SVENSKE TILSTANDER? Partiene på Stortinget er uenige om det er behov for et tydeligere fokus på samtykke i straffelovens voldtekstbestemmelse. Illustrasjonsfoto: Yupa Watchanakit / NTB scanpix
SVENSKE TILSTANDER? Partiene på Stortinget er uenige om det er behov for et tydeligere fokus på samtykke i straffelovens voldtekstbestemmelse. Illustrasjonsfoto: Yupa Watchanakit / NTB scanpixVis mer

Mener Norge har innført en samtykkelov som Sverige

Forslaget om å innføre en samtykkebestemmelse i norsk voldtekstlovgivning ble blankt avvist av regjeringspartiene før jul. Nå mener opposisjonen at de alt har vært med på å ta dette inn i norsk rettsgrunnlag.

Sverige behandler nå en samtykkelov, som forbyr sex med personer som ikke tydelig sier ja eller aktivt uttrykker et ønske om å delta.

I Norge har liknende lovforslag blitt møtt med skepsis fra regjeringspartiene.

Men nå mener SV å ha funnet ut at Norge allerede har samtykke-bestemmelsen som gjeldende praksis.

Dette skal ha blitt en del av det norske lovverket da vi i mai i fjor ratifiserte «Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner», den såkalte Istanbul-konvensjonen.

VIL HA SKJERPING: Petter Eide (SV).

Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
VIL HA SKJERPING: Petter Eide (SV). Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Her står det et helt eksplisitt og detaljert krav om samtykke. Det er et faktum at dette nå er en del av det norske rettsgrunnlaget, sier SVs justispolitiske talsperson, Petter Eide.

Hele Stortinget stilte seg bak konvensjonen som ble fremmet av regjeringen.

Også Justisdepartementet slår fast at Norge er forpliktet på dette gjennom konvensjonen.

«Bestemmelsen forplikter Norge til å kriminalisere forsettlige seksuelle handlinger uten frivillig samtykke.» skriver justisminister Sylvi Listhaug i et svarbrev til SV.

Vil ha det inn i lov

Nå mener flere opposisjonpartier at ordlyden om samtykke også bør tas inn i straffelovens voldtekstbestemmelser.

- Selv om konvensjonen også er endel av norsk lov, mener vi at politi og domstoler vil forholde seg mer tydelig og eksplisitt til teksten, hvis den står i selve lovverket. Vi vil flytte formuleringen inn i norsk lov, slik at den framstår sterkere, sier Eide, som får støtte fra Ap i spørsmålet som nå behandles i justiskomiteen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi mener dagens lovverk forbyr seksuell omgang uten samtykke. Det er en del av dagens rettstilstand gjennom Istanbul-konvensjonen , men det kan være en diskusjon om dette er tydelige nok. Vi vil derfor sammen med SV foreslå at det skal tydeliggjøres i straffeloven, sier AP-politiker og leder i justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid.

Hun understreker at forslaget ikke skal endre innholdet i gjeldende rett, men bare være en tydeliggjøring.

- Det siste er et vesentlig poeng, sier Vågslid.

Også KrF vil støtte dette.

- Per i dag er seksuell omgang uten samtykke straffbart, og straffeloven er i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Men når det nå sås tvil om hvorvidt det er straffbart eller ikke mener KrF at regjeringen bør vurdere en tydeliggjøring av straffeloven slik at det kommer klart frem at seksuell omgang uten frivillig samtykke er straffbart, sier Jorunn Gleditsch Lossius (KrF).

Støtte fra Amnesty

Amnesty er klare tilhengere av at et spesifikt samtykkekrav må inn i loven. Dette tar de sterkt til orde for i et innlegg i Dagbladet i dag.

I en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag fra Amnesty, svarer 74 prosent av kvinnene at de mener straffeloven må tydelig stadfeste at voldekt er seksuell omgang uten samtykke,

87 prosent av respondentene svarer at voldtekt er seksuell om gang uten samtykke.

STOPPER FORSLAGET: Emilie Enger Mehl (Sp) mener forslaget kan få utilsiktede virkninger. Foto: Eivind Senneset/NRK
STOPPER FORSLAGET: Emilie Enger Mehl (Sp) mener forslaget kan få utilsiktede virkninger. Foto: Eivind Senneset/NRK Vis mer

- Vi tolker funnet i denne undersøkelsen dithen at rettsoppfattelsen er at man skal ha samtykke fra begge parter før man kan gå videre med sex. Det er en positiv tilbakemelding om at vår rettsoppfatning er at skal to ha sex så skal det være samtykke. 87 prosent sier at voldtekt er seksuell om gang uten samtykke. Grunnholdningen er åpenbart i tråd med en slik samtykkebasert lov, mener John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

Hvorfor trenger vi da en slik lov?

- Det er flere grunner. En grunn er at det vil sende et signal ut i samfunnet om hva som er rett og galt. Det gir en veldig klar grense og er et viktig signal til unge gutter. Den som har gått over streken har kanskje ikke engang oppfattet det selv. Hvis loven slår fast at det det er samtykke som gjelder, vil de vite akkurat hvor streken går, mener Egenæs

- Skal det være slik at en må uttale dette med ord?

- Jeg synes i utgangspunktet det, men det vil bli opp til domstolene å utvikle dette gjennom rettspraksis. Man spør er dette OK, fordi situasjonen kan legge press på en part som kanskje ikke vil være med på det. Da kan den aktive ta ut den ventilen og få et ja eller nei, sier Egenæs som ikke mener dette vil ødelegge opplevelsen.

- Argumentet om at det tar bort romantikken og spenningen forstår jeg ikke. Det er klart man kan karikere det og si at det gjør soverommet om til en rettssal, men det er i realiteten bare å se en person i øynene og spørre, sier han.

Sp sier nei

Selv om KrF vil stemme for, ligger forslaget ikke an til å få flertall på Stortinget. Årsaken er at Senterpartiet ikke stemmer sammen med venstresiden i denne saken.

- Vi kommer ikke til å støtte forslaget fra SV og Ap. Vi mener dagens lovverk er dekkende og at det allerede er helt klart at det er forbudt å ha sex med noen som ikke har samtykket. Dette er ren symbolpolitikk. Det konkrete forslaget er også å endre ordlyden uten å endre gjeldende rett. Det er en vanskelig vei å gå inn på. Det er uforutsigbart og kan slå ut uheldig, sier Sp-politiker Emilie Enger Mehl.

- Norsk lov er god

Høyre har heller ingen planer om å snu.

- Vi er prinsipielle motstandere av dette fordi det er feil oppskrift på å løse problemet med voldtekter, sier Peter Frølich i Høyre.

- Dette er en bevegelse som startet med et forslag i Sverige. Det er feil medisin og man risikerer å kriminalisere helt tilfeldig tilfeller. Det mest alvorlige er at det flytter rettens oppmerksomhet vekk fra hva gjerningspersonen har vurdert og over på offerets vurdering, mener han.

- Men nå er vi alt tilsluttet en slik ordning gjennom Istanbul-traktaten. Hvorfor har vi gjort det, hvis dette er feil?

- Vi har en lovgivning som kriminaliserer omtrent alle tenkelige tilfeller av sex uten samtykke. Derfor står vi igjen med behovet for å markere noe symbolsk i lovverket. Det er farlig. Endrer man små ting i straffeloven, skapes det rettsuklarhet. Vi har en straffelov som fungerer godt i praksis.

Andre land ser til Norge fordi vi har en straffelov som er veldig god. Vi er blant de første landene som har kriminalisert grov uaktsom voldtekt. Det har ikke Sverige gjort. Jeg skjønner at de har behov for å gjøre noe, men deres oppskrift er feil, vår er riktig.

- Vi har forpliktet oss til å forby alle former for sex uten samtykke, men det har vi gjort alt. Men vi har vår lovtekniske løsning som fungerer godt. Vi oppfyller traktaten, sier han.