ALLTID RISIKO: En ny, dansk studie peker på en risikoøkning i forekomsten av depresjon blant kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler. Lege Martin Johansen mener det alltid finnes en risiko knyttet til bruk av hormonelle prevensjonsmidler. Illustrasjonsfoto: Ann Areeya / Shutterstock / NTB scanpix
ALLTID RISIKO: En ny, dansk studie peker på en risikoøkning i forekomsten av depresjon blant kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler. Lege Martin Johansen mener det alltid finnes en risiko knyttet til bruk av hormonelle prevensjonsmidler. Illustrasjonsfoto: Ann Areeya / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Hormonelle prevensjonsmidler

Mener prevensjon øker risikoen for depresjon

- Leger er altfor dårlige til å informere om risikoene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fire danske forskere har siden år 2000 forsket på sammenhengen mellom bruk av hormonelle prevensjonsmidler og diagnostisering av depresjon.

Hovedfunnet er at p-piller, minipiller og langtidsvirkende prevensjon kan medføre økt risiko for at brukeren blir diagnostisert med depresjon eller får skrevet ut resept på antidepressiva.

- Det som er fint med studien er at den løfter depresjonsproblematikken. Det er ekstremt viktig at kvinner som starter med prevensjon får informasjon om at depresjon er en mulig bivirkning, for det tror jeg er veldig underkommunisert i dag, sier Marius Johansen, medisinsk ansvarlig lege på Sex og samfunn.

Han forteller at de flere ganger opplever å møte kvinner som har blitt nedstemte eller depressive. Kvinnene har oppsøkt lege, men legen sier at det ikke finnes bevis for sammenhengen mellom depresjon og bruk av hormonelle prevensjonsmidler.

- Kvinnene stoler på legen og flere ganger har vi hørt om folk som har fått redusert livskvalitet fordi de ikke har sluttet med eller byttet prevensjonsmiddel. Det er viktig at man blir tatt på alvor og det går helt fint å ta en pause i bruken eller bytte prevensjonsmiddel, sier Johansen.

Data fra over én million kvinner

Forskningsanalysene ble avsluttet i starten av april i år og i slutten av september ble studien publisert på nettsidene til JAMA Psychiatry, et amerikansk forskningsmagasin som drives av American Medical Association - USAs største forening for leger og medisinstudenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre av de danske forskerne er ansatt ved Universitetet i København og en av dem ved Rigshospitalet.

Ved å ta utgangspunkt i over én million danske kvinner mellom 15 og 34 år, hvor gjennomsnittsalderen på deltakerne er 24,4 år, har de fire forskerne samlet inn data om bruk av hormonelle prevensjonsmidler og diagnostisering av depresjon eller utskrivning av resept på antidepressiva.

Data er hentet inn over en periode fra 1995 og fram til 2013, og kommer fra det nasjonale registeret for utskrivelse av resepter og det psykiatriske sentralregisteret i Danmark.

Ingen av kvinnene materialet baserer seg på hadde tidligere blitt diagnostisert med depresjon, ingen av dem har tidligere fått utskrevet resept på antidepressiva og ingen var diagnostisert med psykiske lidelser eller kreft. Ingen av dem har heller hatt blodpropp i beina eller fått behandling for infertilitet.

«Sammenliknet med ikke-brukere, hadde brukere av p-piller en observert risikoøkning for førstegangsbruk av antidepressiva på 1.23. Brukere av minipille hadde en observert risikoøkning for førstegangsbruk av antidepressiva på 1.34. Brukere av p-plaster 2.0, brukere av p-ring 1.6 og brukere av spiral 1.4. Hva gjelder diagnostisering av depresjon var beregningene like eller noe lavere. Den relative risikoen minsket generelt med økt alder. Unge (mellom 15 og 19 år) som brukte p-piller hadde en observert risikoøkning for førstegangsbruk av antidepressiva på 1.8 og de som brukte minipiller 2.2.», lyder resultatene.

I Danmark bruker én prosent av befolkningen antidepressiva, noe som tilsvarer 10 av 1000 mennesker.

I studien observerte man økt risiko hos de som brukte hormonell prevensjon:

  • Bruk av p-piller: 23 prosent observert risikoøkning. Det tilsvarer 12 av 1000.
  • Bruk av minipiller: 34 prosent observert risikoøkning. Det tilsvarer 13 av 1000.
  • Bruk av p-piller blant unge mellom 15 og 19 år: 80 prosent observert risikoøkning. Det tilsvarer 18 av 1000.
  • Bruk av minipille blant unge mellom 15 og 19 år: 120 prosent observert risikoøkning. Det tilsvarer 22 av 1000.

Ser ikke på andre faktorer

Marius Johansen forteller at studien ikke tar for seg andre faktorer som kan virke inn på bruk av antidepressiva eller diagnostisering av depresjon. Dermed er det vanskelig å si om det faktisk finnes en årsakssammenheng mellom depresjon og bruk av hormonell prevensjon.

Den danske studien kan heller ikke fortelle noe om forskjellen i sammenheng mellom depresjon og ulike prevensjonsmidlene, fordi de ulike prevensjonsmidlene ikke er satt opp mot hverandre.

- Derfor kan vi ikke si at et middel gir en større risiko enn et annet. Men igjen, det viktigste er at de aller fleste ikke er utsatt for noen risiko. De som blir utsatt for en risiko må vi imidlertid ta på alvor, for de blir ikke tatt nok på alvor i dag.

- Endelig

Denne problemstillingen blir også tatt opp av Holly Grigg-Spall, forfatter av boken «Sweetening the Pill: Or How We Get Hooked On Hormonal Birth Control», i spaltene til The Guardian.

Der skriver hun blant annet at hun har ventet lenge på denne studien.

«Etter å ha brukt de siste åtte årene på å forske på og skrive om de følelsesmessige og psykologiske bivirkningene av hormonelle prevensjonsmidler, gledet jeg meg til å lese denne studien. Ikke bare for min egen del, men for de hundrevis av kvinnene jeg har intervjuet i løpet av de siste årene. Humørsvingninger er en av hovedårsakene til at kvinner slutter å bruke p-piller i løpet av det første året. Endelig fantes den type omfattende studie som jeg var blitt fortalt at var nødvendig for at vi kunne begynne å snakke seriøst om dette temaet, eller for å kunne gjøre en endring i hvordan vi skriver ut resepter på hormonelle prevensjonsmidler», skriver Grigg-Spall.

Videre forteller hun at så fort studien var ute, var ikke eksperter sene om å slå fast at kvinner ikke skal bekymre seg og at de skal fortsette å bruke prevensjonsmidlene som blir skrevet ut til dem.

- Kvinner fortjener å få ordentlig informasjon

Selv om den danske studien er stor av omfang og helsedataene som presenteres er en utvikling over en lengre tidsperiode, mener også Johansen at den har sine mangler.

- For det første burde man tatt med kvinner som bruker kobberspiral. Det hadde gitt en sammenliknbar kontrollgruppe som bruker prevensjon uten hormoner. Så kunne man fulgt kvinnene og sett på andre faktorer i tillegg: Er de for eksempel i faste forhold eller er de single? Jeg ønsker ikke å kritisere forskerne for at de ikke har gjort det. Ingen studier er perfekte, men det er likevel viktig å påpeke at det finnes noen hull her og at det hadde vært fint å ha med kontrollgrupper for å sjekke om det kan være andre faktorer enn den hormonelle prevensjonen som spiller inne her. Det kunne også vært interessant å inkludere kvinner med en depresjonsdiagnose, for å se om hormonell prevensjon kan ha positiv effekt på diagnosen.

Likevel støtter han Grigg-Spalls hovedpoeng:

- Her må leger og helsepersonell helt klart være tydeligere. Helsepersonell er altfor dårlige på å gi ordentlig informasjon. Kvinnene fortjener å få god informasjon og bli tatt på alvor når de forteller om mulige bivirkninger. Det finnes så mange prevensjonsmidler at det er veldig lett å bytte til noe annet, dersom det første man prøver ikke fungerer optimalt.

- Alle midler medfører risiko

Ifølge Helsedirektoratet økte forbruket av prevensjon blant kvinner mellom 2010 og 2013 - tall de fortsatt benytter seg av i dag.

«Totalt er bruk av hormonell prevensjon økt fra 615 til 641 pr 1000 kvinner i aldersgruppen 15-25 år fra 2010-2013. Fortsatt er det flest som bruker p-piller, 585 av 1000 kvinner i 2014, men det har vært en økning i langtidsvirkende prevensjon (LARC) som omfatter p-stav, kopper- og hormonspiral. Bruken av p-stav er mer enn fordoblet fra 6,5 pr 1000 kvinner i 2010 til 14,4 i 2013», skriver de på hjemmesidene sine.

- Etter det jeg kjenner til kan man ikke si at noen prevensjonsmidler gir større risiko enn andre, men denne studien peker på noe som er veldig viktig, og det er at depresjon kan forekomme i økt grad. Jeg synes at leger også burde være flinkere til å informere om andre prevensjonsmidler. Kvinnene som kommer inn sier ofte at de ønsker p-piller, og da synes jeg leger og helsepersonell burde fortelle om de beste prevensjonsmidlene, som er p-stav eller spiral. Det er midler som er tryggere og sikrere, og som nesten ikke har noen farlige bivirkninger. Da snakker vi om bivirkninger generelt, og ikke bare depresjon, sier Marius Johansen hos Sex og samfunn.

- Studien peker jo på at også p-plaster og p-ring, som jo er langtidsvirkende prevensjonsmidler, kan medføre økt risiko for depresjon?

- Alle prevensjonsmidlene medfører en risiko, men i studien har de for eksempel ikke satt p-plaster opp mot spiral og sjekket om det statistisk finnes en signifikant forskjell. Vi som helsepersonell er nødt til å gi info om alle risikoer, så må kvinnen ta et selvstendig valg basert på den informasjonen. Da vil depresjon være en del av det, men også blodpropp, hjerneslag, hjerteinfarkt og sikkerhet mot graviditet, sier han.