Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

TINE-direktør foreslår årgangsmerking av ost - slik som for vin

Mener oste-merking har gått ut på dato

- Best før-merking om ost er misvisende, mener «matredder» Mette Nygård Havre - og får støtte av TINE-topper.

- MISVISENDE: Mataktivist og leder i «Spis opp maten» Mette Nygård Havre mener «Best før»-merkingen av ost er misvisende, og får støtte av TINE-topper. En av dem foreslår årgangsmerking som for vin. Foto: Christin Eide
- MISVISENDE: Mataktivist og leder i «Spis opp maten» Mette Nygård Havre mener «Best før»-merkingen av ost er misvisende, og får støtte av TINE-topper. En av dem foreslår årgangsmerking som for vin. Foto: Christin Eide Vis mer

- Best før-merking om ost er så misvisende, sier aktivist og «matredder» Mette Nygård Havre, som leder folkebevegelsen «Spis opp maten».

Slik Dagbladet før har skrevet, er ost som Norvegia og Edamer etter manges mening ikke «best før» men tvert imot «best etter» - når de har modnet i flere år.

- Noen kjøper Edamer-ost ved juletider, når butikkene selger den billig, og lar dem ligge i årevis, sier Havre.

Foreslår årgangsmerking

Mette Nygård Havre får mye av æren for at Q-meieriene i 2017 forandret «Best før» til «Best før, men ikke dårlig etter», som blant annet TINE senere kopierte men har endret til «Best før, ofte god etter».

Nå vil hun ta dette et skritt videre, og får støtte av TINE-topper.

Julien Kerob, direktør for operativ vareforsyning, mener kravet om best før-merking «bør utfordres for noen varer som blir bedre under modning» - som ost.

«Her bør det åpnes for alternativ merking, for eks «bedre etter», eller ren «årgang» merking, à la vin», skriver Kerob til Dagbladet.

Han forklarer at det med «bedre etter» er litt spøkefullt ment, for å utfordre den etablerte merkingen.

- I dag står det en absolutt dato. Om det hadde hjulpet å bare sette måneden for eksempel, det har vi vurdert, sier TINEs leder for bærekraft, Bjørn Malm, men sier at det foreløpig ikke er konkrete planer om dette.

- Misvisende

- «Best før» er på mange måter misvisende når vi snakker om denne typen ost. Man kan ende opp med å vrake et produkt som mange vil oppleve som bedre og som i hvert fall i høyeste grad er spiselig. Det er noe vi burde få gjort noe med, sier Bjørn Malm til Dagbladet.

Han mener at TINE må fokusere mer på siste del av dagens «best før, ofte god etter»-merking, og «tørre å tenke kreativt» om at man i dag kaster et produkt som er helt spiselig.

- BLIR BARE BEDRE: Norvegia er en av ostene som etter manges mening blir bedre av å lagres utover merkedatoen. Foto: Elisabeth Dalseg
- BLIR BARE BEDRE: Norvegia er en av ostene som etter manges mening blir bedre av å lagres utover merkedatoen. Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer

Malm mener folks smak avgjør om disse ostene er best før eller etter merkingen. Han bruker Norvegia-osten som eksempel på hvorfor «best før» brukes.

- Norvegia vil forandre seg om den går mye over datoen, ikke slik at den nødvendigvis blir vond men får en annen smak og konsistens, og da tror jeg produsentene er opptatt av at forbrukerne skal få det produktet de tror de kjøper.

- Tror de blir syke

- Utrolig mange kaster ost på dato, fordi de tror at de kan bli syke av den, sier Mette Nygård Havre.

Hun har ikke tall på dette, men bygger på informasjon fra 50 000 følgere på sosiale medier og foredragsreiser rundt i landet. Aina Elstad Stensgård i Østfoldforskning gir henne rett.

- Datomerking er nok en veldig viktig årsak til at folk kaster ost, sier Stensgård til Dagbladet.

- MISVISENDE: - «Best før» er på mange måter misvisende når vi snakker om denne typen ost, mener Bjørn Malm, leder for bærekraft i TINE. Foto: TINE
- MISVISENDE: - «Best før» er på mange måter misvisende når vi snakker om denne typen ost, mener Bjørn Malm, leder for bærekraft i TINE. Foto: TINE Vis mer

Ifølge Østfoldforskning oppga ti prosent av spurte forbrukere i 2018 å ha kastet ost. I tillegg kaster butikkene og serveringsbransjen ost på grunn av merkingen.

- De tør veldig sjelden å selge noe som har gått ut på dato, fordi bevisbyrden ligger på dem hvis noe skulle skje, sier Stensgård.

Vil ha tilleggsmerking

Havre tror «best før»-merkingen skyldes at Mattilsynets og EUs regler bare gir produsentene to muligheter: Å oppgi en siste forbruksdag, eller en best før-dato.

Hun etterlyser informasjon om at ostene kan langtidsmodnes og få en sterkere og etter manges mening bedre smak.

- De kan skrive det de må, men det burde være en eller annen tilleggsmerking, sier hun.

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett, mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge svinn, er ikke enig i at det er misvisende å bruke best før-merking på oster som Norvegia, Edamer og Gouda, og at disse nødvendigvis er best etter datostempelet.

- Det kommer an på øynene som ser. Jeg synes det er viktig å kommunisere at mat også er god etter best før-datoen men at den endrer karakter, sier hun.

- Produsentens vurdering

Mattilsynet svarer slik på om det er aktuelt å tillate en merking av ost hvor «best før» droppes.

«Det er et krav om at de aller fleste matvarer skal merkes med holdbarhet (unntak bla for fersk frukt og grønt, bakervarer, vin etc). Dette tydeliggjør produsenten sitt ansvar for sine produkter. Det norske regelverket er felles med EU på dette området. Avhengig av hvor lang holdbarhet produktet har, er det ulike måter det kan merkes på, enten med dato, innen utløpet av en måned/år eller innen utløpet av et årstall. Dette er i hovedsak produsentens vurdering av hvor lenge hen tar ansvar for produktet.»

- Ikke farlig

Hos osteprodusenten Synnøve Finden har de foreløpig ikke gått over fra bare «best før»-merking til «best før, ofte god etter», men kommunikasjonsdirektør Sofie Oraug-Rygh sier at de om kort tid vil gjøre det.

- Grunnen til at vi må ha en best før-merking for ost er at under perfekte lagerforhold blir den bare bedre og bedre, men vi vet ikke hva som skjer når den forsvinner ut av butikkene, sier Oraug-Rygh.

Hun sier at all slags gulost kan bli bedre av lagring.

- Vi er veldig opptatt av å øke forbrukerkunnskapen, og det skal veldig mye til før man skal kaste en gulost. Er det mugg så kan den skjæres vekk. Oster utvikler ofte hvite prikker, men det er ikke farlig, men godt, sier Oraug-Rygh til Dagbladet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media