Mellom saga og kjendiser

REYKJAVIK (Dagbladet): I Reykjaviks gater kan du støte på John F. Kennedy jr., Seinfeld eller en annen internasjonal jetsetter i det ene øyeblikket. I det neste kan du dumpe opp i en opphetet diskusjon om Njål og Berg-Tora kunne løst sin ekteskapelige krangel på annen måte enn 700 år gamle Njåls saga beretter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Island er så definitivt Annerledeslandet hvor sagaen er høyst nærværende. Og Reykjavik, denne forblåste småbyen ute i Nord-Atlanteren hvor de fleste hus er kledd i uskjønn bølgeblikk, ble nylig kåret til den hotteste hovedstad i Europa av Newsweek.

Vinterstormer og lite flatterende arkitektur til tross:

Nordmenn drar nå i tusentall til Island for å bade i heitur pottur, ri på islandshest, feste på Reykjaviks utallige utesteder eller ta del i et overdådig kulturliv.

- Vårt kulturtilbud ville vært normalt for en by med ti millioner innbyggere, men er galskap for en by med drøye hundre tusen, sier Reykjaviks kulturbyråd, Gudrun Augustdottir.

Alle skriver

- Men så må man også være gal for å overleve her. Kulturen er en livsbetingelse, et vitalt krav til hverdagen. Som nasjon eksisterer vi ikke i kraft av vår tekniske overlegenhet, produksjonsvekst eller automatisering. Vi gjør det fordi vi har en sterk kulturell tradisjon, og fordi det blir skapt nye kulturelle verdier hver dag. De er felleseie for hele folket, ikke et eksklusivt virke for utvalgte kunstnere i elfenbenstårn, sier Augustdottir.

Hun ser det som en selvfølge at Reykjavik på linje med Bergen blir europeisk kulturby i år 2000.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kulturarbeidere utgjør en prosentdel av befolkningen ingen andre kan vise maken til. I Reykjavik er registrert 243 profesjonelle forfattere, og i hele Island ble det i fjor utgitt 1669 bøker.

Her er 35 kunstmuseer og gallerier som årlig har rundt regnet 230 utstillinger. Og selvfølgelig har Reykjavik sin egen opera i eget hus.

Vi satt i den lille, intime salen en lørdag kveld og opplevde «Astardrykkurinn», Donizettis «Kjærlighetsdrikken», med et orkester og ensemble på høyt internasjonalt nivå.

Kanskje det skyldes islendingenes stolthet og viten om egen verdi - sjalfvitund - at de ikke reagerer på flokken av internasjonale kjendiser som nå strømmer til byen for å få fred for paparazzier og kjendisblader.

- Vi vet at de kommer og vet når de er her. Men vi har viktigere ting å skrive om, fortalte en journalist i Morgunbladid, Islands desidert største avis med en dekningsgrad på 93 prosent av alle husstander.
Landet har riktignok sin versjon av «Sed og Heirt» (Sett og hørt), men denne piratutgaven utenfor Aller-konsernets kontroll er mest opptatt av det som opptar islendinger mest: islendinger.

Derfor har noen av de internasjonale megakjendisene skaffet seg egen leilighet i den islandske hovedstaden, blant andre Noel Gallagher i popbandet Oasis. Sting og Jerry Seinfeld skal være i ferd med å gjøre det. John F. Kennedy jr. tar sine venner hit, og stadig flere følger etter.

Lage ord

Vi går rundt i Reykjavik og sammenlikner med synsinntrykk fra norske byer.

Mens du i Oslo sentrum møter så mange angelsaksiske skilt og neonlys at du like gjerne kunne befunnet deg i Ohio eller Manchester, ser du ingen slike her.

Da pizzaen kom som en farsott, var islendingene straks ute og kalte den «flatbaka». Steak House er selvfølgelig blitt til «steikhus».

Vanskeligere var det med datamaskin. Det islandske språkrådet skapte ordet «tølva», sammensatt av tall og vølva (trollkvinne). Ordet er i dag i allmenn bruk. Slik skjer det også med alle andre ord som kommer fra utlandet. De blir enten oversatt til islandsk eller gjendiktet til hjemlig form. Og de blir brukt.

- Det tusen år gamle islandske språket er grunnlaget for all vår kulturelle aktivitet. Derfor dyrker vi det og vokter det som en umistelig smykkesamling, sier kulturråd Gudrun Augustdottir.

Likevel er islendingene bekymret: Tidligere lærte alle å snakke dansk, mange studerte også i Norge og Sverige. Dagens ungdom er ikke like opptatt av tilknytningen til Norden, og stadig færre kan uttrykke seg på det de kaller skandinavisk, sier forfatteren Einar Karason.

Trenger hverandre

- De unge mener de kan greie seg med to språk, islandsk og utenlandsk. Utenlandsk er selvfølgelig engelsk. Jeg ser med bekymring på at båndene mellom Island og Norden for øvrig blir svekket. Vi trenger hverandre, sier Karason som blant annet er kjent her i landet for trilogien «Djeveløya», «Gulløya» og «Det forjettede land».

I ISLAND