15 ÅR MED KRIG  Det er 15 år siden invasjonen av Afghanistan og starten på Nato-oppdraget. Sikkerhetssituasjonen er nå ekstremt dårlig og Taliban er på frammarsj. Et utvalg har vurdert den norske innsatsen i Afghanistan og kommer med sterk kritikk av det norske bidraget. Dette bildet viser Forsvarets spesialkommando utenfor Kabul i november 2012, da Norge fortsatt hadde kjempende ISAF-styrker i landet. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret/ Forsvaret
15 ÅR MED KRIG Det er 15 år siden invasjonen av Afghanistan og starten på Nato-oppdraget. Sikkerhetssituasjonen er nå ekstremt dårlig og Taliban er på frammarsj. Et utvalg har vurdert den norske innsatsen i Afghanistan og kommer med sterk kritikk av det norske bidraget. Dette bildet viser Forsvarets spesialkommando utenfor Kabul i november 2012, da Norge fortsatt hadde kjempende ISAF-styrker i landet. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret/ ForsvaretVis mer

Mener Norge må være med og bestemme hvordan vi skal krige: - Har overlatt styringa til USA

I dag ble granskningen av Norges innsats i Afghanistan lagt fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Afghanistan-utvalget har gransket den norske innsatsen i Afghanistan fra 2001 til 2014. Tross 15 år med internasjonale styrker, blir situasjonen i Afghanistan bare verre.

- Det sterkeste inntrykket var å komme til Kabul, den antatt sikreste byen i hele Afghanistan, og oppdage at vi måtte kjøre rundt i pansrede biler, med vester og hjelmer, sier utvalgets leder, Bjørn Tore Godal, til Dagbladet.

- Når vi samtidig vet at man i 2003 kunne spasere relativt fredelig rundt i Kabul i sivil, uten særlig oppvartning og sikkerhetsstyrker, var det en veldig sterk opplevelse for meg, sier Godal.

«Situasjonen i Afghanistan er nedslående, og Taliban er sterkere enn noen gang siden 2001», påpekte utvalget i dag. 

En god alliert Norge har nådd sitt mål om å være en god alliert for USA og Nato i Afghanistan, konkluderte Afghanistan-utvalget i dag.

Men Norge har i liten grad vært med og laget strategien for hvordan vi faktisk skulle krige i Afghanistan. 

- Vi bør være mer delaktig enn vi har vært, men «nyttig idiot», det blir feil. Vi stiller på linje med alle andre NATO-land, også de store, som i stor grad har overlatt styringa av dette til USA. Det er klart at vi aldri får noe som likner Afghanistan igjen, men det er viktig framover med økt selvbevissthet på innholdet i framtidige aksjoner, sier Godal til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bør påvirke mer «Der Norge velger å delta, både kan og bør myndighetene søke å påvirke rammene i større grad enn hva som er blitt gjort i Afghanistan», er en av lærdommene til norske myndigheter i NOU-rapporten som nå er offentliggjort.

Samtidig kommer det også fram at Norge har bidratt med lite, tross store økonomiske og menneskelige ressurser.

- Er det et mål for Norge å være mer delaktig i strategien for hvordan disse krigene skal føres, i stedet for å bare være en god alliert? Spør Dagbladet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

- Vi har jo i likhet med andre land selvfølgelig innflytelse over det, som en alliert i en koalisjon, sier ministeren til Dagbladet.

- Er det et mål for oss å ha mer innflytelse og å være mer delaktig i forming av strategi?

- Det er noe både vi og andre land jobber med hele tida, for å være sikker på at det vi gjør og det vi går inn i har en god form. Så har jo ting endret seg fra 2001 og til 2008, og det betyr også at strategien kan endre seg underveis.

Kritisk til bistand-tilnærming Norge har bidratt med store økonomiske summer, både for den militære biten, men også i bistandspotten, i håp om at Afghanistan skulle bli et bedre sted. Så har ikke skjedd.

- Utvalget er kritisk til vektleggingen av kvantitet over kvalitet i norsk bistand til Afghanistan, sier utvalgsleder Bjørn Tore Godal. Fortsetter:

- Volum ser ut til å ha blitt et mål i seg selv.

Når det gjelder den bistandsfaglige biten, har Norge brukt mer enn åtte milliarder kroner i denne perioden i Afghanistan. Lite er oppnådd, kommer det klart fram i rapporten. I tillegg mener utvalget at forvaltningen og kontrollen av norsk bistand har vært for dårlig.

- På et tidspunkt la den daværende regjeringa vekt på at vi skal yte like mye sivil bistand som militær bistand i Afghanistan og det er en litt underlig målsetting i seg selv, det ligger ingen bistandsfaglig begrunnelse bak, og det er det vi etterlyser, sier Godal til Dagbladet og fortsetter:

- Volum ble viktigere enn kvalitet.

Taliban sterkere enn noen gang Over 9000 nordmenn deltok i krigen i Afghanistan, 10 nordmenn mistet livet og situasjonen i Afghanistan er fortsatt ekstremt ustabil. Nå har Afghanistan-utvalget vurdert hva Norge kunne gjort bedre i det krigsherjede landet.

Slik starter NOU-rapporten, som utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Marie Søreide har fått utdelt i formiddag:

«Etter mange års internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående. Militante islamistgrupper har fortsatt fotfeste i deler av landet, og Taliban står sterkere enn noen gang siden 2001. Krigshandlinger undergraver grunnlaget for økonomisk og sosial utvikling, truer oppnådde resultater og svekker mulighetene for å bygge en stabil, fungerende statsmakt på demokratisk grunnlag. Politiske og sosiale endringer initiert utenfra har hatt støtte i afghanske reform-miljøer, men har møtt motstand fra konservative, religiøse og nasjonalistiske krefter samt fra forskjellige lokale makthavere».

Og fortsetter:

«I det store bildet har Norge ikke utgjort en betydelig forskjell. Handlingsrommet har satt grenser for hva Norge kunne oppnå, men det har også gitt en mulighet til å gjøre egne valg. Norge valgte særegne løsninger på flere områder, men søkte i liten grad å påvirke alliertes tilnærming», står det videre.

- Målet har vært at Afghanistan skal stå stabilt på egne bein og aldri mer bli et arnested for internasjonal terrorisme. Det er ikke noe tvil om at den bistanden som har blitt allokert til Afghanistan har vært omfattende, og jeg tar med meg det Godal peker på: At korrupsjon har vært en av de store utfordringene, sier utenriksminister Børge Brende.

Norge bidratt med lite Myndighetene i Kabul står nå i fare for å miste kontrollen i sitt eget land, og hele Helmand-provinsen kan falle i hendene på Taliban. Det er 15 år siden USA og Nato gikk inn i Afghanistan, men det har verken gitt sikkerhet, stabil økonomisk vekst eller en reduksjon i fattigdom.

Mener Norge må være med og bestemme hvordan vi skal krige: - Har overlatt styringa til USA

- En omfattende internasjonal og norsk innsats har gitt resultat på enkelte felter, på helse og utdanning, påpeker Godal, men understreker at Afghanistan fortsatt er en av verdens mest bistandsavhengige land.

Han påpeker at 70 prosent av Afghanistans finansiering kommer utenifra.

Den norske innsatsen gjorde ikke noen forskjell for hovedutviklingen i provinsen Faryab, sier utvalget. Norge hadde ansvaret for Faryab på vegne av Nato i sju år.

- Noen hundre mann i et område på størrelse med Nord-Trøndelag var et lite bidrag, ifølge den tidligere utenriksministeren.

Tre hovedmål: Norge hadde tre hovedmål med å være i Afghanistan, ifølge rapporten.

• Å vise støtte til USA og NATO i kampen mot internasjonal terror.
Konklusjon: Norge har i stor grad nådd dette målet. Norge har vært en god alliert, ifølge utvalget.

• Bidra til internasjonal terrorbekjempelse og hindre at Afghanistan ble et arnested for terror.
Konklusjon: Norge har bare delvis nådd dette målet.

•Bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati.
Konklusjon: Norge har ikke nådd dette målet.