BER OM AVKLARING: SV-leder Audun Lysbakken har skrevet brev til helseminister Bent Høie om fastlegers reservasjonsrett. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
BER OM AVKLARING: SV-leder Audun Lysbakken har skrevet brev til helseminister Bent Høie om fastlegers reservasjonsrett. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Mener Høie bør innrømme å ha slukt en kamel

Audun Lysbakken krever Høyre-svar om reservasjonsretten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SV-lederen sender i dag brev til helseminister Bent Høie om fastlegers rett til å reservere seg mot å henvise kvinner som ønsker abort.

Hva tenker Høie? - Jeg vil kreve svar på hva helseministeren tenker i praksis, før Stortinget behandler saken, sier Audun Lysbakken, som sitter i helse- og omsorgskomiteen.

- Mitt inntrykk av regjeringens skisse er at det slett ikke er noe kompromiss, men at det nå blir stort sett fritt fram for de som setter legens mulighet til å reservere seg foran kvinnens rett til enklest mulig å få innfridd sine rettigheter, sier Lysbakken.

Reagerer sterkt - Jeg reagerer veldig sterkt på at Bent Høie framstiller dette som noe annet enn det han var imot i fjor. Det er mye ærligere å innrømme at han har slukt en kamel.

Lysbakken mener at dette er en prinsippsak.

- Den passer derfor dårlig som en del av en hestehandel Høyre har inngått med KrF. Helseministeren roter seg inn en i ordning som kan bli grumsete og uklar, sier SV-representanten.

Ni spørsmål I sitt brev til Bent Høie, ønsker Lysbakken svar på følgende ni spørsmål:

1.    I mange kommuner er det bare ett, to eller svært få legeårsverk, vil helseministeren sette noen nedre grense for når henvisningsnekt tillates?

2.    Hvordan vil helseministeren sikre at unge kvinner som bytter fastlege ikke ender i en situasjon der foreldrene får informasjon om dette, for eksempel ved at foreldrene ser brev fra HELFO?

3.    Når en graviditet oppdages er tiden ofte knapp for å få henvisning til abort. Vil en rett til å skifte fastlege, som beskrevet i Høyres dokument, uten samtykke fra foreldre ha noen reell verdi når foreldrene uansett vil ha tilgang til informasjon om byttet?

4.    I skissen står det at kommuner kan gi reservasjonsrett dersom «det ut fra de lokale forholdene er mulig å ivareta pasientene på en god måte». Hvem og hvordan skal det vurderes hva «en god måte» er?

5.    Kommunestyret har øverste ansvar i norske kommuner. Betyr dette at reservasjonsmulighet for leger vil avhenge av hvilket politisk flertall det er i det lokale kommunestyret?

6.    På hvilken måte skal fylkesmannen føre tilsyn med at intensjonen av loven, som ser ut til å bli ganske uklar, blir fulgt?

7.    Hvilke effektive muligheter vil fylkesmannen få til å slå ned på vedtak om å akseptere henvisningsnekt som eventuelt er i strid med loven, særlig med tanke på den tidsknappheten det vil være i slike saker?

8.    Hvilke rettigheter vil kvinner som ikke får den behandling de har lovfestet rett til ha?

9.    På hvilken måte mener helseministeren det er forskjell på at en fastlege henviser til en annen lege som henviser til abort, og på det å være pålagt å henvise direkte til abort?

Sårbar situasjon Audun Lysbakken sier til Dagbladet at han synes skissen fra helseministeren virker veldig komplisert.

- Her skal alle pasienter motta et brev om at fastlegen reserverer seg og opplysningene blir tilgjengelige i HELFOs register. Når en kvinne befinner seg i et av livets mer sårbare situasjoner, kan vi ikke forvente at man husker å ha fått et sånt brev fra fastlegen sin for lang tid siden.
 

Og samtidig vite hvor man skal gå for å finne ut hvilke fastleger som ikke reserverer seg. Jeg frykter at kvinnen først vil møte fastlegens reservasjon på legekontoret, sier Lysbakken.

Feigt av regjeringen SV-lederen mener opplegget til helseministeren virker veldig tilfeldig.

- Her gjør regjeringen noe som jeg synes er feigt; den skyver de vanskelige avgjørelsene over på kommunene.
Om en får reservasjonsmulighet eller ikke, kan avhenge av hvor i landet du bor, sier Audun Lysbakken.