Men vil ikke endre rentepolitikken

Statsminister Kjell Magne Bondevik mener at tiden ikke er moden for å endre rentedirektivet til Norges Bank.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dagens direktiv vektlegger en lav inflasjon, og ble gitt så sent som under Stoltenberg-regjeringen. Vi må vinne mer erfaring før vi eventuelt går inn og gir Norges Bank et nytt direktiv, sier Bondevik.

Statsministeren mener det ikke er noen grunn til en dramatisering av situasjonen selv om Norge i øyeblikket har en rente som ligger skyhøyt over de fleste av landene vi handler og konkurrerer med. Eksportindustrien har klart sagt fra om at dagens høye rente og kronekurs er et problem.

Investeringsavgiften

- Jeg innser at dersom renten blir for høy, kan det føre til problemer for eksportnæringene. Vi velger å se på arbeidsvilkårene for næringslivet, og se hva vi kan gjøre på andre måter. Et viktig tiltak er det vi gjør med investeringsavgiften. Fra 1. oktober forsvinner den helt, noe som vil bety en lette på 5-6 milliarder kroner for næringslivet.

- Renten har vært høy under begge dine regjeringer, både med Restad og Foss som finansministre. Kan det ha sammenheng med politikken som føres?

- Renten steg fire ganger med Stoltenberg som regjeringssjef, og vi har faktisk hatt både renteøkninger og rentereduksjoner i begge mine regjeringer. Renten er nå tilbake på det nivået da vi overtok. Det blir feil å knytte et høyt rentenivå til Bondevik I- og Bondevik II-regjeringens politikk.

Høyt nivå

- Hva skyldes da det høye rentenivået i Norge?

- Jeg velger å forholde meg til det sentralbanksjefen sier: Inntektsoppgjøret ble for dyrt. Lønnstilleggene ble høyere enn det som var forutsatt i sentralbanksjefens årstale. Derfor har vi fått en heving av renten nå.I tillegg er det generelt en høy aktivitet i norsk økonomi, og der spiller også de offentlige budsjettene inn. Noe som er en medvirkende årsak.

- Offentlig ansatte har fått spesielt høye lønnstillegg i år. Hvordan ser statsministeren på det?

- Det er viktig at det offentlige klarer konkurransen med det private næringslivet om arbeidskraften. Jeg har forståelse for at de lavtlønte fikk gode tillegg, og at en del andre grupper i offentlig sektor ble løftet opp. Det er en bevisst politikk at vi ønsker en god offentlig sektor.

Oljepengene

- Hvilken betydning har regjeringens bruk av oljepenger for det høye aktivitetsnivået og for den høye renten og sterke kronekursen?

- Vi har holdt oss innenfor handlingsregelen på 4 prosent av oljefondet, som vi mener det er forsvarlig å bruke. Denne handlingsregelen er ikke absolutt. I en periode med slakk aktivitet kan vi tillate oss å bruke mer. I en periode med høy aktivitet, kan vi bruke mindre, sier Bondevik.

Han sier at det i dagens situasjon definitivt ikke er tilrådelig å bruke mer enn 4 prosent av oljefondet, selv om det er mange gode formål som presser på. Hva 4 prosent blir neste år, er noe usikkert. Sannsynligvis blir det omkring 30 milliarder kroner, mener han.

Mindre?

Den knallsterke kronen og det synkende aksjemarkedet kan føre til at finansminister Per-Kristian Foss får noen milliarder mindre å rutte med. Bondevik sier at mer viktig for vurderingen av handlingsregelen enn de svingende kursene er oljeprisen.

Stortinget har allerede vedtatt en rekke utgiftsøkninger som binder bruken av disse midlene. Det gjelder ikke minst bortfallet av investeringsavgiften som kommer med full tyngde fra 2003, og som alene tar 5-6 milliarder kroner.

- Kan det bli aktuelt å bruke mindre enn 4 prosent av oljefondet neste år?

- Dersom det private forbruket fortsatt er så stort at det er hensiktsmessig, vil vi vurdere det. Men jeg vil ikke forutsette noe om dette nå, ut over at det definitivt ikke må tas ut mer enn det handlingsregelen gir rom for, sier statsministeren til NTB.

NTB

GLADJAZZ: Bondevik var med på notene under åpningen ac jazzfestivalen i Molde, men rentepolitikken vil han ikke røre.