- HAT OG HETS: Nettet ulmer av hat og hets i et omfang som er like ille eller verre enn før 22-juliangrepene for fire år siden, mener ekstremismeforskeren Lars Gule 
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
- HAT OG HETS: Nettet ulmer av hat og hets i et omfang som er like ille eller verre enn før 22-juliangrepene for fire år siden, mener ekstremismeforskeren Lars Gule Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Mener netthets er blitt verre etter 22. juli: - Vi ser at hatgrupper florerer

Ekstremistforsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går var det fire år siden terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet i Oslo.

Ekstremistforsker Lars Gule mener internett ulmer av hat og hets i et omfang som er like ille eller verre enn før 22. juli-angrepene. Det forteller Gule i et intervju med Klassekampen.

- 22. juli kom terroren som et referansepunkt. Likevel gir folk uttrykk for at de deler store deler av massemorderens virkelighetsoppfatning. Noen gjør det tilsynelatende sivilisert, ved å ta avstand fra volden. Andre får seg til å vise forståelse for at multikulturalismen gjorde Anders Behring Breivik så frustrert at han handlet som han gjorde, sier Gule til Klassekampen.

Han sier det ikke er forsket på dette, men ser en utvikling blant annet på sosiale medier.

- Vi ser at hatgrupper florerer, særlig på Facebook. Dette blir oppfattet som et slags fristed, der mange boltrer seg i den villfarelsen at dette skjer i et lukket rom, sier Gule til avisa.

Øyvind Strømmen som har skrevet bok om høyreekstremister på sosiale medier, mener på sin side at hatet mot AUF og Arbeiderpartiet på nett ser større ut i omfang enn det faktisk er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I Norge er ikke trusselen fra høyreekstreme spesielt stor fordi den er dårlig organisert. Disse folkene har det i kjeften, men klarer ikke engang å stille opp på en demonstrasjon, sier Øyvind Strømmen til samme avis.

- Vi rammes I går var flere nåværende og tidligere Ap-profiler samlet på Utøya. De fortalte om hva som gjorde sterkest inntrykk på dem - fire år etter.

- Vi rammes, vi reiser oss opp og går videre. Det er dette som er Norge. Dagen i dag handlet om å erkjenne at det er fire år etter, men med en undertone om at vi skal framover. Det vil vi se her om to uker når det blir leir igjen, sa Jonas Gahr Støre til Dagbladet i går.

Han la til at det som har gjort sterkest inntrykk på ham, er å møte alle dem som har mistet noen. Bombebilen i 22. juli-utstillingen gjorde ikke på langt nær like sterkt inntrykk på Ap-lederen.

- For meg er det fortsatt å møte den fortvilelsen over de som har tapt eller mistet og som opplever en byrde og en sorg fortsatt. Det er ingenting som kan måle opp mot det, sa Støre.

AUF-leder Mani Hussaini benyttet anledningen til å rette oppmerksomheten mot det nylige terrorangrepet i Tyrkia, hvor ungdommer som ville bygge opp Syrias Kobani ble utsatt for et selvmordsangrep.

- Å miste noen man er glad i er vondt uansett hvor man er. Verden vendte seg mot oss da vi ble rammet. Vi skal nå rette vår oppmerksomhet mot dem som rammes andre steder. Vår kamp er deres kamp, deres kamp er vår kamp, sa AUF-lederen.

- Fellesskap Tidligere statsminister Jens Stoltenberg fortalte:

- Det var vondt og trist å være på øya i dag, men det var fint å oppleve det fellesskapet og den nærheten en slik markering gir. Det som gjorde sterkest inntrykk, var å se minnestedet. Det er en lysning som er brukt til å lage et vakkert minnested, med alle navnene, på ett av de høyeste punktene på øya. Det var veldig fint å se, sa Stoltenberg til Dagbladet.

Johansen: De unge Ap's Raymond Johansen mente det var vanskelig å sortere inntrykkene og plukke ut én ting.

- Det var sterkt å være på Lysningen å se på navnene på minnesmerket. Og tallene bak: 15 år, 16 år, 15 år, 17 år. Så mange unge som er fratatt sin framtid. Å være der sammen med de pårørende, etterlatte og overlevende var veldig sterkt, sa Johansen.

Og det er uenighet rundt minnesmerket ved Utøya.

Lokalbefolkningen er lite begeistret for det omstridte minnesmerket på Sørbråten på landsiden ved Utøya, og har samlet inn penger til en eventuell rettssak.

Det nasjonale minnestedet for terroren 22. juli står dermed tidligst klar til femårsmarkeringen neste år, men skulle beboernes klager avvises blir det rettssak over plasseringa av minnestedet.

- Utstranda vel er forberedt på å ta saken til retten, dersom departementet velger å gå videre med et minnested på Sørbråten. Av hensyn til alle involverte parter håper vi å unngå en rettssak, og finne en løsning alle kan leve med, sa Maria Holtane-Berge, styreleder i Utstranda velforening og legger til:

- Dette minnesmerket vil gjøre det umulig for oss å kunne gå videre med livene våre.