Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Medisinprofessor om Stortingets smitteverntitak:

Mener pleksi­glassene er satt feil vei

Stortingets pleksiglass til en kvart million begrenser ikke smitten der den faktisk skjer, sier medisinprofessor.

TETT: Representantene som deler pult er skilt med pleksiglass, men der mest smitte skjer - framover - er det helt åpent. Bildet er fra Stortingets behandling av bioteknologiloven. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TETT: Representantene som deler pult er skilt med pleksiglass, men der mest smitte skjer - framover - er det helt åpent. Bildet er fra Stortingets behandling av bioteknologiloven. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Samtlige 169 representanter var til stede da Stortinget forrige uke vedtok liberaliseringer i bioteknologiloven.

For å ivareta smittevernreglene hadde Stortinget installert pleksiglass mellom plassene til den nette sum av 225 000 kroner.

Men professor i medisin Bjørg Marit Andersen mener glassene i liten grad beskytter mot coronasmitte.

ALARMIST: Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen er sterkt kritisk til myndighetenes corona-strategi. Her forteller hun hvorfor fra sitt eksil i hjembygda Lom. Reporter: Trym Mogen. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Skjermene beskytter nok noe mot sidene, men ikke i front. Hvis det sitter en person smittet med coronavirus i salen, vil mesteparten av smitten skje framover fra der vedkommende sitter, sier Andersen til Dagbladet.

- Burde stengt av seter

Skulle man beskyttet representantene burde det rett og slett ikke vært full sal, ifølge professoren.

- Egentlig burde det være stengt for annethvert sete og annenhver rad som på kino, teater og fly. Men dette er vel faste seter så her må vel nasjonalforsamlingen løse problemet på andre måter - for eksempel delta via internett, sier Andersen.

Under coronakrisen har Stortinget vært 87 representanter i salen til votering, det minst tillatte ifølge Grunnloven. Men da KrF annonserte at de ville stille med full stortingsgruppe under voteringene om bioteknologiloven tvang de fram at de andre gruppene også måtte stille fulltallige.

Det er meningen at pleksiglassene også kan være i bruk ved seinere anledninger, hvis det skulle være nødvendig.

Begrenset effekt

Men pleksiglassene har altså sine svakheter, bekrefter seniorrådgiver Mette Fagernes ved Folkehelseinstituttet:

- Jo tettere du sitter en annen person desto større vil risikoen for dråpesmitte være. Spesielt gjelder dette når man sitter tett ansikt til ansikt. Glassene vil derfor redusere risiko for dråpesmitte mellom personene som deler sete, men de vil ikke redusere risiko for smitte til de andre i nærheten, skriver Fagernes.

Stortingspresident Tone W. Trøen sier at representantene sitter tett på hverandre i relativt kort tid og at de samlede smitteverntiltakene - inkludert pleksiglassene mot sidemannen - er tilstrekkelig.

- Det er større avstand til representantene som sitter foran eller bak, derfor er det ikke satt inn pleksiglass foran eller bak representantenes plasser, sier Trøen, som understreker at det er særlig i en situasjon med full sal der pleksiglassene er vurdert som et viktig tiltak.

- Relevant tiltak

- Stortingets bedriftshelsetjeneste har vurdert pleksiglass mellom dem som sitter tettest i toseter i stortingssalen som et godt smitteverntiltak, og faglige vurderinger fra FHI viser at dette er et relevant tiltak. Det reduserer muligheten for direkte kontakt og eksponering for smitte når man sitter nær hverandre, sier Trøen.

Selv om ekspertene skulle sett at pleksiglassene var foran setene og ikke bare mellom, så er det viktigste at man holder god avstand og blir hjemme hvis man føler seg syk eller har symptomer, understreker professor Andersen.

- Nå gjelder det å ikke slippe opp på smitteverntiltakene. Det er bedre å være hjemme en gang for mye enn en gang for lite, hvis man føler seg syk eller har symptomer. Det er viktig å holde på de gode rutinene, så vi holder viruset i sjakk til det brenner ut i befolkningen, sier professoren.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!