Mener dette er ulovlig

Først sa Helsedirektoratet at de ikke har nødvendig kompetanse til å vurdere om rusmiddelanalysetjenesten til Foreningen Tryggere Ruspolitikk er lovlig. Så fattet de et vedtak om at tiltaket er ulovlig.

TESTES: Her analyseres en ørliten mengde pulverisert materiale med Foreningen Tryggere Ruspolitikks infrarøde spektrometer. Foto: Ina Roll Spinnangr / Foreningen Tryggere Ruspolitikk
TESTES: Her analyseres en ørliten mengde pulverisert materiale med Foreningen Tryggere Ruspolitikks infrarøde spektrometer. Foto: Ina Roll Spinnangr / Foreningen Tryggere Ruspolitikk Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De typiske brukerne av tilbudet er i aldersgruppen 25 til 35 år. De jobber kanskje som ingeniører, i offentlig sektor eller er studenter. Og de har til felles at de bruker ulovlige rusmidler.

Slik beskriver Ina Roll Spinnangr, leder av Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR), gruppen som benytter seg av foreningens rusmiddelanalysetjeneste. Hun understreker samtidig at også tunge rusbrukere kommer innom.

Tilbudet har eksistert siden februar 2021, gjennom oppsparte midler og finansiering fra private givere. Små prøver av folks rusmidler testes og analyseres for andre stoffer enn hva det er solgt som - før det destrueres.

Foreningen mener det kan bidra til å redde liv, fordi de kan forhindre at noen tar et ukjent, farlig stoff. Men for andre gang har Helsedirektoratet sagt nei til å gi dem støtte.

Først mente de at tiltaket ikke falt innenfor ordningen som rusmiddelforebyggende tiltak. Foreningen protesterte - og fikk medhold av Helse- og omsorgsdepartementet.

I det seineste avslaget argumenterer direktoratet med at tjenesten er ulovlig.

«Tiltaket vil være medvirkning til ulovlige handlinger og er dermed i seg selv også ulovlig», skriver de blant annet i vedtaket, tidligere omtalt av =Oslo og Filter Nyheter.

Direktoratets juridiske argumentasjon holder ikke mål, mener foreningen.

- Helsedirektoratet henger seg opp i disse prøvene som vi har befatning med. Vårt poeng er at de destrueres. Det stoffet brukerne eventuelt har hjemme, og som de kanskje skal bruke, har ikke vi noen befatning med, sier jurist Dagfinn Hessen Paust i foreningen, som har klaget på vedtaket.

«Har ikke nødvendig kompetanse»

Han trekker dessuten fram at Helsedirektoratet i en e-post til dem i september sa at de ikke har nødvendig kompetanse til å gjøre en endelig vurdering av tiltakets lovlighet.

«IKKE KOMPETANSE»: Denne e-posten ble sendt fra en rådgiver i Helsedirektoratet til Dagfinn Hessen Paust 5. september. Foto: Skjermdump / Outlook
«IKKE KOMPETANSE»: Denne e-posten ble sendt fra en rådgiver i Helsedirektoratet til Dagfinn Hessen Paust 5. september. Foto: Skjermdump / Outlook Vis mer

Direktoratet ba Helse- og omsorgsdepartementet om å innhente hjelp fra Justisdepartementet. Det fikk de imidlertid ikke, opplyser avdelingsdirektør Elise Husum overfor Dagbladet.

- Våre egne jurister gjorde derfor en vurdering. Vi gjør oppmerksom på at vedtaket er påklaget og at saken er til behandling hos oss.

FAGANSVARLIG: Dagfinn Hessen Paust er strafferettsadvokat og jobber som jurist i Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Foto: Pernille Sandberg / Foreningen Tryggere Ruspolitikk
FAGANSVARLIG: Dagfinn Hessen Paust er strafferettsadvokat og jobber som jurist i Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Foto: Pernille Sandberg / Foreningen Tryggere Ruspolitikk Vis mer

Svarer med samme mynt

Også staten bryter loven dersom man følger Helsedirektoratets logikk, mener han.

Hessen Paust trekker fram direktoratets SWITCH-kampanje. Der oppfordrer de kommunene til å gi rusavhengige opplæring i hvordan røyke heroin - som et skadeforebyggende tiltak.

- Hvis vår virksomhet er medvirkning til besittelse, er SWITCH-kampanjen medvirkning til bruk, som er like forbudt, påpeker juristen og fortsetter:

- Når Helsedirektoratet har innført denne kampanjen uten egen hjemmel, må det være fordi de mener forbudet ikke er til hinder for skadeforebygging. Dette er vi enige i, men det må være likhet for loven.

SNUR: Retorikkekspert Ketil Raknes mener politidirektør Benedicte Bjørnland har gjort en helomvending i måten hun snakker om granskingen av politiets bånd til den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

- Unik posisjon

- Høyesterettsdommene og Riksadvokatens føringer i fjor har gjort det straffritt for rusavhengige med bruk og besittelse til eget bruk. Det er ikke tilfellet for den typiske brukeren av deres tilbud. Er ikke det en relevant forskjell?

- Nei, for det er ikke blitt lovlig for rusavhengige å bruke narkotika selv om de slipper straff, og endringen i straffutmåling gjelder bare for brukerne, ikke eventuelle medvirkere.

Daglig leder Roll Spinnangr mener det av flere grunner er problematisk at myndighetene ikke ønsker å finansiere rusmiddelanalysetestingen.

Det handler ikke bare om at de kan bidra til å avdekke urene stoffer i omløp, understreker hun.

- Vi kommer i kontakt med en brukergruppe som sjelden er åpen med helsevesenet om at de ruser seg. Slik er vi i en unik posisjon til å bidra til tryggere bruk.

- Viktigste å forebygge

- Noen vil mene at dere tilrettelegger for at folk skal kunne begå kriminalitet?

- Det argumentet har blitt brukt mot absolutt alle skadeforebyggende tiltak som noensinne har blitt innført. Vi må bestemme oss for hva som er det egentlige målet her. Vi mener det viktigste må være å forebygge skader og dødsfall, svarer Roll Spinnangr.

DAGLIG LEDER: Ina Roll Spinnangr i Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Foto: Privat
DAGLIG LEDER: Ina Roll Spinnangr i Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Foto: Privat Vis mer

- Dere har jo ikke utstyr til å påvise alle typer stoffer. Da kan det skape en falsk trygghet?

- Vi sier aldri at noe er trygt, men sørger for å informere om risiko. Tvert imot tenker jeg det er en mye større risiko at folk ikke får vite noen ting om hva de tar, sier foreningslederen.

Hun tilføyer at de venter på et nytt utstyr som vil gjøre at de kan avdekke «det aller meste».

- Spørsmålet er om vi rekker å ta det i bruk før pengene tar slutt.

Helsedirektoratet: - Ulovlig og straffbart

Helsedirektoratet har vurdert at besittelse av de illegale midlene som ønskes testet er ulovlig etter legemiddelloven og narkotikaforskriften, sier avdelingsdirektør Elise Husum i Helsedirektoratet i et skriftlig svar til Dagbladet.

- Vi vurderer det også som sannsynlig at de som kommer med illegale midler de vil ha testet, er klar over at dette er ulovlige midler som det er straffbart å besitte. FTR er også, etter hva de selv skriver i søknaden, klar over at de som kommer med de midlene de vil ha testet, foretar seg noe som er ulovlig og straffbart.

ETTERLYSER MER FORSKNING: Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Elise Husum, mener det bør skaffes et bedre faglig grunnlag for denne typen tiltak før det finansieres med offentlige midler. Foto: Helsedirektoratet
ETTERLYSER MER FORSKNING: Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Elise Husum, mener det bør skaffes et bedre faglig grunnlag for denne typen tiltak før det finansieres med offentlige midler. Foto: Helsedirektoratet Vis mer

Hun påpeker at ordningen med rusmiddeltesting ikke er rettslig regulert, slik for eksempel tiltaket med brukerrom. I brukerromsforskriften er det gitt fritak for straff for brukerne av brukerrommet.

- At området for rusmiddeltesting ikke er regulert på samme måte som brukerrom innebærer dermed at det ikke er gitt fritak for straff ved bruk av ordninger med rusmiddeltesting som ikke er utviklet og regulert i statlig regi, forklarer Husum.

Om kampanje: Ikke sammenliknbart

Når det gjelder foreningens argument om at direktoratets SWITCH-kampanje må være ulovlig, svarer avdelingsdirektøren:

- Vi har vurdert det slik at personell verken i lavterskeltilbud/væresteder eller SWITCH ikke er i besittelse av de illegale midlene på lik linje med rusmiddelanalysetilbudet fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk. I begge disse tilfellene kommer ikke personalet i direkte kontakt med rusmiddelet.

Husum tilføyer at Helsedirektoratet vil vurdere klagen til foreningen. Dersom de lander på at det ikke er grunnlag for å endre vedtaket, sendes klagen for endelig avgjørelse i Helse- og omsorgsdepartementet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer