Men festen i Alta-elva er over

ALTA (Dagbladet): Bård Tufte Johansen og kong Harald er i Alta med en felles drøm: å fange storlaksen! Men Alta-elva er ikke som før. Laksen forsvinner. Det er krise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Folk krangler om årsaken, og tiltak som må settes i verk for å berge verdens mest berømte lakseelv. Samtidig går oppdrettsnæringen så det suser. Norge eksporterer laks for 10 milliarder i året. Kan vi berge villaksen, eller må vi nøye oss med oppdrettslaksen?

Kongen kom til Alta fredag og ga klar beskjed om hvor stor pris han setter på den private stunden i elvebåten hver sommer.

Litt lenger nede i elva står Bård Tufte Johansen og gjør sine første famlende fluekast etter den lure ruggen.

- Suget i magen er vanvittig. Men vi famler litt i blinde, har ikke så mye lakseerfaring. Det er som å snike seg inn på den kuleste festen i byen, sier Bård Tufte og kompisen Lars Lenth.

Alle langs elva klager over den skandaløse kraftutbyggingen som har plyndret Alta for bygdas viktigste ressurs, laksen. Folk er bitre, de føler at deres livskvalitet er ranet. Det er en fattig trøst å ha fått rett.

- Fred elva!

Noen kilometer unna gjøres nok et vogntog med oppdrettslaks klar for den lange reisen til Frankrike. Oppdrettspioneren Harald og sønnen Håkon Volden mener elvefiskerne må ofre noe sjøl for å berge laksen.

- Elva bør fredes i fem år, foreslår de.

Oppdretterne er også sinte. Georg Fredrik Rieber-Mohns villaksutvalg vil forby oppdrett innenfor en sone ved munningen til de store lakseelvene. Formålet er å hindre genetisk forurensning ved at rømt oppdrettslaks blander seg med den ville laksen.

Presteskapet i Iran

Fylkesmannen i Finnmark støtter forslaget, som betyr at Volden må flytte sine merder langt ut i fjorden.

- Et meningsløst forslag. Rieber-Mohn og hans likesinnede er romantikere som ikke bryr seg om dem som skal bo her og tjene til livets opphold. Utvalget er like sneversynt som presteskapet i Iran, mener Volden.

Slik raser diskusjonen mellom mennesker som har forskjellige verdier; det er penger mot natur, næring mot friluftsliv, opplevelse mot industri.

Volden far og sønn mener at deres oppdrett ikke truer den ville laksen.

- Om 20 år vil folk takke oss for at vår virksomhet har beriket elva, mener de, og gjør det helt klart at de vil kreve økonomisk kompensasjon dersom de må flytte virksomheten.

Spreng demningen!

Før kraftutbyggingen ble det ofte fisket 30 tonn laks hver sommer i Altaelva. I fjor var fangsten sju tonn, i år er nedgangen ytterligere 30 prosent.

- Nå balanserer vi på en knivsegg, det er snakk om å berge bestanden, sier vår kjentmann Einar Suhr.

Han var nettopp rormann for Bjørn Rune Gjelsten, som dro mellomfornøyd hjem med to lakser.

Problemet er at vannstanden i elva reguleres hyppig. Plutselig havner tusenvis av yngel sprellende på strandkanten. Og temperaturen i vannet har økt, om vinteren er ikke elva islagt i Savtso. Det liker algene, men ikke laksen.

I et par år har kraftverksingeniørene klart å styre vannmassene til laksens beste, men i sommer har noen ferievikarer feilet og elvefiskerne er i harnisk.

- Senk noen kjølebager i elva, fleiper Bård Tufte Johansen, men blir fort alvorlig igjen.

- I Sør-Amerika møtte vi laksegærninger som hadde en slitt Alta-video som sitt kjæreste eie. De sa at dama som bygde demningen burde ha blitt skutt. Da skjønte vi hvilken pondus Altaelva har, for ingen hadde hørt om Gro Harlem Brundtland.

- Burde de ikke sprenge hele demningen, egentlig? spør den ferske laksefiskeren.

Populær konge

Slike tanker gjør vel knapt kongen seg, der han kaster sin flue over strømvirvlene i Sandia. Kong Harald er en populær gjest i Alta.

- Han er i sitt ess her. Han nyter friheten, jeg tror faktisk han trives med å få litt fri fra hun som er sjef i hytta ved enden av Karl Johan.

Han har det vel ikke noe bedre enn oss andre, sukker en gubbe og sjekker vantro klokka, han skulle ha vært hjemme for et par timer siden.

- Folk liker også at kongen er så folkelig i Alta. Han kommer ut med ei flaske konjakk til roerne og slår av en prat, forteller en kar.

- Han kong Carl Gustaf var med ett år. Vet du, han hilste ikke på båtmannskapet engang, hvisker han.

Altaværingene er bare bekymret over at kronprins Haakon ikke følger opp farens hobby.

- Skål for Gabo-kjerringa!

Elvebåtene danser forbi oss, de når Gabo-fossen og alle må stoppe og ofre til Gabo-kjerringa, hun sitter knebøyd der bak en stein.

- Skål for Gabo-kjerringa! sier godtfolk, og hilser med en liten kopp brunt brennevin.

- En gang var det en som sa han ikke så Gabo-kjerringa, flirer Einar Suhr.

- Ta deg en dram til, så ser du nok snart kjerringa, sa vi.

Altaelva er tradisjon og overtro, et eventyr og en lidenskap - men nå skal det nok mer til enn ofring til Gabo-kjerringa for å berge laksen.

<B>TÅLMODIG FISKER: </B>-Det gir et vanvittig sug i magen å fisker laks i den berømte Altaelva, sier Bård Tufte Johansen.