(Dagbladet): Ifølge St. Sunniva skoles styre i Oslo trues skolen framtid av krav om rehabilitering til en pris mellom 85 til 150 millioner kroner.

Færre elever eller stans
Den rødgrønne privatskoleloven gjør at staten  ikke stiller opp med rentefrie lån og kapitaltilskudd for å sikre driften, motsetning til når landets offentlige skoler pusses opp.

Det setter ifølge skoleråd Gjermund Høeg i Oslo katolske bispedømme (OKB) 500 elevers skolegang i fare.

- Vi kan ikke utelukke en midlertidig stans i skolens drift eller at elevtallet må senkes over lengre tid, sier Høeg til Dagbladet.

Mens politikerne i valgkampen konkurrerer om å «lage verdens beste skole» frykter foreldre og lærere ved St. Sunniva skole i Oslo sentrum for framtida.

- Like muligheter
Utdanningsdepartementet vil mandag kveld ikke kommentere saken, men komme tilbake tirsdag. I opposisjonen er frustrasjonen tydelig over det de mener er sulteforing av private skoler.

- Venstre mener at private skoler må ha like muligheter som offentlige skoler til å komme inn under den statlige ordningen for skolebygg  som sikrer skoleeiere lån uten rentekostnader, sier nestleder Trine Skei Grande (V).

- Dette vil gi St. Sunniva og andre private skoler en god mulighet til å ruste opp skolebygg etter selvkost-prinsippet. Her er opposisjonen enig, sier Grande.

Uten rehabilitering av bygget kan statsstøtten stoppe opp. I så fall er det ikke økonomi til å drive skolen.

Regjeringen
Skolebyråd Torger Ødegaard (H) peker på statsråd Bård Vegar Solhjell, når Dagbladet ringer.

- Situasjonen er tragisk, fordi elever og foreldre ikke får beholde den skolen de har valg. Årsaken er regjeringens politikk og at de ikke vil støtte friskoler på lik linje med offentlige, sier Ødegaard til Dabgladet.

Kunnskapsdepartementet opplyste i går kveld at de vil sette seg mer inn i saken før de uttaler seg.

Da Dagbladet ringte var statsråden på vei til en middag med private barnehageeiere.

Bekymret
Situasjonen er såpass alvorlig at foreldrene stadig blir underrettet om hvordan økonomien utvikler seg og hvilke løsninger som vurderes av styret.

- Vi er bekymret. Vi kan måtte redusere elevtallet innen neste skolestart. Da vil noen klasser miste elever og vi tar bare opp en 1. klasse til høsten, sier medlem av skolestyret og representant for foreldrene, Karen Lieve Ria Hostens til Dagbladet.

Dagbladet kjenner til at skolestyret vurderer et scenario der elevtallet synker fra 500 til 400, men dette vil ikke medlemmene bekrefte.

Frykter nedleggelse
Flere ved skolen frykter at det ikke blir mulig å drive videre, som konsekvens av utgiftene.

- Det er en veldig spesiell situasjon. Vi har hatt økning av søkere til skolen de siste årene og lange søkerlister, sier Hostens, som selv er overbevist om at skolen vil klare seg gjennom rehabiliteringen.

Foreldre betaler rundt 16 000 kroner i året for å ha barn på skolen. Skolen økonomiske situasjon har ført til at betalingen har økt med 30 prosent bare det siste året

Vil øke finansieringen
- Vi går til valg på å øke den offentlige finansieringen av friskoler til 90 prosent av driftstilskuddet en offentlig skole får, sier Skri Grande.

I april ga bydelsoverlegen beskjed om at lokalene må forbedres for at skolen skal kunne undervise.