til å skjule tilstanden sin. Han ga opp», skriver Speer i boka.

Ei uke seinere var Nazi-Tysklands fall et faktum - og Hitler og hans Eva Braun tok livene sine.

Hermann Göring ble arrestert av de allierte styrkene og tok sitt liv 15. oktober 1946. Han ble tiltalt i 1945 under Nürnbergprosessen og dømt til døden ved henging.

Da retten ble satt i Nürnberg 20. november 1945, var tiltalebenken fylt av 22 nazipamper. Blant dem var Göring, Hitlers stedfortreder Rudolf Hess, og det store våpenkonsernet Krupps sjef Gustav Krupp von Bohlen. Prosessen varte i 11 måneder.