Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

... Men gjorde Oslo-politiet det?

22. juli-kommisjonen mener «den aller største knappen» aldri ble trykket på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Litt over ti minutter etter at Anders Behring Breiviks bilbombe gikk av i regjeringskvartalet i Oslo 22. juli i fjor, var innsatsleder Thor Langli i Oslo-politiet på plass på åstedet.

I et virvarr av vrakrester og skadde personer kom han med en kort, men konsis ordre på sambandet.

«Det er bare å trykke på den aller største knappen», sa han med klar beskjed om at alle alarmer skulle slås.

Dette sitatet ble trukket fram da 22. juli-kommisjonen la fram sin endelige rapport i dag. Oslo-politiet fikk krass kritikk, og kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv slo fast at politiet ikke hadde trykket på «den store knappen».

- Trykket aldri på knappen - Men hva skjedde egentlig med den største knappen? Oslo-politiet oppfattet raskt at dette var terror og de fryktet flere angrep. Likevel ser vi få spor i akkutfasen av tiltak som retter seg mot å avverge sekundæroppslag, sa hun da rapporten ble lagt fram.

Kommisjonen listet opp følgende bevis på at den virkelig store alarmen ikke ble slått umiddelbart, til tross for den klare beskjeden fra innsatsleder Thor Langli.

• Riksalarm ikke sendt ut umiddelbart.

• Sperre- og observasjonsposter ble ikke opprettet.

• Helikopterressurser ikke forsøkt mobilisert.

• Ikke bistansanmodninger til forsvaret i første fase.

• Operasjonssentralen nyttiggjorde seg ikke nabodistrikters tilbud om ressurser.

- Alt dette ville etter kommisjonens mening vært å trykke på den aller største knappen, sier Gjørv.

- Tre problemer som påvirket utfallet 22. juli
Under framleggingen av rapporten pekte også kommisjonen på dårlig styring av politiet og at det hadde påvirkning på aksjonen 22. juli. Gjørv viste til to sitater:

«Politiets nåværende IKT-infrastruktur er teknologisk utdatert og viser en økende tendens til driftsforstyrrelser. Dette rammer politiets tjenesteproduksjon og har alvorlige konsekvenser i forhold til politiets beredskap».

«Det har (...) ikke vært noen kobling mellom mål, økonomi og personalressurser sett opp imot de aktivitetene etaten utfører»

- Dette er sterke utsagn og de er ikke våre. Det første er fra Justisdepartementet (2010) og det andre fra Politidirektoratet (2009). Vi oppdatter dette som et uttrykk for mangelfull styring og kanskje en form for resignasjon over utfordringene, sier Gjørv.

- Følgende er generelle og velkjente problemer i Politi-Norge: Sårbare operasjonssentraler, svake systemer for samhandling og manglende ressursstyring og koordinering. Tre problemer som påvirket utfallet 22. juli, legger hun til.

- Det må være terrorangrep, garantert Lydloggene fra regjeringskvartalet viste igjen at politiet tidlig ble klar over at det kunne dreie seg om et terrorangrep. To beskjeder fra vaktsentralen i regjeringskvartalet ga den informasjonen.

«... Det er vaktsentralen i Regjeringsbygget. Vi har akkurat hatt en eksplosjon av et eller annet slag. Brannalarm og alt mulig har gått. Vi trenger hjelp!»

Denne meldingen kom inn like etter at bomba hadde gått av 15.26. Fem minutter seinere kom det en ny og mer detaljert melding inn til politiet, også denne gang fra vakta i regjeringskvartalet.

«... Det har vært en bilbombe, det var en hvit varebil på utsiden. Det må være terrorangrep, garantert. Når den hvite varebilen parkerte, så forsvant det en mann avgårde fra den bilen. Det så ut som han hadde på seg en vekteruniform».

Seks minutter seinere kom altså innsatsleder Thor Langli med sin klare ordre.

- 15.37 er innsatsleder på plass på skadestedet, han gir en kort, men veldig treffende ordre, sa Gjørv før hun viste sitatet til innsatslederen:

«Det er bare å trykke på den aller største knappen»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media