Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mellom øst og vest

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

50 millioner innbyggere skal ifølge opposisjonen velge mellom øst og vest, diktatur og demokrati. Og, vel - realistisk sett - fortsatt korrupsjon. Ukraina betyr «i grenseland» både på ukrainsk og russisk Det var landet som etter Djengis Khans mongolske invasjon ble gitt til kosakkene. De var ofte bønder som hadde rømt fra livegenskap, men som beholdt sin frihet fordi de mobile militære kosakkenhetene var Russlands yttergrense, et skjold mot polakker, svensker og tyrkere.

I DAG ER DEN

unge staten Ukraina på ny et «grenseland». Det er på den ene siden en del av den store russiske sivilisasjonen. På den andre siden er det den nest største slaviske staten som vil bli uavhengig av det altfor store og dominerende Russland.

Mye av striden mellom de bitre utfordrerne i presidentvalget, opposisjonens Viktor Justsjenko, og regimets Viktor Janukovitsj, dreier seg om det ukrainske spennet mellom øst og vest. Om å være - eller ikke være - Russlands lillebror.

Ukraina er også et land som er delt omtrent på midten. I vest er det den ukrainske nasjonalismen som blomstrer, og vil gi stemmer til opposisjonskandidat Justsjenko. Regimets kandidat Janukovitsj henter sin støtte fra Øst-Ukraina, der det bor mange etniske russere, der økonomien preges av gruveindustrien som kollapset, og der lengselen etter Sovjetunionen ennå kan få hjerter til å banke.

ETTER ÅTTE ÅR

under president Leonid Kutsjma har Ukraina også skaffet seg et betydelig demokratisk underskudd. Han har manipulert valg, og er anklaget for å ha tatt livet av politiske motstandere. Hans regime er gjennomført korrupt, og han selv for upopulær til at han kan ta sjansen på å forandre konstitusjonen og stille i en tredje periode.

For det vestlige Ukraina ligger framtida i et EU med Polen som en kommende maktfaktor. I det østlige Ukraina er de både etniske og økonomiske båndene til Russland mye sterkere. Og Putin har ikke lagt skjul på at han vil ha Ukraina og Hviterussland med i østslavisk økonomisk og sikkerhetspolitisk koalisjon der Russland dominerer. Derfor er dagens presidentvalg i Ukraina et europeisk skjebnevalg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media