Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

... men en god jobb er vanskelig å få

Bedriftsledere velger nordmenn framfor innvandrere. Mer enn 40 prosent tror at kundene vil reagere negativt på å møte en innvandrer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det oppsiktsvekkende tallet ble første gang lagt fram i en rapport i 1995.

Forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning har fulgt utviklingen og kan slå fast at holdningene er akkurat de samme i dag.

- Nesten alle arbeidsgivere oppgir også språkvansker som grunn for at de heller velger en norsk søker. Hvorfor velge de usikre framfor de sikre? er svaret mange gir, forteller Rogstad.

Han registrerer at stadig flere innvandrere kommer i arbeid. Likevel er det svært få som når opp i kampen om lederstillinger, politiske verv eller som deltar i samfunnsdebatten. Kravet til å dokumentere sine kvalifikasjoner er langt høyere for denne gruppen enn for nordmenn.

Kvotering?

- Innvandrere bør kvoteres inn i arbeidslivet, mener den nye lederen av Antirasistisk senter, Subramonia Ananthakrishnan.

- Opplysning og lovgivning er det eneste som kan hjelpe mot diskrimineringen i arbeidslivet. Kvinnenes situasjon ville ikke vært som i dag uten lovgivning.

- Gjør noe selv

- Brett opp ermene og gjør noe selv. Valget til høsten blir det viktigste for innvandrerne. Da må ikke halvparten sitte hjemme slik som sist gang, mener Høyre-politiker Amir Sheik i Oslo. - Hver stemme teller like mye.

Sheik er sterkt uenig i utspillet fra Antirasistisk senter, som mener at innvandrere bør kvoteres inn i arbeidslivet.

- Det vil bare føre til enda mer rasisme. Folk må komme inn både i arbeidslivet og politikken etter kvalifikasjoner, ikke navn, mener Sheik.

Pakistaneren kom til Norge da han var seks år gammel. Som 17-åring meldte han seg inn i Høyre. Nå er 29-åringen i ferd med å fullføre sin første periode som medlem av Høyres bystyregruppe i Oslo. Noe som har gitt mersmak.

- Har en innvandrer lyst til å være med på å prege utviklingen i Norge, skjer dette gjennom politisk arbeid, mener Sheik.

Innvandreropprør?

Heller ikke forsker Jon Rogstad tror innvandrerne kan vente seg særlige forandringer uten at de selv tar tak i problemet. På Kvinnedagen i dag snakker Rogstad om at det kanskje må til et innvandreropprør, slik som kvinnene gjorde det for 30 år siden.

- De trenger flere rollefigurer, slik Grete Waitz var det for kvinnefrigjøringen. Innvandrere som lykkes, må stå fram og være til oppmuntring for andre, mener Rogstad.

Flest på bakrommet

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hele 21 prosent av innvandrerne jobber i hotell- og restaurantbransjen. Det utgjør ti prosent av alle sysselsatte i sektoren.

- Likevel er det ikke ofte man ser en mørkhudet person i resepsjonen eller en annen representativ rolle. Inntrykket er at ansiktet utad skal være norsk, sier Rogstad, som tror bedriftslederne er mer dumme enn onde.

- Problemet er at svært få ser verdien av hva innvandrerne representerer.

Vi er problemet

Sosiolog Berit Berg ved SINTEF i Trondheim har på hele 90-tallet fulgt integreringen av innvandrere på nært hold. Hun mener at det er det norske folket, med Carl I. Hagen i spissen, som er problemet. Ikke innvandrerne.

- I stedet for å se på dem som en ressurs, ser altfor mange på innvandrerne som et problem. Hagen har stått i spissen for å skape denne holdningen gjennom hele tida å blant annet fokusere på språkproblemer, vold og kriminalitet. Det norske folk må våkne opp og se at forskjellighet også gir fordeler, mener Berg.