...men ingen hjelper Vidya

PUNE I INDIA (Dagbladet): Det står ei seks år gammel tiggerjente i gata. Hun gråter. En gategutt stjal kjeksisen fra henne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvem trøster Vidya? Hvor er foreldrene til Vidya?

Ølet er billig her. Restaurantmaten også. Turistene er svært fornøyde. Indias middelklasse også. Ahh, deilig med en spasertur etter måltidet. Kelneren var treg, men det er jo typisk inderne her. Alltid så god tid. Hva med en kaffe, og kanskje en is? Det skal være et ypperlig sted rundt hjørnet. Nei, der er de igjen. Se bare rett fram og gå videre. Da gir de seg. Etter en stund.

- Mat, mat

Vidya tripper barbeint rundt i sin røde, skitne kjole. Hun tar fart, stanser foran en voksen, klyper ham i armen, setter sine bedende øynene i ham, og lar hånden går fra magen til munnen. Fra munnen til magen. Og tilbake.

- Khana, khana, ber hun. Mat, mat.
Mannen rister henne av, og hun fortsetter tiggerdansen. Effektivt. Systematisk. Vidya er en profesjonell seks år gammel tigger. En bil parkerer foran iskremforretningen. Familien på fem trer ut. De kjøper seg hver sin store iskrem. Mmmm. Deilig i heten. Det er mørkt, men fortsatt 35 grader.

- Kan jeg få kjeksen, spør Vidya.
Ingen svarer. Familien går inn i bilen. Så ruller ett av barna ned vinduet. Han er mett. Kjeksen kommer ut. Vidya griper den, og døyver sulten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreldreløs

Hun vet bare at hun er foreldreløs. Det nærmeste hun kommer en far, er Baba. Han får rupiene hun tigger til seg. Baba er 32 år, bærer gullring, klokke og smykke, og sier mye rart. Først forteller Baba at kvinnen som sitter på fortauskanten ved siden av ham er hans søster. Så er hun plutselig hans kone. Og flesteparten av de fem barna mellom fire og tolv er hans barn. Vel, to har han adoptert fordi de lekte med hans barn i gata. Nå tigger de på vegne av ham. 10- 15 rupier får de inn daglig. Så raker de sammen papir og søppel i rennesteinen, fyrer opp og koker ris eller linser. Men Baba har ambisjoner på barnas vegne.

- Jeg håper å få satt dem på barnehjem. Jeg skal få barna til å lyve og si at de ikke har familie. Jeg håper de da vil bli utdannet. Greit at vi er analfabeter, men det samme bør ikke skje barna.
Tigging er ulovlig i India. Politiet krever stadig bestikkelser, forteller Baba, men han pleier å prate seg ut av det.

Om ikke barna klager på at de må tigge?

Kvinnen ler. Han svarer.

- De anser tigging som deres plikt. Akkurat som en ansatt som må på jobb klokka ni.

Sannheten

Vi kunne ikke forvente at han fortalte oss sannheten. At han er hallik og hun hore. At barna er løsunger han organiserer for å finansiere en annen familie han har. At bare en av ungene, Naina på fire, er hans. Men andre i gata ville fortelle.
Ei jente rekker fram hånda utenfor en park. To politimenn skriker opp, skjeller henne ut, fiker til henne, griper hver sin arm, og sleper henne av gårde. Lite å gjøre i dag for politiet. En kvinne, jentas mor, kanskje, løper etter mens hun hyler. De forsvinner inn i en bygård. Hun må nok betale.

Ingen vet hvor mange tiggerne er. Inderne ser ut som spørsmålstegn: Tiggerne? Gatebarna? De bare er her. Det er synd, selvfølgelig, men slik er det.

Jernbanestasjonen er full av dem. En unge sover på ryggen på den glohete brosteinen. Ei vakker jente på rundt 10 år suger intenst på en stor isbit mens hun river oss i skjorta: Sult, sult, gjentar hun, mens vi forsvinner i en rickshaw. Vi føler et ubehag ved selv å ha oppdaget en brå armbevegelse som gjør at de gir seg umiddelbart. Effektivt.

Sover søtt

Så søtt hun sover på fortauet. En bylt under et pledd. Mørke hårpister stikker fram. Hun ligger på siden. Vendt mot en gammel kvinne, også hun i en bylt. Vidya vender gatelivet ryggen for noen timer. Det er natt. Hun var sliten, og må ha sovnet raskt. Ved fortauskanten biter ei løsbikkje på noe plastikk. Seks bøfler står midt i gata og gjør så lite som mulig. Travle bein farer fortsatt forbi. Hennes «far» og «mor» er forsvunnet.

God natt, Vidya!

<B>EI SULTEN JENTE:</B> Flere tusen indiske barn får økonomisk hjelp av faddere i Norge. Vidya (6) er blant de som aldri vil lbi tatt opp i programmene for fjernadopsjon. Gatebarna må klare seg selv.