Måker i byen:

Mener konflikten må ned

Under hekkeperioden øker måkebestanden i norske kystbyer. Byene viser seg å være et trygt og godt for fuglene uten rovdyr og god tilgang på mat: – Må prøve redusere konflikten i byene, sier sjøfuglekspert.

TEST: Dagbladet er på plass i Stavanger for å teste om måkene liker croissant eller pommes frites best. Reporter: Matias Grinde. Foto: Shad Madian. Klipp: Marthe Tveter Gjønnes. Vis mer
Publisert

STAVANGER/OSLO (Dagbladet): Norske byer har vist seg å være trygt og godt for flere måkearter å hekke. Dette skaper utfordringer i byer som Stavanger og Tromsø.

Bestandene øker, de rapper mat og legger igjen avføring.

I videoen ovenfor gjennomfører Dagbladets reportert et stunt for å se hvilken mat du tryggest kan gå i gatene med, croissant eller pommes frites.

– Måker hekker i byene og bestanden har økt en del. Det skyldes at de har det bra i byene. Det er trygt og godt i byene uten predatorer, sier sjøfuglekspert Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Dagbladet.

Måkehotell

– Måker i byen er kommet for å bli, så vi må prøve å redusere konflikten, mener Lorentsen.

Han forteller videre at folk må passe på å ikke mate måkene hvor det er mye folk, men kaste mat i søpla når man er ferdig med å spise. Han nevner også å tilrettelegge hekkeplasser for måker som krykkja, fiskemåke og gråmåke.

– For krykkja kan man lage såkalte krykkjehotell i utkanten av byer og tettbebygde strøk, slik de for eksempel har gjort i Tromsø.

For fiskemåke og gråmåke må forstyrrelsene på kysten reduseres, sier sjøfugleksperten.

Hekkeperioden er verst

Ifølge Lorentsen er det i hekkeperioden konfliktnivået mellom måker og mennesker er størst. Han nevner fiskemåka i Sør-Norge og krykkja i Nord-Norge. De er forskjellige arter og byr på ulike utfordringer.

– I Nord-Norge hekker krykkja i store fuglefjell, men bestanden har hatt en 80 prosent tilbakegang de siste 30 til 40 åra. Så de har søkt tilflukt i byene, uten predatorer som havørn.

Krykkja hekker på husvegger, vindusbord, og utspring av vegger, som kan minne om sine tradisjonelle hekkeplass.

– Da blir det mye skit og avføring fra dem. I tillegg er de en sosial art så de har høyt støynivå, sier sjøfugleksperten.

Krykkja finner riktig nok maten sin på sjøen, og ikke byen.

Lært atferd

Fiskemåke og gråmåke derimot hekker på hustak. Artene har normalt hekka på kysten før. Hustak et trygge hekkeplasser, og lite utsatt for rovdyr som havørn og mink.

– På kysten blir de også forstyrret av mennesker, noe de stort sett unngår når de hekker på hustak, sier Lorentsen.

De to måkeartene finner mat sin i byene.

– Alternativt ville det blitt rotter i gatene, så de gjør jo en innsats der.

Ifølge Lorentsen har mennesker til en viss grad gjort feil ved å for eksempel mate måker bevisst. Måker lærer hvor de finner mat og vil være der i større grad.

Trua på kysten

Lorentsen påstår at menneskers påvirkning på kystområde har bidrar til at det er færre måker på kysten.

– Det er mange som går i land på holmer der måker hekker. Det er også folk som plukker eggene på kysten for å bli kvitt koloniene, sier sjøfuglekspert Lorentsen.

Han nevner krykkja, gråmåke og fiskemåke som utrydningstrua. Han sier årsaken til nedgangen er sammensatt og en kombinasjon av matmangel, forstyrrelser, predasjon, men at utfordringene varierer fra art til art.

Ifølge Store norske leksikon er predasjon når en predator spiser hele eller deler av et byttedyr, som er i live inntil predatoren angriper.

DØDSKAMP: En måkeunge kjemper for livet i fjæresteinene i Tromsø. Men hva skjer egentlig? Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Bli borte i vår levetid

Måkeekspert Morten Helberg fra Birdlife Norge, bekrefter at flere måker har trukket inn til byene og at måkebestanden på kysten er i nedgang.

– Det er en sammensatt problemstilling da det er ulike måkearter som hekker i ulike bysentrum, sier han til Dagbladet.

Ifølge Helberg er alle norske måker unntatt en art i tilbakegang.

– Klarer vi ikke snu dette kan vi miste disse artene i vår levetid, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer