Mener nordmenn er matkresne: Bonde Olav Mjøen må kaste ti tonn «stygge poteter»

Selv til en tredjedel av prisen, vil ikke folk ha «stygg potet».

RETT PÅ DYNGA:  I protest mot skjønnhetskravene for norske poteter, har potetbonde Olav Mjøen fra Oppdal satt opp et skilt hvor an averterer «stygge poteter». Mange av disse potetene er fortsatt fullt spiselige, selv om de ikke fyller formkravene, sier han. Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen / avisa OPP
RETT PÅ DYNGA: I protest mot skjønnhetskravene for norske poteter, har potetbonde Olav Mjøen fra Oppdal satt opp et skilt hvor an averterer «stygge poteter». Mange av disse potetene er fortsatt fullt spiselige, selv om de ikke fyller formkravene, sier han. Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen / avisa OPP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Olav Mjøen står foran berget av uønskede poteter: Noen er for store, andre for små, for skurvete eller ikke runde nok. Og de må kastes, for til matpoteten stilles det strenge krav.

- Vi er for kresne på poteten. Jeg selger såkalt «stygg potet» til en tredjedel av prisen, men det er få som går for den, sier potetbonde Olav Mjøen til Dagbladet.

I går gjorde han opprør på forsida av lokalavisa OPP, med sitt berg av uønskede poteter. 

- Jeg har kastet meg på Facebook-aksjonen «Stygge poteter - ja takk». Vi er mange som synes det er for ille at det kastes så mye potet. Det er fullstendig unødvendig. Potetene går rett på dynga, sier Olav Mjøen til Dagbladet.

Perfekt potet En tredjedel av all mat som produseres i verden, kastes. Først ryker en del spisebar mat hos produsentene, på grunn av strenge formkrav. Men i tillegg så kaster forbrukere i Norge to tredeler av all mat: Årlig over 250 000 tonn mat som kunne vært spist. 

Når folk kommer til Mjøens gård utenfor Oppdal, vil de fleste bare ha såkalt «førsteklasses potet», altså poteten som er plettfri, rund og ligger innafor satt form og vekt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer