Birgitte Tengs-drapet:

Mener politimann kan ha overført DNA-sporet

Politiet mener et DNA-funn på Birgitte Tengs knytter den drapssiktede mannen til handlingen. Forsvareren hans har en annen teori.

DREPT: Birgitte Tengs ble drept i 1995. En mann i 50-åra er siktet for å ha drept henne. Foto: Vge studio / NTB
DREPT: Birgitte Tengs ble drept i 1995. En mann i 50-åra er siktet for å ha drept henne. Foto: Vge studio / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Torsdag ble en mann i 50-åra framstilt for forlenget fengsling i Sør-Rogaland tingrett. Han er siktet for å ha drept Birgitte Tengs i 1995.

På torsdagens fengslingsmøte argumenterte politiadvokat Sondre Johannessen Hauge at DNA fra en liten blodflekk som ble funnet på strømpebuksa til Tengs, knyttet den siktede mannen til drapet.

Det er ikke forsvareren til den siktede enig i.

Han mener at man må finne ut av om DNA-et eller blodflekken kan ha havnet på strømpebuksa på andre måter.

Den siktede nekter for enhver tilknytning til drapet, og ba i fengslingsmøtet om å bli løslatt. Han var ikke selv til stede på møtet.

DNA fra flere

- Det er funnet DNA fra flere andre personer på Tengs, sa forsvarer Stian Kristensen på fengslingsmøtet.

Han trekker blant annet fram at det er funnet hårstrå på Tengs fra flere av politifolkene som etterforsket saken.

ÅSTEDET: Her ble Birgitte Tengs funnet drept i 1995. Reporter: Ralf Lofstad. Video: Kristian Ridder-Nielsen. Vis mer

I tillegg er det funnet flere andre DNA-profiler på Tengs, blant annet i trusa hennes.

Blodflekken på strømpebuksa er ikke stor nok til at politiet har en fullverdig DNA-profil, men de har en profil som peker mot familien til mannen som nå er siktet. Politiet har i tillegg funnet en mutasjon i en genetisk markør i blodflekken. De har funnet samme mutasjon hos siktede, men ikke hos familiemedlemmene hans.

Avhørte siktede før drapet

Kristensen stiller seg blant annet spørsmål om DNA-et kan ha blitt overført fra en politimann som avhørte den siktede mannen om en annen sak seks uker før drapet.

Politimannen var også blant de første som ankom stedet hvor Tengs ble drept.

- Han snudde Birgitte og foretok kroppsmålinger, og han oppholdt seg på åstedet, sa Kristensen.

EN VERKEBYLL: Dette tenker lokalsamfunnet om mannen som er siktet for å ha drept Birigitte Tengs. Reportere: Ralf Lofstad og Marte Klausen. Video: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

- Poenget mitt er at med den kunnskapen vi har, og ikke har, om hvordan DNA kan smitte over fra en person til annen, kan man ikke utelukke at det kan ha skjedd, sa han.

Han understreker at det såkalte y-kromosomet er funnet mange år etter at Tengs ble drept.

- Når vi har funnet et y-kromosom etter 25 år, så kan man ikke utelukke at dette kromosomet kan ha overlevd på politimannen i seks uker, sa Kristensen.

- Jeg stiller bare spørsmålet, sier han.

Kartla familie

Politiet begjærte den siktede mannen fengslet i 12 nye uker, fordi de mener at mistanken mot ham er betydelig styrket.

Årsaken til dette er at det er gjort et nytt funn i analysen av DNA-et i blodflekken.

Blodflekken ble sendt til analyse på et laboratorium i Innsbruck i Østerrike i 2019. Der har de jobbet møysommelig med å korte ned lista over potensielle matcher. To år etter at arbeidet startet, pågrep politiet mannen som nå står siktet for drapet. Da hadde de en familiematch, og mente at blodet stammet fra et mannlig medlem av den siktedes familie.

EINSTØING: Mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen beskrives som en som holdt seg mye for seg selv. Video: Anton Lier. Reporter: Ralf Lofstad. Vis mer

Nå, ukevis etter at de pågrep mannen i 50 åra, har de snevret inn ytterligere. Nå mener ikke politiet bare at det er en match familiemedlem, de mener at det er ham. Årsaken er mutasjonen som er funnet i en av de genetiske markørene i blodflekken. Den siktede mannen har mutasjonen. Det har ingen av familiemedlemmene hans.

- Ikke identiske markører

Ifølge VG har politiet kartlagt alle de mannlige medlemmene av slekta helt tilbake til tipp tipp tipp-oldefaren hans, som bodde i Hedmark rundt 1750. De skal også ha tatt DNA-prøver av alle hans mannlige, nålevende slektninger. Ingen av dem har den aktuelle mutasjonen, ifølge politiet.

- Politiet har tidligere argumentert overfor retten med at alle treff på en ny DNA-profil vil gjelde en farsslekt, med mindre det har forekommet sjeldne mutasjoner. Nå har det kommet fram at siktede har en slik sjelden mutasjon, som gjør at han ikke har identiske markører med resten av slekta, sa politiadvokat Hauge.

Han mener også at de har testet mange nok genetiske markører til at de kan utelukke alle han ikke er i slekt med.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer