SKANDIAMANNEN: Det svenske politiet har pekt ut Stig Engström som Olof Palmes drapsmann. Vis mer

Drapet på Olof Palme

Mener Palme-drapet er oppklart

Sveriges statsminister ble skutt og drept på åpen gate i 1986. I dag har svenskene fått svar.

Publisert
Sist oppdatert

Olof Palmes sønner fikk på forhånd svaret. Nå har også resten av verden endelig fått vite hvem etterforskerne mener skjøt og drepte Sveriges statsminister på åpen gate i Stockholm 28. februar 1986.

Klokka 09.30 kunngjorde svensk påtalemyndighet om etterforskningen av drapet på Olof Palme skal henlegges, eller om det skal reises tiltale.

- Vi har kommet så langt vi kommer i etterforskningen, og kommer ikke utenom en person. Denne personen er Stig Engström, også kalt Skandiamannen, sier etterforskningsleder Krister Petersson under pressekonferansen.

Ifølge SVT er Palme-etterforskningen en av verdens mest omfattende og dyreste drapsetterforskninger, og har kostet flere hundre millioner svenske kroner.

Flere spor og teorier har vært utredet i løpet av åra. 134 personer har tilstått å ha drept den sosialdemokratiske og tidvis kontroversielle statsministeren.

Under radaren

Engström døde i 2000, og har de siste åra vært nevnt som drapsmannkandidat. Han var blant de første vitnene på åstedet, og sto fram som det i media.

- Denne personen er død og kan ikke reises tiltale mot. Derfor legger vi herved ned etterforskningen, sier Petersson.

Etterforskningslederen utdyper at Engström lenge gikk «under radaren».

- Han har vært der, men vi vet ikke helt hva han har foretatt seg. Etter hvert forsvinner han fra etterforskningen, sier Petersson.

MORD: Mordet på statsminister Olof Palme er en av tidenes største drapsetterforskninger. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Høsten 2017 var politiets nye Palme-gruppe på plass. Etter en ny gjennomgang av materialet i saken fikk gruppa beskjed fra ledelsen om å konsentrere seg om Skandiamannen.

- Etter hvert kom det fram at han hadde våpenkunnskap. Han hadde også vært ansatt i militæret, og tilhørte - skal vi si - Palme-kritiske kretser, sier Petersson.

Palme-gruppas spaningsleder Hans Melander vektlegger at Skandiamannens bekledning, med blant annet lang jakke eller frakk og lue, stemmer overens med vitners beskrivelse av gjerningsmannen. Etter hvert så etterforskerne også at Engström sto ut blant andre personer i materialet.

- Skandiamannens opplysninger passet ikke inn i de andre vitnenes opplysninger, sier han.

Ble ikke sett

Melander trekker fram at Engström i avhør oppga å ha forsøkt å redde Palmes liv som et av de første på åstedet. Samtidig hevdet han å ha pekt ut drapsmannens fluktretning for politiet.

<strong>KONKLUDERER:</strong> Lederne for Palme-gruppa, Hans Melander og Krister Petersson, under dagens pressekonferanse.
Foto: TT/ NTB Scanpix
KONKLUDERER: Lederne for Palme-gruppa, Hans Melander og Krister Petersson, under dagens pressekonferanse. Foto: TT/ NTB Scanpix Vis mer

- Det var mange vitner på stedet, men ingen har sett noen person som likner Engström i den rollen han ga seg selv, sier etterforskeren.

Palme-gruppa antar at Engström så Palme og kona da han forlot arbeidsplassen - forsikringsselskapet Skandias lokaler, som lå i nærheten av åstedet. Selv har han sagt at han ikke la merke til dem.

Etter drapet oppførte han seg også merkelig, mener etterforskningsleder Petersson. I stedet for å pakke eller forberede seg på skiferien han skulle på, ville han ha opplysninger fra sin arbeidsgiver om når han stemplet ut fra Skandia-kontoret.

Kvelden Palme ble skutt, hadde han vært på jobb til seint på kveld, nettopp på grunn av denne ferien han og kona skulle på.

Petersson sier at politiet ikke har klare opplysninger som «legger et våpen i hånda» på Engström kvelden 28. februar 1986. Samtidig mistenker politiet at han hadde et våpen.

<strong>ÅSTEDET:</strong> Svenskene la ned blomster på stedet hvor Palme ble skutt og drept. Foto: Anders Holmström /TT / AP / NTB Scanpix
ÅSTEDET: Svenskene la ned blomster på stedet hvor Palme ble skutt og drept. Foto: Anders Holmström /TT / AP / NTB Scanpix Vis mer

Petersson mener at Skandiamannen ikke ville sluppet så lett for 34 år siden dersom den nye Palme-gruppa da var virksom.

- Vi ville anholdt ham, sier etterforskningslederen.

Han mener dette ville gitt politiet anledning til å undersøke Engström nærmere; blant annet ville dette gitt dem tilgang på boligen hans.

De siste timene

Sveriges statsminister Olof Palme hadde kommet hjem etter en tilsynelatende vanlig arbeidsdag. Han hadde ikke med seg livvakter, han hadde sagt at han ikke behøvde dem mer den dagen.

Etter en middag med kona Lisbeth, drar paret til Grand kino, hvor de møtte sønnen Mårten og hans forlovede. Kinobesøket var ikke planlagt.

Etter filmen, rundt klokka 23.15, gikk parene hver sin vei.

Statsministeren og kona gikk sørover mot sentrum. Da de passerte Tunnelgatan, kom en mann opp bak statsministeren og skjøt ham på 10-30 centimeters avstand i ryggen.

Skuddet drepte Palme momentant, og han falt sammen på fortauet. Gjerningsmannen avfyrte enda et skudd som sneide Lisbeth Palmes rygg.

Deretter løp gjerningsmannen inn Tunnelgatan, forbi noen brakker som sto der og videre opp trappa til Malmskillnadsgatan.

Gjerningsmannen forsvant.

Villspor

På tross av en enormt omfattende etterforskning klarte ikke politiet å avdekke hvem som sto bak, og saken er et stort nasjonalt traume for svenskene.

Tvert imot huskes politiet for de mange villsporene, særlig i etterforskningens tidlige fase. Blant annet ble over 20 kurdere brakt inn til avhør, den sørafrikanske etterretningen var på et tidspunkt mistenkt, og en navngitt mann med bånd til både narkokriminalitet og Sovjetunionen har de seinere åra vært et tilbakevendende tema.

<strong>MÅTTE GÅ:</strong> Lenspolitisjef i Stockholm Hans Holmér med to Magnum-revolvere liknende drapsvåpenet. Holmér måtte gå av i 1987 etter massiv kritikk mot etterforskningen av drapet året før. Foto: Lars Hedberg / NTB Scanpix
MÅTTE GÅ: Lenspolitisjef i Stockholm Hans Holmér med to Magnum-revolvere liknende drapsvåpenet. Holmér måtte gå av i 1987 etter massiv kritikk mot etterforskningen av drapet året før. Foto: Lars Hedberg / NTB Scanpix Vis mer

I juni 1988 ble det avslørt at foreleggeren Ebbe Carlsson drev privat etterforskning av drapet, som førte til at justisminister Anna-Greta Leijon måtte gå av.

Carlsson hadde fått til gang på hemmelige dokumenter og justisministerens godkjennelse til å etterforske saken privat.

Også lenspolitisjef Hans Holmér måtte gå av etter ett år. Han hadde brukt store ressurser på å granske den militante kurdiske organisasjonen Partîya Karkeren Kurdîstan (PKK).

De mistenkte

Rusmisbrukeren Christer Pettersson ble i 1989 dømt i tingsrätten, men frikjent av ankedomstolen hovrätten seinere samme år. Han nektet skyld.

Lisbet Palme var imidlertid i ikke i tvil om hvem som skjøt på Sveavägen denne seine fredagskvelden. I en konfrontasjon høsten 1988 - nærmere tre år etter drapet - pekte hun ut Pettersson.

<strong>DØMT OG FRIKJENT:</strong> Rusmisbrukeren Christer Pettersson ble i 1989 dømt, så frikjent, for drapet. Foto: Anders Holmström / TT / Reuters / NTB Scanpix
DØMT OG FRIKJENT: Rusmisbrukeren Christer Pettersson ble i 1989 dømt, så frikjent, for drapet. Foto: Anders Holmström / TT / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Han ble som nevnt frikjent, og levde videre i 15 år som fri mann før han døde høsten 2004. Men ikke før han rakk å uttale seg på en måte som kan tolkes som en tilståelse av drapet. Påtalemakten prøvde å dra ham for retten igjen i 1997 - men hadde ikke tilstrekkelig med bevis.

Lisbet Palme døde i 2018. Hun endret aldri sin oppfatning om at Pettersson var riktig gjerningsmann.

Spekulasjonene rundt hvem som drepte Palme fikk fart på seg i 2018, da det svenske magasinet Filter navnga den såkalte Skandiamannen - Stig Engström - som drapsmannen.

Engström var et av de første vitnene som meldte seg for politiet etter drapet. Han var sterk politisk motstander av Palme, og Filter avslørte at han, i skjul for sine nærmeste, konkurrerte i pistolskyting.

Det kom også fram at Skandiamannens nære venn og nabo, en våpensamler og tidligere fallskjermjeger, i sin samling hadde Magnum-revolvere av samme type som ble brukt under Palme-drapet.

Våpenet

Mandag denne uka kom Aftonbladet med oppsiktsvekkende nyheter: Forfatter, redaktør og politiker Daniel Suhonen sa til avisa at etterforskningsledelsen har funnet drapsvåpenet.

Han viste til kilder «dypt inne» i etterforskningen.

Under dagens pressekonferanse fortalte Hans Melander, Palme-gruppas spaningssjef, at de to kulene på åstedet var av samme kaliber, men ikke kan spores tilbake til samme våpen, blant annet fordi de var veldig deformerte.

Den britiske avisa The Guardian skrev samme dag at etterforskere fra Palme-gruppa i mars møtte sørafrikansk etterretning i hovedstaden Pretoria i mars, og tok med seg en bunke saksdokumenter hjem til Sverige.

Som statsminister var Olof Palme en iherdig og uttalt motstander av raseskillepolitikken i Sør-Afrika (apartheid), og kan ha blitt oppfattet som en trussel mot landets interesser - i den grad at et drapslag ble sendt til Sverige for å likvidere ham.

Spaningssjef Melander sier Sør-Afrika-sporet var interessant, men:

- Det kom ikke fram noe spesifikt, konkluderer han.

Sjefetterforsker Krister Petersson har tidligere varslet at de mener at de har funnet ut hvem som sto bak drapet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer