Melket sitt eget meieri

Du husker Enron- og Worldcomskandalene fra USA. Her er neste kapittel i falittenes lærebok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Parmalat er en internasjonal meierigigant og Italias åttende største selskap. Nå leter italienske myndigheter etter 84 milliarder kroner av selskapets penger som er sporløst forsvunnet blant en skog av underselskaper og i et varmt skatteparadis. Selskapets grunnlegger, Calisto Tanzi, har innrømmet underslag av drøye fire milliarder som krisehjelp til andre private selskaper.

Europas Enron

Parmalat er omtalt som Europas Enron. Energiselskapet fra USA gikk over ende for ganske nøyaktig to år siden, med drøyt seksti milliarder i uhåndterbar gjeld. Etterhvert som etterforskningen av Parmalat har avdekket det ene sorte hullet etter det andre, er gjelda foreløpig estimert til mellom 50 og 80 milliarder.

For Enron gikk det galt da de enorme lånene etterhvert skulle betales tilbake. Da viste det seg at inntektene var blåst opp, regnskapene var forfalsket, og at ledelsen hadde håvet inn på den kunstige medgangsbølgen. Omtrent det samme som i Parmalat.

Meierigiganten tok opp obligasjonslån i flere internasjonale storbanker. For i det hele tatt å få innvilget lånene, måtte de trikse med egen verdi. For mens milliardene rant ut til sjefenes private lommer og prosjekter, ble en del av pengene regnskapsmessig bokført på en konto på Caymanøyene. Uten innsyn for andre enn kontoholderen, Parmalat.

Laget penger

Dermed ble ikke Parmalat tappet for midler. Men det var bare på papiret. For da Bank of America nektet å gi selskapet flere lån og samtidig erklærte at brevet som beviste at Parmalat hadde 32 milliarder på bok på Caymanøyene var en forfalsking, kom innrømmelsene. Tanzi selv var tidlig ute med å avskrive de 32 milliardene. De eksisterte ikke.

Tanzis forsvarsadvokat, Michele Ributti, hevdet tidlig at ingen hadde stjålet penger fra Parmalat. Derimot ble det «operert med ikke-eksisterende verdier». Det står i sterk kontrast til Tanzis egne innrømmelser, og Tanzi sitter nå i varetekt i San Vittorefengselet i Milano.

Ifølge The Guardian kan de samlede underslagene være på over 80 milliarder kroner. Enronledelsen rakk bare å tappe sitt selskap for ti milliarder før de måtte gi tapt. Felles for selskapene er det sinnrike nettverket av underselskaper som er opprettet for å bære tapene. Parmalat eier mer enn 200 selskaper i 30 land. Enron opprettet mer enn 900 stykker. I alt er 20 av Parmalats nåværende og tidligere sjefer mistenkt for underslagene.

Bånn på børs

Like før jul sto Parmalatkursen i 90 kroner per aksje. Etter at omfanget av skandalen ble kjent er aksjen nede i 20 øre. Den nye statsoppnevnte toppsjefen, Enrico Bondi, har bedt om rettslig konkursbeskyttelse fra kreditorene for å redde Parmalats 36 000 ansatte. I tillegg har Italias statsminister Silvio Berlusconi bedt EU om fritak fra de strenge subsidieringsreglene for å hjelpe landets bønder ut av krisen. Parmalat skylder italienske bønder over en milliard kroner.

I dag ba Bondi også kreditorene om midlertidige løsninger og nye lån for å sikre driften videre. Mens Calisto Tanzi sa seg villig til å overføre sin private andel av meieriet til bostyret for å hjelpe den kriserammede bedriften i overlevelseskampen.

Les også: Enron - Bobla som sprakk.

Kilder: ANB, The Guardian, BBC, Aftenposten, Stavanger Aftenblad.

AVSLØRTE FALSK GARANTI: Her, ved hovedkvarteret til Bank of America i Charlotte, ble den falske garantien på 32 milliarder kroner avslørt.
NEKTET FOR TYVERI: Tanzis forsvarer, Michele Ributti, holdt lenge fast på forklaringen om at ingen hadde stjålet penger fra Parmalat. Det viser seg å være langt unna sannheten.
36 000 ANSATTE: Dersom Parmalat går konkurs må 36 000 italienere finne seg nye arbeidsplasser. Det er krise for italiensk økonomi.