Massevisitasjoner i Oslo:

Mener politiet bryter loven

På sentrale knutepunkter i hovedstaden undersøkte politiet nesten 2000 personer. Metoden får slakt av advokat-topp.

750 SJEKKET: På Nationaltheatret T-banestasjon visiterte politiet 31. oktober 750 personer på jakt etter våpen. Foto: Tore Sinding Bekkedal
750 SJEKKET: På Nationaltheatret T-banestasjon visiterte politiet 31. oktober 750 personer på jakt etter våpen. Foto: Tore Sinding Bekkedal Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den siste tida har Oslo-politiet i tre store operasjoner massevisitert til sammen nesten 2000 personer på jakt etter våpen, alle gangene på en sentral T-banestasjon i sentrum.

Framgangsmåten får Marius Dietrichson, leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen, til å reagere kraftig.

- Ordlyden i loven innebærer at massevisitasjoner av flere eller alle som er på et sted, ikke er lov. Det man her gjør, rammer bevegelsesfriheten, sier Dietrichson til Dagbladet.

Politiet forsvarer handlemåten, og mener loven gir dem hjemmel til slike virkemidler, for å bekjempe våpenkriminalitet i Oslo sentrum; flere alvorlige knivepisoder har nylig funnet sted i hovedstaden.

- Vi vil forhindre at det vi kaller utelivsvolden, utarter med hyppig bruk av våpen, sier politiinspektør Tore Soldal, leder for enhet sentrum i Oslo politidistrikt, til Dagbladet.

Han opplyser videre at politiet har fått mange positive tilbakemeldinger fra dem som blir visitert.

- De aller fleste setter pris på at politiet gjennomfører slike tiltak for å trygge befolkningen, sier han.

  • Se hele politiets imøtegåelse av kritikken lenger nede i artikkelen

- Fryktelig ubehagelig

Klokka 22.06 lørdag 30. oktober stoppet Tore Sinding Bekkedal (33) opp. Han var på vei hjem fra fest og skulle gå ut av Nationaltheatret T-banestasjon, men nølte.

MANGE EPISODER: En rekke knivepisoder har funnet sted i Oslo sentrum det siste året. Her fra 26. september, da en mann ble skadd. Foto: Alexander Vestrum / NTB
MANGE EPISODER: En rekke knivepisoder har funnet sted i Oslo sentrum det siste året. Her fra 26. september, da en mann ble skadd. Foto: Alexander Vestrum / NTB Vis mer

Foran utgangen sto en rekke uniformerte polititjenestepersoner og massevisiterte tilsynelatende tilfeldige personer. På én time visiterte Oslo-politiet 750 personer med mål om å avdekke våpen.

Politiet beslagla én kniv, skriver de selv på Twitter. I tillegg avdekket visitasjonen ei softgun-hagle på en utkledd person, ifølge Avisa Oslo - dette var under halloween.

- Jeg syntes det var fryktelig ubehagelig å se på, sier Bekkedal til Dagbladet.

Da han så det forholdsvis store politioppbudet og hvordan det i praksis fungerte som en flaskehals ut av T-banestasjonen, ble han først bekymret.

- Jeg trodde jo at det hadde skjedd noe, men da de begynte å ransake folk, tenkte jeg: «Hva er dette for noe?», sier Bekkedal.

- Var en stikkprøvekontroll

33-åringen ble ikke selv stoppet av politiet, men ble vitne til hvordan politiet brukte metalldetektorer på andre personer, og hvordan de gikk gjennom sekker og vesker.

- Det virket på meg som om de gikk etter yngre personer, rundt myndighetsalder, sier Bekkedal.

En av Avisa Oslos tipsere har inntrykk av at politiet stoppet samtlige reisende.

Etter å ha passert polititjenestepersonene gikk Bekkedal bort til en patruljebil og det han tror var politiets innsatsleder på stedet. Han er engasjert i debatten om rusreform, og spurte hvilken hjemmel, altså juridisk grunnlag, politiet hadde for å gjennomføre slike visitasjoner.

KNIVSTIKKING: En person er sendt til sykehus etter knivstikking på Oslo S. Video fra 1. november. Reporter: Stian With Vis mer

- De fortalte at de søkte etter våpen, og at dette var en stikkprøvekontroll. Da spurte jeg hva de ville foreta seg hvis de fant noe annet, for eksempel narkotika. Da svarte vedkommende at det ikke var noe de lette etter, men at hvis de fant store mengder for salg, ville de ta affære, sier 33-åringen.

Følte seg utrygg

Han er kritisk til politiets framgangsmåte, og setter spørsmålstegn ved forholdsmessigheten i metoden.

- Jeg har aldri følt på en utrygghet rundt knivstikkinger i Oslo, men jeg følte meg definitivt utrygg da jeg var på vei hjem fra byen og ble møtt av så mange politibetjenter som visiterte folk og ransaket sekkene og veskene deres, sier Bekkedal.

Uka etter, fredag 05. november, gjentok Oslo-politiet samme manøver - denne gang på Jernbanetorget.

I alt 945 personer ble kontrollert av politiet denne kvelden, opplyser de selv. NRK, som fulgte aksjonen, rapporterer at alle som kom ut av stasjonen, ble stoppet.

Politiet beslagla seks kniver. Av disse viste tre seg å være lovlige, mens bærerne av de resterende tre ble anmeldt, ifølge NRK. To personer ble også bøtelagt for å være i besittelse av narkotika.

Øvelsen ble gjentatt på samme stasjon fredagen etter. Denne gang ble 256 personer sjekket, med to kniver, et balltre og mindre mengder marihuana som utbytte.

- Ikke lov

Marius Dietrichson i Advokatforeningens forsvarergruppe mener de nylige massevisitasjonene i Oslo sentrum er uttrykk for at «borgerrettighetene er på vikende front».

- Personer som tar T-banen til sentrum for å møte kjæreste eller ektefelle, eller gå på jobb, blir gjenstand for ransaking fra politiets side, uten noen som helst grunn, og uten tanke på strafferettslig forfølging; finner politiet noe, vil de jo forfølge dem som blir visitert. Dette er ikke lov, sier Dietrichson, og fortsetter:

SLAKTER PRAKSISEN: Marius Dietrichson, leder av Advokatforeningens forsvarergruppe, mener politiet begår ulovligheter ved å foreta slike massevisitasjoner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
SLAKTER PRAKSISEN: Marius Dietrichson, leder av Advokatforeningens forsvarergruppe, mener politiet begår ulovligheter ved å foreta slike massevisitasjoner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

- Hadde det vært slik, hadde det ikke vært noe igjen av våre grunnleggende borgerrettigheter. Enhver lovlydig borger skal fritt kunne bevege seg i vårt samfunn uten frykt for å bli stoppet og ransaket av politiet - eller visitert, som de kaller det her. Skal man bli gjenstand for slik kontroll, må det være en grunn - politiet kan ikke gjøre dette etter eget forgodtbefinnende.

Dietrichson minner om ordlyden i politilovens paragraf 7a, som gir hjemmel for visitering for å finne våpen (se lovteksten i egen faktaboks).

- Bestemmelsen politiet viser til, har som grunnvilkår at politiet på stedet kan visitere en person på et offentlig sted når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av et våpen, sier advokaten - med tydelig utheving - og fortsetter:

- I dette ligger to ting: For det første må formålet med undersøkelsen være å avdekke om personen bærer våpen. Andre formål ved undersøkelsen, som f.eks. søk etter narkotika, kan ikke gjøres med hjemmel i denne bestemmelsen, sier han.

- For det andre må det foreligge ytre konstaterbare og etterprøvbare opplysninger som kan tyde på at vedkommende bærer våpen. Sannsynlighetsovervekt kreves ikke, men kravet til grunn til å undersøke gjelder for hver person som skal visiteres.

Advarer mot bruk

- Nå er jo ordlyden i loven ganske knapp, og kan gi rom for tolkning?

- Stortinget har bestemt at to vilkår skal være til stede for at visitasjon skal finne sted, det første er: «(...) når det er grunn til å undersøke (...)», det siste er «(...) på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted (...)», sier Dietrichson, og understreker at det i lovteksten står «og» og ikke «eller» mellom de to vilkårene.

- Det kan virke som politiet bare har forholdt seg til siste krav, som er feil. Praksisen må opphøre umiddelbart, konstaterer han.

Uansett hvordan politiet vurderer hva lovbestemmelsen hjemler eller ikke, advarer Dietrichson mot politiets framferd her.

DRAMATISK: Oslo-politiet mener den dramatisk biljakten langs en gangsti i Oslo var forsvarlig. Video: Politiet / Dagbladet Vis mer

- Når alle som ankommer Nationaltheatret blir stanset og kontrollert, og man bare finner én kniv og en softgun, som man kan kjøpe til karneval: Er det verdt det når man vet belastningen dette medfører? spør han og fortsetter:

- Vi har lovlydige mennesker som utøver sin grunnleggende menneskerett å bevege seg fritt i samfunnet. Så blir de stanset av uniformert tvangsmyndighet - det er svært belastende å bli ransaket på åpen gate på denne måten. Og det er enkelte minoriteter som nok opplever seg behandlet hardere av ordensmyndigheten, fordi de opplever seg oftere stanset og kontrollert enn andre. At man da i tillegg, uten grunn, stanses og ransakes, er med god grunn egnet til å oppleves som svært krenkende og belastende.

- Ikke holdbart

- Politiet vil argumentere at de på denne måten bekjemper alvorlig kriminalitet.

- Hvem er ikke enig i at kriminalitet skal bekjempes? Men svaret er ikke totalitære virkemidler. Et grunnprinsipp hos oss er at om stanser politiet deg, har de grunn til det. Skal de opp i lommer og vesker, skal de ha en grunn. Tar de rett og slett bare en bydel og sjekker alle, er det ikke holdbart. Hva blir det neste? sier Dietrichson og fortsetter:

- Politiet har gjennom 7a fått anledning til å gripe inn mot personer hvis de har grunn til å mene det. Den hjemmelen har de strukket for langt når de har trukket nettet over en hel bydel, ved å stoppe alle. Befolkningen finner dette belastende, og spesielt minoriteter.

Advokaten understreker:

- Den forferdelige episoden på Bislett ville ikke blitt stanset av kontroller som dette. Det er ikke slike hendelser politiet tenker på ved massevisitasjoner, det er gjengkriminalitet.

- Må være forsiktige

Katrine Holter, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, med doktorgrad i strafferett, viser til at politiloven § 7a gir hjemmel for stikkprøve-visitasjoner for å undersøke om noen er i besittelse av våpen, hvis politimesteren eller den hun bemyndiger bestemmer det. Formålet må være å forhindre alvorlige straffbare handlinger på steder hvor slike handlinger erfaringsmessig finner sted.

- Dersom de ikke visiterer alle, men bruker skjønn i utvelgelsen, må utvelgelsen være saklig. De må for eksempel være forsiktige med å plukke ut folk basert på hvordan de ser ut, sier Holter til Dagbladet, og fortsetter:

- MENNESKERETTIGHETSSPØRSMÅL: Det er et litt uavklart spørsmål hvordan den norske bestemmelsen og massevisitasjonene står seg mot menneskerettighetene, opplyser strafferettforsker Katrine Holter. Foto: Politihøgskolen
- MENNESKERETTIGHETSSPØRSMÅL: Det er et litt uavklart spørsmål hvordan den norske bestemmelsen og massevisitasjonene står seg mot menneskerettighetene, opplyser strafferettforsker Katrine Holter. Foto: Politihøgskolen Vis mer

- Politiet bør kunne sette ord på hvilke kriterier de bruker for å plukke ut folk til slike stikkprøver.

Strafferettsforskeren er av den oppfatning at det i de aktuelle tilfellene neppe var påkrevd med skriftlig begrunnelse for hver enkelt visitasjon. Det er det generelle vedtaket som må begrunnes.

- Det er likevel et litt uavklart spørsmål hvordan den norske bestemmelsen og massevisitasjonene står seg mot menneskerettighetene. Her er det en balansegang mellom flere hensyn, sier Holter og forklarer:

«Å finne den riktige balansen her er ikke helt enkelt.» Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen

- Effektivitetshensyn og hensynet til samfunnsbeskyttelse taler for at politiet må kunne håndheve forbudet mot å bære våpen uten aktverdig grunn på offentlig sted. Men dette må veies mot personvernhensynet.

Felt i EMD

I 2010 ble Storbritannia felt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) for å ha visitert to tilfeldige personer på bakgrunn av en omstridt britisk antiterrorlov. Årsaken var at loven under gitte omstendigheter ga politiet anledning til å stoppe og visitere vilkårlige personer på offentlig sted, for å avdekke gjenstander som kunne brukes i terrorhandlinger.

Loven stilte ingen krav om konkret mistanke mot den visiterte, og ble blant annet brukt i London under lovlige demonstrasjoner, ifølge jussnettstedet Uhuru.

- Et problem var at den britiske loven ikke ga tilstrekkelige begrensninger for når dette kunne besluttes, forklarer Holter.

Hun mener den norske politilovens 7a har «flere knagger» enn britenes såkalte Terrorism Act, men at den ideelt sett likevel burde gått lenger i å klargjøre de rettslige rammene.

- EMD uttrykte bekymring for at den enkelte visitasjon ble avgjort basert på polititjenestepersoners «hunch» eller profesjonelle intuisjon, sier strafferettsforskeren.

- Ikke uproblematisk

- Den norske bestemmelsen må brukes med årvåkenhet om menneskerettighetene. Det er viktig at utvelgelseskriteriene utformes på en måte som ikke stigmatiserer den som plukkes ut, eller enkelte grupper, sier Holter og fortsetter:

- Samtidig er det ikke uproblematisk å visitere personer som nokså åpenbart ikke vil bære våpen. Å finne den riktige balansen her er ikke helt enkelt.

Holter legger til at det dessuten ville vært problematisk om denne typen massevisitasjoner ble utført ofte og på et stort område. Det ville undergravd hovedregelen om at det kreves skjellig grunn til mistanke om at personen har gjort noe straffbart for å søke gjennom noens vesker og klær.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer