Mellom Atatyrk og EU

Rettssaken mot Orhan Pamuk dreier seg ikke bare om ytringsfrihet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEPPE HADDE VEL den verdensberømte forfatteren Orhan Pamuk trodd at et intervju i den sveitsiske avisa Tages Anzeiger i februar i år skulle få slike konsekvenser. Uttalelsene hans til avisa kan ikke bare føre ham selv i fengsel, men også skape full krise i Tyrkias forhandlinger med EU.«...en million armenere ble drept under første verdenskrig og 30 000 kurdere er drept etter 1974, og ingen andre enn meg tør snakke om det», sa Pamuk. Dermed så den nasjonalistiske påtalemakten i Tyrkia rødt og anklaget Pamuk for å «...ha fornedret den tyrkiske nasjonale identitet». Problemet var bare at loven han er siktet for å ha brutt, ble vedtatt etter at «forbrytelsen» ble begått. Sist fredag ble derfor rettssaken mot ham utsatt, i påvente av at landets justisdepartement skal uttale seg.

DET ER EN KJENT SAK at Tyrkias regjering har lite til overs for tiltalen mot Pamuk, ikke minst fordi den er ødeleggende for landets EU-forhandlinger. Paradoksalt nok er de ultrakonservative kreftene som står bak tiltalen, ikke bare interessert i å få Pamuk dømt. De ønsker også å bremse EU-forhandlingene fordi de mener at Tyrkia er i ferd med å selge sin kemalistiske identitet. Landsfader Mustafa Kemal Atatyrks ultranasjonalisme passer dårlig inn i EUs liberale og overnasjonale ideologi. Tyrkia er med rette kritisert for sine mange brudd på menneskerettighetene, men landets myndigheter har tatt mange skritt i riktig retning den siste tida. Det står imidlertid mye igjen, og det er dyp splittelse i spørsmålet om hvor langt liberaliseringen skal gå.EU følger naturlig nok med i prosessen mot Pamuk. «Dere kan fortsette med rettssaken, men da er Tyrkia i alvorlig trøbbel», sa EU-parlamentarikeren Joost Lagendijk i Istanbul fredag. Dermed hisset han ikke bare på seg nasjonalistene, men også statsminister Recep Tayyip Erdogan og en rekke av hans støttespillere

FOR NÅR EU ANGRIPER Tyrkia på en slik måte, treffer de også midt i tyrkernes sjel. Dette er et land som var et stolt og mektig verdensrike da de osmanske sultanene styrte i Istanbul. Denne stoltheten ble forsterket og videreutviklet under Atatyrk, men da som en ren tyrkisk nasjonalisme. Når denne «tyrkiskheten» blir angrepet, går et flertall av befolkningen i skyttergravene.-  Jeg gir fullstendig blaffen i hva som skjer med Pamuk. Han er ingen stor forfatter, og det er bare utenverdenen som bryr seg om hva som skjer med ham, sa en tyrkisk akademiker-venn til meg for et par uker siden i hovedstaden Ankara. Han er ingen ultranasjonalist, men kritisk til alle kravene EU stiller til Tyrkia under medlemskapsforhandlingene.-  Til sjuende og sist tror jeg ikke det blir EU som kommer til å si nei til Tyrkia, men tyrkerne som vil si nei til EU, sa min akademiker-venn. Mange mener som ham.Men i mellomtida må «problemet» Orhan Pamuk løses.