SER NORDOVER: Etterretningstjenesten mener Norge må være forberedt på et tydeligere kinesisk nærvær også i norske nærområder. Etterretningssjef Morten Haga Lunde mener Norge ikke kan utelukke at kinesiske marinefartøy i framtida kan komme til å patruljere i Arktis. Her kinesiske paramilitære grensevakter avbildet nord-øst i Kina. Foto: AFP / NTB Scanpix
SER NORDOVER: Etterretningstjenesten mener Norge må være forberedt på et tydeligere kinesisk nærvær også i norske nærområder. Etterretningssjef Morten Haga Lunde mener Norge ikke kan utelukke at kinesiske marinefartøy i framtida kan komme til å patruljere i Arktis. Her kinesiske paramilitære grensevakter avbildet nord-øst i Kina. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Mener Kina nærmer seg Norge: - En stigende makt

Kinas president drømmer om nye handelsruter mot vest. Etterretningstjenesten ser for seg kinesiske marinefartøy i Arktis.

Det handler om penger.

Svimlende mengder faktisk. For per i dag bruker Kina 190 milliarder dollar - rundt 1600 norske milliarder kroner - på forsvar, ifølge en rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet.

I løpet av de neste tiåra ventes kinesiske forsvarsbevilgninger å øke kraftig. Basert på veksten de siste åra, anslår den samme rapporten at Kina vil komme til å bruke 240 milliarder dollar på forsvar i 2028. Det tilsvarer rundt 2040 milliarder kroner.

En solid andel av pengene Kina har brukt på forsvar de siste åra, har imidlertid gått til den kraftige militære opprustningen i Sør-Kina-havet - langt fra Norges nærområder.

I havområdet finner man enorme energiressurser, store mengder fisk og viktige skipsruter for internasjonal handel.

Kineserne, under ledelse av president Xi Jinping, har investert enorme summer på å sikre seg tilgang og kontroll over de enorme havområder, blant annet ved å bygge ut kunstige øyer i regionen.

Et av målene er å sikre åpne handelsruter vestover.

Nå er det i ferd med å åpne seg en ny handelsrute i Norges bakgård, og norsk etterretning følger nøye med på Kinas blikk, som tilsynelatende vandrer nordover.

- De største truslene

Mandag denne uka la Etterretningstjenesten fram sin åpne vurdering av sikkerhetstrusler mot Norge i 2019. I rapporten trekkes spesielt Russland og Kina fram som de største truslene mot Norge.

2019: Etterretningssjef Morten Haga Lunde presenterte mandag E-tjenestens åpne vurdering. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
2019: Etterretningssjef Morten Haga Lunde presenterte mandag E-tjenestens åpne vurdering. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Vis mer

Spesielt legges det vekt på at begge statene har gjennomført tiltak som har gjort etterretningsoperasjonene mer målrettede, koordinerte og effektive. Norges nærhet til Arktis og Nordområdene gjør at Norge er et ettertraktet etterretningsmål, heter det i den ugraderte rapporten.

- Fokuseringen på militærmaktens utvikling, og konflikten med Vesten, fører til at Russland i større grad vender seg mot Kina for å få støtte til utbygging av infrastruktur. Det militære samarbeidet mellom Russland og Kina vokser også, heter det i rapporten, som fortsetter:

- På sikt må vi være forberedt på et tydeligere kinesisk nærvær også i nærområdene våre.

Men hva betyr det?

Etterretningssjef Morten Haga Lunde ga en delvis forklaring da han i helga uttalte at Norge ikke kan utelukke at kinesiske marinefartøy i framtida kan komme til å patruljere i Arktis for å ivareta Kinas interesser i regionen, ifølge Aftenposten.

Eksperter har pekt på at Kinas rolle som en eksportnasjon, og den medfølgende importen av råvarer til bruk i produksjon, har gjort landet avhengig av å kunne sørge for fri ferdsel langs viktige handelsruter - slik man allerede ser i Sør-Kina-havet.

- Kina viser militær interesse alle steder hvor de har stor handelstrafikk, sa orlogskaptein Thomas Slensvik til Dagbladet i fjor sommer.

Det vil også i langt større grad bli tilfellet i Arktis, mener eksperter Dagbladet har snakket med.

Drømmen om en ny silkevei

Kinas store infrastrukturinvesteringer til omverden ble introdusert i 2013 som «Den nye silkeveien» (One Belt One Road Initiative). Det er president Xi Jinpings store initiativ for internasjonalt engasjement, og skal være selve sementeringen av Kina som en sentral aktør i verdenspolitikken.

Nå står våre nærområder trolig for tur: I januar i fjor la kinesiske myndigheter for første gang fram en plan for hvordan de ser for seg Kinas rolle i Arktis skal bli. Da ble det klart at president Xi Jinpings planer om en ny silkevei også innebærer en avstikker inn i isødet. En snarvei til vesten.

I henhold til planen er det tydelig at Kina er interessert i ressursene som finnes i Arktis, deriblant olje, gass og fiske. Samtidig har kinesiske myndigheter understreket at de ønsker å utvikle slike ressurser i samarbeid med andre nasjoner og arktiske stater.

- FANTASTISK: President Donald Trump hyller sin kinesiske kollega Xi Jinping på et lukket møte for sine støttespillere. Trump er dypt imponert over at Xi kan være president på livstid. Video: CNN Vis mer

For Kina er ikke et såkalt arktisk land. Kina har ingen naturlig grense til Arktis, men omtaler seg selv som en «nær-arktisk stat». Det er anslått at godt over 80 prosent av alle ressursene som befinner seg i Arktis faller innenfor de ulike arktiske statenes eksklusive økonomiske sone. Dermed er det ikke mye ressurser til overs for «fremmede» stater å kaste seg over, uten å åpne opp for storkonflikt.

- Styrket fra 2014

For å forstå Kinas rolle i Arktis må man derfor se til Norges naboland Russland, mener historiker og Asia-forsker Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (Prio).

- Det russisk-kinesiske samarbeidet har vært meget nært i lang tid, og har vært preget av et godt forhold mellom de to landenes toppledere, sier Tønnesson til Dagbladet.

Samarbeidet går tilbake til sovjetisk tid. Men Tønnesson mener et allerede godt forhold mellom de to landene ble ytterligere styrket av sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim i 2014.

- Sanksjonene gjorde at Russland bare hadde Kina å ty til. Samtidig er det ingen tvil om at det i dag finnes et ubehag blant russerne over avhengighetsforholdet de har fått til Kina.

- Sterkere nærvær i Arktis

Nettopp derfor mener han det er lite trolig at Russland i nær framtid vil øke det militære samarbeidet betraktelig, og at Norge skal måtte vende seg til ei framtid med kinesiske militære styrker ved våre grenser.

- Men Kina kan gjerne sende marinefartøy rundt i verden, for å vise nærvær. Den kinesiske marinens hovedoppgave helt klart å holde USA og andre ute av kinesiske områder. Likevel kan man tenke seg et sterkere kinesisk nærvær i Arktis, selv om jeg mener det ikke kan måle seg med Russlands militære aktivitet i nordområdene, sier Tønnesson, før han legger til:

- Kina er en stigende makt, mens Russland er en synkende makt. Så på lengre sikt så kan det komme til å endre seg.

- Er det grunn til å frykte Kina i nordområdene?

- Der tenderer jeg til å si nei. Det er grunn til å forvente et tidvis militært nærvær, og at de vil seile i nordområdene. Men jeg mener det ikke er grunnlag for frykt. Det er en gradvis utvikling som det må være mulig å tilpasse seg, mener han.

«Blue-water navy»

Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i arktiske studier ved Universitetet i Tromsø, mener det er helt naturlig å forvente økt kinesisk nærvær også i Norges nærområder.

- Det er ikke noe spesielt kinesisk. Når en økonomi blir en av verdens største, så vil en slik økonomi søke å etablere en såkalt blue-water navy, en flåte som kan operere globalt, for å beskytte sine økonomiske interesser over hele verden, sier Bertelsen til Dagbladet.

Likevel mener han det ikke er utenkelig at Kina, i likhet med både Nato og Russland, vil ha et ønsker om å flekse militære muskler i nordområdene.

- For et par år siden seilte kinesiske krigsskip helt til Østersjøen for å holde øvelser sammen med Russland. Det er et betydelig signal til Vesten, om at «dersom dere seiler krigsskip gjennom Sør-Kina-havet, så seiler vi i Østersjøen», sier han og legger til:

- Dette er bare spekulasjoner, men når man har store Nato-øvelser i nordområdene, så kan man samtidig spørre seg om Russland og Kina kan komme til å gjennomføre felles øvelser i Barentshavet for å vise sin utilfredshet. Hva vil vi i så fall tenke om det?

- Skifte i maktforhold

Han mener det ikke er noe unikt ved Arktis som gjør at Kina kan interessere seg for å vise militær makt i området.

- Det handler heller om et skifte i maktforholdene i hele verden. Kina er i dag verdens nest største økonomi, men på et tidspunkt vil de bli verdens største. Situasjonen vi har hatt i verden de siste århundrene, hvor Vesten har vært så dominerende over så lang tid, er en historisk helt usedvanlig situasjon.

Med den økonomiske veksten i Kina vil man også se et mye større kinesisk militært avtrykk i resten av verden, mener han.

Budskapet er enkelt: Det handler om penger. Og å sikre tilgangen til pengene.