...men avtalen ble stanset i går

Det gjensto i går bare «finpussing» på en avtale som kunne gitt en fredsavtale i Makedonia. Da la regjeringspartiet, med den stivbeinte statsminister Ljubco Georgievski i spissen, brått fram nye krav som tidligere ikke har vært diskutert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dermed ble fredssamtalene avbrutt i et forhandlingsklima som vestlige diplomater karakteriserte som «et alvorlig tilbakeslag».

- Makedonere har lagt nye forslag på bordet, forslag som vi anser som et avtalebrudd. Det reiser nye spørsmål om makedonernes intensjoner, sa en diplomat til nyhetsbyrået AP.

Etter bruddet trakk flere makedonske toppledere seg tilbake for å diskutere hvordan man nå skal komme videre i samtalene som har vart i en måned. Denne gruppen besto bl.a. av president Boris Trajkovski, forsvars- og innenriksministeren og den makedonske hærsjefen.

Tidligere på dagen mente forhandlerne at de hadde fått et gjennombrudd i forhandlingene da det ble oppnådd enighet om en felles politistyrke som skal gi de etniske albanerne, som utgjør en tredel av landets befolkning, en forholdsmessig andel av landets politistyrke. I dag er bare fem prosent av politifolkene i Makedonia av albansk etnisk opprinnelse. Da denne avtalen var inngått regnet man med å ha løst de to tyngste spørsmålene som gjensto, språklig likestilling, høyere utdanning på albansk, og 1000 nye etnisk-albanske politifolk.

Mot slutten av dagen forlangte regjeringspartiets representanter at avtalen måtte være et resultat av at geriljastyrkene avvæpnes og trekker seg tilbake fra sine stillinger.

Ifølge planen skulle avvæpning og tilbaketrekning skje parallelt med godkjennelsen av avtalen i det makedonske parlamentet.

- Vi trenger mer tid, en dag, kanskje to dager, ikke mer, håper jeg, sier EUs utsending Frangois Leotard etter bruddet i går.