RETT PÅ DYNGA:  I protest mot skjønnhetskravene for norske poteter, har potetbonde Olav Mjøen fra Oppdal satt opp et skilt hvor an averterer «stygge poteter». Mange av disse potetene er fortsatt fullt spiselige, selv om de ikke fyller formkravene, sier han. Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen / avisa OPP
RETT PÅ DYNGA: I protest mot skjønnhetskravene for norske poteter, har potetbonde Olav Mjøen fra Oppdal satt opp et skilt hvor an averterer «stygge poteter». Mange av disse potetene er fortsatt fullt spiselige, selv om de ikke fyller formkravene, sier han. Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen / avisa OPP Vis mer

Mener nordmenn er matkresne: Bonde Olav Mjøen må kaste ti tonn «stygge poteter»

Selv til en tredjedel av prisen, vil ikke folk ha «stygg potet».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Olav Mjøen står foran berget av uønskede poteter: Noen er for store, andre for små, for skurvete eller ikke runde nok. Og de må kastes, for til matpoteten stilles det strenge krav.

- Vi er for kresne på poteten. Jeg selger såkalt «stygg potet» til en tredjedel av prisen, men det er få som går for den, sier potetbonde Olav Mjøen til Dagbladet.

I går gjorde han opprør på forsida av lokalavisa OPP, med sitt berg av uønskede poteter. 

- Jeg har kastet meg på Facebook-aksjonen «Stygge poteter - ja takk». Vi er mange som synes det er for ille at det kastes så mye potet. Det er fullstendig unødvendig. Potetene går rett på dynga, sier Olav Mjøen til Dagbladet.

Perfekt potet En tredjedel av all mat som produseres i verden, kastes. Først ryker en del spisebar mat hos produsentene, på grunn av strenge formkrav. Men i tillegg så kaster forbrukere i Norge to tredeler av all mat: Årlig over 250 000 tonn mat som kunne vært spist. 

Når folk kommer til Mjøens gård utenfor Oppdal, vil de fleste bare ha såkalt «førsteklasses potet», altså poteten som er plettfri, rund og ligger innafor satt form og vekt.

- Av årets avling på 38 tonn, så må jeg kaste 10 tonn. Litt av den poteten er jo grønn, og kan være giftig, så den er jo ikke matpotet. Men jeg vil anslå at 80 til 90 prosent av det som kastes, er spiselig. Jeg spiser andresorteringspotet selv til langt utover vinteren, sier Mjøen til Dagbladet.

Han selger kun potet privat fra gården, og sier få velger spesialposene med poteter som er «for små» eller «stygge», som han selger til en tredjedel av prisen.

- Jeg holder på krav til størrelsen, men er nok ikke så nøye på formen som de store produsentene. De er nok enda strengere på sorteringen enn meg. Poteter uten helt perfekt mandelform, kan selges, sier Mjøen.

En tredjedel på dynga I gårsdagens OPP sier lederen for Oppdal Fjellmandel BA at en tredjedel av mandelpoteten som de leverer til pakkeriet, kastes. 500 tonn potet av totalt 1500.

- Det handler om for små, for store og defekte poteter. Noen er grønne, og har skurv. Men det som har kommet fram de siste årene, er at mye dreier seg om utseende. Det skal være skjønnhet, skjønnhet, skjønnhet, sier Øystein Riise, leder for Oppdal Fjellmandal BA, til avisa.

Facebook-gruppa «Stygge poteter -ja takk» har den siste tiden gått i strupen på produsenten Bama, for deres strenge skjønnhetskrav.

- Bamas beslutning om å skjønnhetssortere poteter er et storstilt matsløseriprosjekt, heter det i gruppa, som har over 19 000 medlemmer.

Den siste tiden har debatten om den perfekte poteten rast i avisa Nationen, som til og med har arrangert en potetfotokonkurranse. Der oppfordret de leserne til å sende inn bilder av vanlige poteter, om de holdt Bama-standarden eller ikke.

I en ny reklame hevder Bama at for deres potet, så er det det «indre som teller». Bama skylder på forbrukerne, og sier folk ikke vil kjøpe poteter som ikke er perfekte.

- Det er positivt at mange forbrukere innser at poteter har andre egenskaper enn bare utseende, sier markedsdirektør Jan Hammarstrøm i Bama til Nationen.

Av de uønskede potetene, lagerer bonde Olav Mjøen lagrer det han kan, i håp om å salg. Så spiser han litt og kaster resten.

- Storpotet bruker jeg mye til potetmos, baking eller som bakt potet. Småpotet kan jo også godt spises. De er fine til å kløyve i to og surres i panna med litt krydder. Hoi, det kastes så mye som er spisbart, sier Mjøen til Dagbladet.