ØDELEGGENDE BUDSJETT: Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF er lite fornøyd med statsbudsjettet. Video: Ingrid Cogorno. Vis mer

Statsbudsjettet 2018

Mener regjeringen raserer norsk natur

Regjeringen kutter miljøpenger.- Skuffende når vi har mistet halvparten av verdens dyreliv siden 1970, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF.

(Dagbladet): - At de kutter dypt i klassiske naturvernsaker som skogvern og marin forsøpling synes vi er veldig skuffende når vi har mistet halvparten av verdens dyreliv siden 1970, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF.

Regjeringen foreslår kutt i skogvern på 49, 5 millioner kroner. Det betyr at det blir igjen 392 millioner til skogvern i 2018. Midler til å bekjempe marin forsøpling ser også ut til å bli nedprioritert.

Lomelde sier hun er skuffet, siden regjeringen tidligere har uttalt at de vil satse på et grønt skifte. Hun hadde ventet en mer offensiv retorikk fra regjeringen.

SKUFFET: Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF er skuffet over det hun mener er nedprioritering av miljøet i forslag til statsbudsjett. Foto: Ingrid Cogorno Vis mer

- For norsk natur er det kutt i skogvernet i Norge og kutt i midler til vannforvaltning. Veldig mange av de rødlistede artene lever i og ved vassdragene. Jevnt over ser vi at det kuttes i midler til de sårbare og truede artene, sier hun.

Truede arter

I forslaget til nytt statsbudsjett ligger det også an til et kutt i midler til å bekjempe marin forsøpling, fra 35 millioner i 2017 til 20 millioner i 2018. Dette er et område som regjeringen har trappet opp det siste året, særlig etter funnet av en hval med magen full av plast tidligere i år.

Så seint som i mai i år stilte klimaminister Vidar Helgesen opp for å fortelle at regjeringen ville bevilge sju millioner mer til bekjemping av plast i havet.

Dagbladet får opplyst fra Klimadepartementet at det ikke er korrekt at pengene til bekjemping av søppel i havet kuttes, da regjeringen kommer med en fullmakt om 15 millioner kroner til, som kan brukes i 2018 eller fordeles over flere år. Miljøorganisasjonene mener likevel at det er et kutt, så lenge pengene ikke er bevilget til 2018.

- Det er kutt i aller høyeste grad selv selv om det er lagt opp til å bruke mer penger. Det er et reelt kutt fra start, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Hun mener denne måten å gjøre det på også hindrer organisasjonene i å gjøre den beste jobben de kan.

Kamp om midler

- Det er så mange gode prosjekter for å jobbe mot marin forsøpling. Det er en kamp om midler. Utfordringen med tilleggsbevilgninger er at organisasjonene ikke får god nok tid til å planlegge slik at de får mest mulig ut av hver krone, sier hun.

Lundberg kritiserer også kuttet som nå gjøres i skogvern.

- Å redusere bevilgningene er å gå helt feil vei. Vi trenger å bevare skogen vår med truede arter og natur. Det er et mål om at 10 prosent av den produksjonsdyktige skogen skal vernes. Da er det ikke riktig å redusere bevilgningene. Det burde være en opptrapping. Vi ønsket 800 millioner over statsbudsjettet i 2018 og en opptrapping til en milliard i 2019. Dette går i feil retning.

Elbil bare for pengesterke

- Overordnet er det ingen grønn profil, sier Morten Holm, leder for Miljøorganisasjonen Zero.

Det første Holm mener er dårlig med budsjettet er prioriteringen av elbil, som han mener skaper stor usikkerhet for forbrukerne.

Regjeringen innfører avgiftsøkning på tunge elbiler.

- Folk som allerede har bestilt elbil vil oppleve at den kommer til å koste noe annet. Det vil ramme de store familiebilene som er på vei inn i markedet. Det betyr at det bare er de som har råd som kommer til å kjøpe nullutslippsbiler, sier han.

Internasjonal satsing

Regjeringen foreslår økning i bevilgninger på 42 prosent til fellesoppgaver, forskning og internasjonalt arbeid.

- Det er bra at regjeringen fortsetter opptrappingen til Norfund,(statlig selskap som blant annet investerer i vannkraft og fornybar energi i utviklingsland journ. anm.). Men det er overraskende at regjeringen avviser Stortingets vedtak om en ny garantiordning for fornybar energi. Bransjen selv mener dette er avgjørende for å trappe opp norske fornybarinvesteringer i u-land, sier Holm.

Skaper usikkerhet

I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette skal gå til å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing i industrien, skriver NTB.

- Vi trenger å realisere karbonfangst og -lagring i industrien så raskt som mulig. Stortinget må gripe inn og skape forutsigbarhet for de industrielle aktørene som har investert tid og penger i dette, sier Holm, og viser til prosjektene med CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya.

Han ser likevel på det som positivt at regjeringen fjerner noen fritak for CO2-avgift.

- En del næringer har hatt fritak og har sluppet billigere unna enn andre. Det er en grei opprydning, sier han.