Ulikheten i Norge

Mener halvparten av Norges «fattige» egentlig ikke er fattige

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener verdien av offentlige ytelser må inn i beregningen av fattigdom. Ifølge SSB betyr det at fattigdommen i Norge halveres.

VIL REGNE PÅ NYTT: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier offentlige ytelser gir et helt annet bilde av fattigdommen og ulikheten i Norge. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
VIL REGNE PÅ NYTT: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier offentlige ytelser gir et helt annet bilde av fattigdommen og ulikheten i Norge. Foto: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener vi måler fattigdom og ulikhet feil. Han ønsker å ta med verdien av offentlige ytelser i regnestykket. Da blir langt færre nordmenn liggende under fattigdomsgrensa.

- Vi skal passe oss for å bedrive regneøvelser for å få folks problemer til å forsvinne på papiret. Det er dypt umoralsk. Men å inkludere verdien av offentlige ytelser i ulikhetsstatistikken vil gi et riktigere bilde av ulikheten i Norge i dag, sier han til Dagbladet.

I Norge i dag er man fattig dersom inntekten utgjør 60 prosent eller mindre av medianinntekten i landet forøvrig. Verdien av de offentlige tjenestene man mottar - som barnehage, skole, eldreomsorg eller helse - tas derimot ikke med i beregningen.

Fattigdommen halveres

Forskning fra SSB viser at fattigdommen i Norge omtrent halveres dersom man tar med offentlige ytelser i statistikken. Ulikheten i det norske samfunnet går også kraftig ned ved å føre statistikken på denne måten, bekrefter forskninga.

Ifølge Røe Isaksen - Høyres tidligere arbeids- og sosialpolitiske talsmann - er det to viktige grunner til at vi bør ta høyde for offentlige ytelser i fattigdomsstatistikken: 1) Vi får ikke det riktige bildet av hvor stor fattigdom og ulikhet Norge faktisk har. 2) Folket får ikke med seg hvor mye regjeringa gjør for å redusere forskjellene mellom Ola og Kari Nordmann.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer