Mellom techno og terror

Ungdommen er ikke apolitisk, de nye opprørene søker bare andre uttrykksformer enn den tradisjonelle politikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR VEL 30 ÅR SIDEn hadde 60-åras ungdomsopprør sin begynnelse, politisk i Paris, kulturelt i San Francisco. For et par uker siden gikk to arrangementer av stabelen som peker mot et nytt ungdomsopprør - også det med en politisk og en kulturell rot. I Genova samlet omkring 200000 av de såkalte «antiglobalistene» seg til protest mot G8-møtet, og Berlin var for 13. gang åsted for Love Parade, en samling av nærmere en million techno-tilhengere. Sist lørdag gikk den norske varianten av stabelen i Oslo, med omtrent 15000 deltakere.

Den første Love Parade ble arrangert i 1989, som en protest mot det 68-opprøret etter hvert utartet til: innbitte demonstrasjonstog med politiske krav og paroler: «Fred, glede og eggekake» var paradens første motto. Likevel har arrangørene insistert på at Love Parade er et politisk arrangement - fordi de da slipper å ta ansvar for søppel og opprydding. I år bestemte imidlertid tysk høyesterett at paraden var et reint kommersielt foretakende - arrangørene må selv rydde opp etter seg.

MEN, SKRIVER JENS BALTZER 21.7. i Berliner Zeitung i artikkelen «Ungdom uten historie», paraden er like fullt uttrykk for en politisk holdning. Den viser seg i viljen til å feste og uviljen mot å rydde opp. Dette, hevder Balzer, er knyttet til en historieløshet og drøm om å gå opp i øyeblikket, som også kjennetegner techno-musikken: Den reduserer musikken til en evig gjentakelse av et rytmisk mønster. Den har ingen melodi, ingen «fortelling», intet før og etter - alt er et evig presens som utspiller seg på dansegulvet. Slik sett passer den dagens rådende, nyliberalistiske ideologi som hånden til hansken: Enhver er seg selv og sin nytelse nærmest.

Derfor er det i en viss forstand galt å kalle Love Parade et ungdoms-«opprør» - slik det fra et annet synspunkt er galt å kalle protestene mot den økonomiske globaliseringen for et «ungdoms»-opprør - det er ikke først og fremst ungdom som har startet det sistnevnte. Ikke desto mindre er Love Parade en protest mot det vestlige livets evinnelige krav om hensiktsmessighet - og i Seattle, Göteborg og Genova var det stort sett ungdom som grep ideene om styring av den internasjonale finanskapitalen, og protesterte mot de mektiges globale overformynderi. Mens Love Parade i Berlin nok førte til dopskader, men ikke etterlot noen fysiske lik, har det flytt blod både i Göteborg og Genova. På grunn av en liten gruppe politiske pøbler utartet noen av demonstrasjonene til hærverk, og politiet reagerte med den styggeste maktbruk: De skjøt med skarpt. I Genova lå et lik igjen i gatene.

TERROR ER LIKEVEL ikke kjernen i opprøret mot den globaliserte pengemakta. Nicanor Perlas heter en filippinsk aktivist og forfatter. I sin siste bok «Shaping Globalization» ser han slaget i Seattle som den første begynnelsen på et globalt sivilt samfunn, og protestene mot toppmøtene som en vilje til å erstatte eliteglobaliseringen med en rettferdig og bærekraftig globalisering. Et første skritt i den retningen er at det globale sivile samfunnet forstås som en kulturell tredje kraft som kan gå i dialog så vel med den politiske makten regjeringene representerer, og den økonomiske makten finansinstitusjonene representerer.

FOR PERLAS betyr ikke «kultur» museumsgjenstander - det er navnet på det området i samfunnet som oppdager, definerer og gir mening. Det er med andre ord det samfunnsområdet som står den enkelte nærmest, uansett hva han eller hun måtte drive med ellers. Det sivile samfunnet som utgjøres av alle de forskjellige protestgruppene som møttes i Seattle og Genova, søker verken politisk eller økonomisk makt. De er representanter for menneskeligheten, mot stat og marked.

Dermed framstår det globale sivile samfunnet som en mulig global maktfaktor som ikke bare løser det dilemmaet 60-åras ungdomsopprør kom inn i: Det falt fra hverandre i en fanatisk politisk del og en svermerisk, kulturell del. Rett forstått vil det også kunne fange opp den meningsjakta som nok ligger til grunn for at en million ungdommer bedøver seg med techno.

Nicanor Perlas er én blant flere som søker å se ideene bak det nye, verdensomspennende opprøret. Tar jeg ikke mye feil, vil vi høre mer til ham, også i Norge.