...men bakom lurer rentene

Fire av ti boligeiere har lånt mer enn 80 prosent av kjøpesummen for sine boliger. En renteøkning i kjølvannet av de turbulente tilstandene i finansmarkedet kan få skjebnesvangre konsekvenser for titusener av norske husholdninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede i dag sliter rundt 170 000 nordmenn med å betale regningene sine.

- De siste to- tre åras dristige boligfinansieringer kommer til å sende atskillig flere ut i betalingsproblemer dersom renta stiger og boligprisene synker.

Denne konklusjonen trekker forsker Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Han har studert norske husholdningers atferd i lånemarkedet i 1995 og 1996. Ifølge Poppe er det urovekkende mange som kan komme i betalingsvanskeligheter dersom boligprisene faller - kombinert med økt rentepress.

Sjøl om økonomer mener det er vel så sannsynlig at renta synker som at renta stiger etter nedgangen på Børsen, hersker det stor usikkerhet i markedet.
I går varslet Kommunal Landspensjonskasse (KLP) renteøkninger, men besluttet å vente med økningen i lys av den urolige situasjonen på verdens børser.

Ifølge KLP vil boliglånsrenten på pantelån innenfor 60 prosent av lånetakst settes opp med 0,25 prosent til 4,75 prosent, mens renten for lånebeløp over 60 prosent av takst blir satt til 5,55 prosent.

Tilstanden på boligmarkedet er urolig. Etter en sammenhengende prisfest de siste par åra er det nå en klar tendens til at boligprisene flater ut de fleste steder i landet. For mange gir dette grunn til bekymring.

Statistikken slår også fast at yngre mennesker er i flertall blant dem med 100 prosent lånefinansierte boligkjøp.

Det er særlig dem som kjøper rekkehus og tomannsboliger som har en tendens til å låne mer enn 80 prosent av kjøpesummen.
- Når folk tar opp lån, bør de være oppmerksomme på at et sunt lånemarked har rentesvingninger på pluss/minus to prosent. Dersom de låner tre ganger sin egen bruttoinntekt, vil de være mer utsatt for svingninger - også innenfor denne grensen på pluss/minus to prosent. Både banker og husholdninger må være mer påpasselige med å holde lånefaktoren innenfor forsvarlige grenser, sier Poppe.