PATRULJERER GATENE: Medlemmer av pakistanske Taliban gatelangs i Buner-distriktet. Etter et krisemøte i dag, varslet Taliban at de skulle trekke seg ut av området, som ligger en fem timers kjøretur fra hovedstaden. Foto: REUTERS/Stringer/SCANPIX
PATRULJERER GATENE: Medlemmer av pakistanske Taliban gatelangs i Buner-distriktet. Etter et krisemøte i dag, varslet Taliban at de skulle trekke seg ut av området, som ligger en fem timers kjøretur fra hovedstaden. Foto: REUTERS/Stringer/SCANPIXVis mer

Mener Talibans retrett er ren taktikk

Forsker tror islamistene forsøker å kjøpe seg tid ved å trekke seg ut av Buner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


(Dagbladet): Mens både USA og resten av verden frykter for hva som vil skje med atommakten Pakistan, kommer kontrabeskjeden om at Taliban trekker seg ut av Buner-distriktet, som ligger mindre enn ti mil fra hovedstaden Islamabad.

- Vår leder har beordret at Taliban øyeblikkelig må kalles tilbake fra Buner, sier Taliban-talsmann Muslim Khan til nyhetbyrået Reuters.

Den overraskende beskjeden kommer i etterkant av et forsøk på forhandlinger mellom Taliban, regjeringen og lokale myndigheter.

Vil kjøpe seg tid
- Det gjenstår å se om de kommer til å holde løftet om tilbaketrekking, sier Laila Bokhari, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til Dagbladet.

Ifølge lokale politikilder fortsetter imidlertid Taliban å patruljere gatene i Buner. Det sier polititalsmann Rasheed Khan til nyhetsbyrået AFP.

Han sier også at de lokale hærstyrkene ikke har mange nok mann til å nærme seg fjellene og andre områder der Taliban har festet grep.

Forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Kristian Berg Harpviken, tror tilbaketrekkingen er en ren taktisk manøver fra Talibans side.

- Min beste gjetning er rett og slett at inntakelsen av Swat er veldig gunstig for Taliban. Den er veldig strategisk viktig. Når de så har lykkes med det, har de brukt den seieren til å finne oppholdssted for sine ledere.

- Det å innta Buner med en gang har skapt enda mer oppmerksomhet, og truer sånn sett seieren i Swat. Ved å trekke seg tilbake kjøper de seg tid, sier Harpviken til Dagbladet.

- Er det noen grunn til å tro at dette er ledd i en større tilbaketrekking fra Taliban?

- Det er ingen ting som tyder på at pakistanske Taliban legger ned våpnene. Dette er en ren taktisk manøver i et overordnet strategisk spill.
 
Frykt i storbyene
I går kom det meldinger om at Taliban-krigere fortsetter framrykkingen mot hovedstaden Islamabad. Taliban beveger tilsynelatende seg mer åpenlyst og mer mannsterke enn noen gang tidligere.

- Det som er mest bekymringsverdig er at Taliban og opprørsstyrkene nå får fotfeste i områder der staten burde hatt kontroll, sier NUPI-forsker Laila Bokhari.

Denne uken kom hun hjem fra en reise rundt i Pakistan. Bokhari forteller at befolkningen i storbyer som Islamabad og Lahore nå lever i reell frykt.

- De legger begrensninger på seg selv. De tør ikke lenger reise inn i områder som Swat-dalen, som bare ligger en hundre kilometer unna og som tidligere var et yndet feriemål. De er blitt redde for å gå på restauranter, markeder, handlegater, forteller Bokhari.

Fortsetter framrykkingen
Den pakistanske regjeringen og hæren har til nå framstått som ute av stand til å stanse Taliban-bølgen i nordvest i landet.

I Shangla-distriktet, øst for hjertet av Swat-dalen og nord for Buner, ble 30 væpnede islamister i går observert mens de patruljerte rundt Loch Bazaar, ifølge den pakistanske TV-stasjonen Geo TV.

Lokale myndigheter har også bekreftet at Taliban er sett i landsbyen Totali, som ligger sør i Buner-distriktet og nær grensen til Swabi-distriktet, ikke langt fra en av hovedveiene inn til hovedstaden Islamabad.

Ifølge The New York Times har også islamistene besøkt moskeer og patruljert Rustam, en by på grensen mellom Buner og byen Mardan, den nest største i den nordvestlige grenseprovinsen.

Lokale myndigheter mener Taliban kjører en samordnet strategi for å innta områder som har utsikt til hovedstaden.

Svak mobilisering
Imens settes det store spørmålstegn ved den pakistanske regjeringens vilje til å hamle opp med islamistene.

Mens Taliban inntok Buner-distriktet med 400-500 krigere, som voktet gater, moskeer og satte opp veisperringer, sendte den pakistanske hæren sendt 300-400 paramilitære soldater.

Disse soldatene er dårlig trent og utstyrt og tilhører ikke de regulære, væpnede styrkene. Hvorfor Pakistan ikke mobiliserte flere av sine 500 000 soldater og tilsvarende like mange reservister er et spørsmål USA gjerne vil ha svar på. De gir en milliard dollar i årlig militærstøtte til Pakistan.

Men mye av ressursene settes inn på å bekjempe gammelt fiendeskap på grensa mot India, ikke Taliban-opprørere i nordvest.

- Dette er et uttrykk for den manglende politiske viljen i det pakistanske lederskapet til å konfrontere pakistanske Taliban, sier senator Jack Reed, medlem av den amerikanske forsvarskomiteen.

Spekulerer i militærkupp
- Hvorfor gjør ikke den pakistanske regjeringen mer?

- En ting er om de har kapasitet. Et annet spørsmål er om de har vilje til å slå ned på opprøret. De er nok litt uenige om hvordan de skal håndtere situasjonen. Slår man for hardt ned kan det medføre store sivile tap, som igjen kan slå tilbake på regjeringen og styrke Taliban, sier NUPI-forsker Laila Bokhari.

- Hva med hæren? Den har jo en lang tradisjon for å gripe inn?

- Det pakistanske militæret har alltid vært der som en nødløsning. Men jeg tror også at militæret de siste par årene har skjønt at de må trekke seg tilbake. De fikk seg et slag etter Musharraf, sier Bokhari, med henvisning til landets avgåtte president og general, Pervez Musharraf.

I dagens utgave av Washington Post spekuleres det i et mulig militærkupp. Tidlig i neste måned skal Pakistans president Asi Ali Zardari til Washington for å diskutere USAs strategi for Afghanistan og Pakistan.

Med Zardari utenlands i en uke kan det være en gyllen anledning for hæren til å avsette ham, skriver avisa.

En kilde i Obama-regjeringen sier imidlertid at de to ganger har fått forsikringer fra Pakistan om at det ikke vil skje.

- Vi kan selvsagt ikke utelukke noe, men jeg tror ikke vi er der ennå, sier Bokhari, om risikoen for et militærkupp.

Kan spre seg
I tillegg til at Swat-dalen nå er i hendene på Taliban-islamistene, Sufi Mohammad og hans nevø Maulana Fazlullah, er situasjonen også urolig i Pakistans største provins, Balochistan.

- I Balochistan er situasjonen en helt annen, og det dreier seg om helt andre grupperinger. Samtidig er det store innslag av pashtunere i provinshovedstaden Quetta, og det antas at mye av lederskapet i Taliban og al-Qaida skjuler seg i nettopp her, sier Bokhari.

Provinsen er blant de fattigste i landet, tross rike forekomster av gass. Skulle den pakistanske hæren sette inn en storoffensiv mot den nordvestlige grenseprovinsen i nord, er det frykt for flere Taliban-krigere vil trekke inn i Balochistan - og at dette vil bli et nytt fristed.

- Pakistan har vært i gjennom bølger av terrorhandlinger og islamistiske frammarsjer før. Men situasjonen denne gangen gir all grunn til bekymring. I regjeringen og i hæren råder det en slags vente-og-se-holdning, sier Laila Bokhari til Dagbladet.

«IKKE BARBER DEG»: En lokal innbygger i Buner ser på budskapet Taliban har malt på vinduet: Ikke barber deg. Foto: AFP PHOTO/Tariq MAHMOOD/SCANPIX
«IKKE BARBER DEG»: En lokal innbygger i Buner ser på budskapet Taliban har malt på vinduet: Ikke barber deg. Foto: AFP PHOTO/Tariq MAHMOOD/SCANPIX Vis mer