Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frank Bakke-Jensen om USAs Iran-angrep:

Mener Trump svekket kampen mot IS

Kampen mot terror ble satt tilbake av USAs angrep på Iran, erkjenner forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Nå satser Norge og europeiske NATO-allierte på å gjenopprette tapt tillit slik at koalisjonen mot IS kan bli i Irak.

KAMP MOT TERROR: Hvordan fortsette kampen mot IS etter at terrororganisasjonen er drevet ut av sitt såkalte kalifat i Syria og i Irak? Det er et hovedtema på NATOs forsvarsministermøte som starter onsdag. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
KAMP MOT TERROR: Hvordan fortsette kampen mot IS etter at terrororganisasjonen er drevet ut av sitt såkalte kalifat i Syria og i Irak? Det er et hovedtema på NATOs forsvarsministermøte som starter onsdag. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet Vis mer

Kampen mot terror innebærer opptrening av irakiske styrker og stabilisering i Irak og andre land i regionen. Det er en av NATOs hovedstrategier etter at IS ble nedkjempet territorielt av en USA-ledet koalisjon.

Etter at USA likviderte en av Irans militære toppledere, Qasem Soleimani, inne i Irak, vedtok Iraks nasjonalforsamling å kaste ut den USA-ledede koalisjonen.

Men Iraks regjering har ikke trukket invitasjonen tilbake, og intens diplomatisk innsats, både fra NATO og Irak, kan berge operasjonen.

- Problematisk

IS: Jens Stoltenberg snakker om det videre arbeidet for å bekjempe IS. Reporter: Nicolai Eriksen / Dagbladet Vis mer

- Signalene fra Irak er at de ikke vil at koalisjonen skal trekke seg ut. De prøver, som vi, å skille mellom det amerikanske presset mot Iran, og koalisjonen mot IS, som vi har vært en del av. Det har vært viktig for oss hele tiden, og det er viktig for Irak, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til Dagbladet.

- Stabilisering gjennom blant annet opplæring og trening av lokale sikkerhetsstyrker er NATOs viktigste bidrag i kampen mot terror, som i Afghanistan og i Irak. Hvordan ser du da på at NATOs største allierte, USA, bidrar til eskalering av konflikten og destabilisering i regionen, som gjennom drapet på Soleimani?

- Uforutsigbarhet fra en så stor aktør som USA er problematisk. Samtidig er USA til stede med store styrker i koalisjonen mot IS, og gjør den jobben de skal. Det kompliserte er at vi må skille mellom USAs press mot Iran, og vårt engasjement i koalisjonen mot IS.

- Må starte på nytt

Han mener USAs uforutsigbarhet bidrar til å gjøre situasjonen i regionen farligere.

- Ja, og det er problematisk. Det skaper større usikkerhet og større uforutsigbarhet. Og det skaper ikke framdrift i kampen mot IS, tvert imot. Vi er der med styrker, men når sånt skjer, må man starte opp på nytt og bygge opp tillit. Det er det som er det kompliserte, sier Bakke-Jensen.

Denne uka møtes NATOs forsvarsministre i Brussel. Hvordan kampen mot terror skal fortsette etter at IS territorielt er bekjempet i Irak og i Syria, er et hovedtema.

Iran svarte på USAs likvidering av Soleimani med rakettangrep mot amerikanske baser i Irak. Istedenfor å trappe opp konflikten med Iran ytterligere, ba Donald Trump NATO ta en større rolle i Irak og i Midtøsten.

FARLIG UFORUTSIGBARHET: Kampen mot IS er satt tilbake av USAs angrep på Iran, mener Bakke Jensen. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
FARLIG UFORUTSIGBARHET: Kampen mot IS er satt tilbake av USAs angrep på Iran, mener Bakke Jensen. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet Vis mer

- Hva slags rolle kan NATO ta?

- Det er det vi må diskutere nå i Brussel. Norge er til stede i Irak med 70 soldater som en del av koalisjonen mot IS. Vi driver opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker. I tillegg er vi en del av en NATO-operasjon der vi etter planen skal delta med en styrke på 10 personer. Så er spørsmålet om bidraget i Irak skal utvides, og om NATO skal ta en større del av ansvaret.

En større Nato-rolle?

- Det er altså snakk om å fortsette med opplæring og trening av lokale styrker, og ikke aktuelt med en større militær NATO-operasjon som for eksempel i Afghanistan?

- Nei. Situasjonen er at IS er bekjempet territorielt. Da handler det om å bygge opp lokale styrker slik at Irak blir i stand til å ivareta egen sikkerhet. Trump har bedt NATO ta et større ansvar. Så får man se hva som ligger i det.

- Det er ingen som ønsker at NATO skal overta alt. Amerikansk tilstedeværelse er både nødvendig og utfordrende, og koalisjonen mot IS er en veldig bra mekanisme, sier forsvarsministeren.

Han mener det er en styrke at 70 land har gått sammen i kamp mot ytterliggående islam og at denne alliansen også omfatter arabiske land.

- Opptrening av lokale styrker og stabilisering er jo NATOs hovedlinje i kampen mot terror. Så det som skal diskuteres nå, er eventuelt å utvide det engasjementet?

- Ja, eller at man får fortsette med det man har gjort. Spørsmålet er om vi kan strukturere operasjonen bedre i den situasjonen vi nå er i. NATO har jo en god kommandostruktur. Men det er viktig at det er koalisjonen som står for operasjonen der nede, nettopp fordi den er mye bedre forankret i et multireligiøst område, sier Bakke-Jensen.

IS-fotfeste i Sahel

For ei tid siden ba Frankrike om et norsk styrkebidrag til kampen mot terror i Mali. I Mali, Niger og Sahel-regionen for øvrig har islamistiske terrorgrupper, også IS, fått fotfeste.

Frank Bakke-Jensen understreker at IS er en global trussel.

- Det vi har bekjempet i Syria og Irak, det er det som også må bekjempes i Sahel. Norge og flere andre land har fått spørsmål om å delta i en franskledet operasjon. Det blir diskusjoner i Brussel og på sikkerhetskonferansen i München om hvordan vi skal fortsette kampen mot IS. Så er det viktig å understreke at eventuelle norske bidrag besluttes av Norge.

- Blir kamp mot IS i Sahel det neste store oppdraget for flere NATO-land, også Norge?

- Vi kan bruke mange av erfaringene vi har fra Syria og Irak. Frankrike er allerede til stede med operasjon «Barkhane», men ber om bidrag til en internasjonal styrke, kalt «Takuba». Målet med operasjonen er å skape rom for FNs fredsbevarende styrker. De sliter i dag fordi terrorfaren er så stor, sier Bakke-Jensen.

Han viser til at «Barkhane» har den samme oppgaven i Mali som koalisjonen mot IS har i Irak i dag. De skal bygge opp maliske styrker. Fordi IS er til stede, er terrortrusselen så stor at det trengs en spissere kapasitet for å bekjempe terror, slik vi måtte gjøre i Syria og i Irak.

- Gitt at IS er en global trussel, er det sa slik at NATO eller alle NATO-landene må bidra her?

- Når det gjelder denne typen kriser, er det ikke aktuelt å reise rundt med NATO over alt. I Sahel har Frankrike avklart med USA at Frankrike tar en lederrolle, som USA på mange måter har gjort i koalisjonen mot IS i Syria og i Irak. Så får vi bygge opp de kapasitetene som gjør at vi lykkes med jobben. Norge er jo ute med betydelige oppdrag i Irak og i Afghanistan. Spørsmålet er om vi skal gjøre mer, sier Bakke-Jensen.

Må være ryddig partner

Han sier det gjenstår en del tid før Norge kan svare Frankrike ja eller nei.

- Det er en del spørsmål vi må få svar på. Norge bruker allerede betydelige midler på bistand i Sahel. Vi ser at vi møter de samme problemene som Frankrike nå beskriver. Vi har gjort en slik jobb som Frankrike ber oss gjøre, tidligere, i Afghanistan og i Syria. I Afghanistan er vi fortsatt med marinejegere som trener opp antiterrorstyrker der.

Fremskrittspartiet sier tvert nei til å sende norske styrker til Mali. Partiets utenrikspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde har i Stortinget kalt det et «veldig dårlig forslag».

- Hvis vi skal bruke våre styrker ute, bør det være operasjoner i Natos interesse. Frp vil forholde seg til Nato, og ikke til «franske eventyr». Vi kan ikke delta i alle mulige oppdrag med uklar begrunnelse og uten exitstrategi, framholdt Tybring-Gjedde.

Frank Bakke-Jensen sier det er «fullt mulig» å si nei.

- Men vi må gjøre gode vurderinger og gi en god begrunnelse, enten vi sier ja eller nei. Vi bygger jo mye av vår sikkerhet på internasjonalt samarbeid, da må vi stå fram som en ryddig partner og gi et velfundert svar, sier Frank Bakke-Jensen.