Men renta betyr mest

«Dagblad-familien» Karlsen/Ekrheim får nok råd til en dram i ny og ne og noen riktig gode kjøttmiddager neste år. Middelklasseparet der både mor og far er i full jobb, vil knapt merke statsbudsjettet på familieøkonomien, dersom regjeringens forslag blir fulgt opp i Stortinget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Og hvis ikke noe dramatisk skjer, som at Ap-regjeringen ikke overlever budsjetthøsten, kan Karlsen/Ekrheim planlegge hverdagen sin ut fra forslaget til statsbudsjett som finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la fram i går.
  • For sentrumspartiene, som regjeringen satser på å få til budsjettsamarbeid med, står Arbeiderpartiet nær i skattepolitikken, i viljen til å legge om momssystemet og i prioriteringen av kommunale tjenester og velferdstilbud. Det er hvordan næringslivet skal beskattes, og hvor mye penger staten totalt bør bruke, det vil stå politisk strid om de neste ukene.
  • Det som først og fremst avgjør unge familiers økonomi, er utviklingen av renta. Svært mange unge har stor boliggjeld. Hvis boligrenta går opp, betyr dette langt mer enn at familien sparer noen hundrelapper på litt billigere kjøtt og bensin og noen tiere på akevitten til fårikålen.
  • Og renta er det ikke finansministeren eller Stortinget som vedtar. I Norges Bank og i de private bankene venter nå analytikerne på hvordan statsbudsjettet til slutt blir seende ut, på hvor mye penger staten skal bruke, og hvilke forhold næringslivet får operere under.
  • Barnefamilienes hverdagsliv blir lite berørt av Schjøtt-Pedersens budsjettforslag. Noen steder vil det bli litt lettere å få barnehageplass, men plassene blir like dyre for de fleste barna. Lærerne får litt høyere lønn, men elevene får ikke bedre bøker og utstyr. Helsevesenet får mer penger, men sykepleierne vil fortsatt mangle.