Men mat skal du ha

Spørsmålene melder seg etter at ei ku i Danmark døde av kugalskap. Alarmen er gått i hele Europa, og selv vi som er beskyttet bak en kontrollmur som lover særlig trygghet, føler uhyggen snike seg innpå. Er det kanskje blitt like risikabelt å sette seg til bords med en femretters som å hoppe fra Trollveggen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den danske kugalskapen kommer like etter meldingen om at en 54 år gammel mann fra Oslo døde av listeriaforgiftning. Mistanken rettet seg mot de to danske ostene Gammel Ole og Sorte Sara. Det gjorde inntrykk å se TV-bildene fra kjedebutikken som liknet vår egen på en prikk, der betjeningen plukket ostene ut av «min» kjøledisk. Inntrykket av uhygge vedvarte selv om det ikke er sikkert at det var ost som forårsaket forgiftningen. Nei, den krypende uhyggen skyldes selve muligheten for at noe dødbringende kan havne i kurven på Ica, Rimi, Rema, Prix, Kiwi eller Meny, der vi triller rundt og aner fred og absolutt ingen fare på vår daglige vei hjem etter jobb.

  • Kjøttbransjen i Danmark skriker opp om at den blodferske matvareminister Ritt Bjerregaard overreagerer når hun ber danskene kaste kotelettene inntil krisen er over. Akkurat slik kjøttbransjen i Storbritannia skrek opp da hundretusenvis av dyr gikk til brenning fordi det var fare for smitte gjennom kraftftret. Uhyggen vokste til noe nær panikk da smitte som kan utløse kugalskap hos kyr, ble identifisert som mulig årsak til den snikende nervesykdommen Creutzfeldt-Jakobs' sykdom, som rammer folk. Den danske kjøttbransjen sier at de drastiske vernetiltakene fra minister Ritt kan føre til sammenbrudd og katastrofe for dansk kjøtteksport, og for trafikken med søkklastede ferjer fulle av kjøpesterke turister som stormer i land for å plyndre Kjøttbyen. I stedet er det dødens stillhet som nå truer med å senke seg over kjølediskene.
  • I Senterpartiet sier de «hva sa vi?», og vil ha omkamp på veterinæravtalen slik at norsk mat ikke risikerer smitte fra importerte dyr og importert kjøtt uten opprinnelsesmerking. Uansett er det en vekker når kontrollører og biologer forteller oss at bakterier som tidligere var harmløse, nå er blitt resistente og livsfarlige. I USA døde den 16 måneder gamle Anna Grace Gimmestad fra Colorado av nyresvikt, hjertesvikt og blodpropp i slutten av 1996 etter å ha drukket presset eplesaft, fra produsenten Odwalla, som hun fikk fordi moren mente den var ekstra sunn. Den skyldige var den såkalte hamburgerbakterien med det uhyggelige navnet E. coli 0157: H7.
  • Det norske landbrukets doble målsetting om trygg mat fra levende bygder, står under kraftig press. Beskyttelsesordninger må avvikles som en følge av internasjonale avtaler og åpne markeder. Tine bygger ned antallet meierier fra dagens rundt 70 til morgendagens rundt 20. Det sier seg selv at dersom noe skjer i et sentralisert produksjonsanlegg, blir konsekvensene langt større enn om det hender noe i en mindre enhet. Men prisen på mat skal lenger ned, selv om vi i dag bruker stadig mindre av inntekten på mat. På 70-tallet brukte vi omtrent like mye på mat som vi gjorde på reiser og transport. Mot slutten av 90-tallet brukte vi bare halvparten av det som gikk til reiser og transport, til mat. Men seinest i går var temaet for Oddvar Stenstrøm i «Holmgang» på TV2 det fyndige forbrukeropprøret: «Hvor lenge skal vi finne oss i at maten i Norge er dobbelt så dyr som i Sverige?»
  • Det er mer enn alarmen i Danmark som kan tyde på at utviklingen av den sentraliserte og industrialiserte matproduksjonen raskt nærmer seg tåle- og risikogrensen, samtidig som det vokser fram et marked for mat med sunnhetsgaranti der matsikkerheten får sin markedspris. Forskerne har allerede sett at vi som forbrukere deler oss på kryss og tvers, og at handle- og handlingsmønstrene skiller oss i bevisste og ubevisste matmonser. Noen av de aller mest bevisste av oss hopper ikke i Trollveggen før vi vet at vi hopper med det aller beste som kan kjøpes for penger.