PÅ PLASS: Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kom til Brussel i går kveld. Foto: Scanpix.
PÅ PLASS: Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kom til Brussel i går kveld. Foto: Scanpix.Vis mer

Nato-toppmøtet

Mener Trump vet for lite om Europas historie

Erna Solberg advarer Trump mot å bringe handelskrigen inn i Nato-alliansen, og mener den amerikanske presidenten mangler historisk kunnskap om Europa.

BRUSSEL (Dagbladet): Europeiske Nato-allierte holder pusten før dagens toppmøte der ingen andre vet hvordan USAs president, Donald Trump, vil opptre.

For hvis Trump bare kommer med nedsabling og pengekrav, uten å forsikre at USA står fast ved sine Nato-forpliktelser og uten å berømme sine europeiske Nato-allierte for støtte til amerikansk sikkerhet, kan han risikere å tråkke over en grense.

Inntrykket fra diplomater i Nato er at europeiske ledere er i ferd med å få nok av Trumps twitterkrig mot sine allierte.

WASHINGTON DC: Trump møtte pressen før sitt forestående møte med NATO og generalsekretær Jens Stoltenberg. Video: CNN Vis mer

Mener Nato-land skylder USA penger

På vei til toppmøtet kom Trump igjen med utfall mot sine allierte i Europa. Trump gjentok budskapet om at flere Nato-land ligger etter med innbetaling til alliansen, og at det er urettferdig at USAs skattebetalere må ta regningen. Vil de betale oss tilbake, var Trumps retoriske spørsmål i twittermeldingen i går ettermiddag.

Norge vil ifølge Natos siste oversikt ligge på 1, 6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2018, og er ett av landene som nylig fikk refse-brev fra Trump.

Statsminister Erna Solberg som i går kveld kom til Brussel, sier dette om Trumps kritikk:

- Vi følger opp vedtakene som ble fattet for fire år siden og for to år siden, som var at vi skulle stoppe nedgangen. Vi har økt satsingen på vårt forsvar med 24 prosent de siste åra, og vi er på vei oppover også når det gjelder andel av BNP. Vi følger langtidsplanen, og for neste langtidsplan har vi sagt at vi skal enda høyere opp i forsvarsutgifter. De Nato-vedtakene vi gjør, følger vi opp, sier Solberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Få mest mulig forsvarskraft

På spørsmål fra TV 2 om det ikke bare er å punge ut slik at man når to prosent og sørge for at alliansen holder, svarer Solberg:

- Vi har et ansvar for det norske folk at vi bruker skattebetalernes penger til mest mulig forsvarskraft. Og da følger i den måten Norge planlegger for på, som er fire års langtidsplaner, og som sørger for at det er sammenheng mellom hva vi penger på og hvilken kraft vi får i faktisk forsvar. Vi kjøper nye kampfly, nye ubåter, nytt artilleri, nye overvåkingsfly. Det er betydelige satsinger som gjøres. Og Norge bruker nest mest per hode i Nato. Og vi skal bruke mer i åra framover, sier Solberg.

Hun sier de Nato-landene bør være stolte av hva de har oppnådd disse åra.

- Mener du Trump heller bør fokusere på det enn å kritisere landene som ikke har kommet langt nok?

- Jeg sier ikke hva Trump bør gjøre, men vi på dette Nato-møtet bør være stolte av det vi har faktisk har fått til. Vi har gjort langt mer på fire år enn det har vært gjort på lang, lang tid i Nato. De vedtakene som er fattet, er fulgt opp. Vi har snudd nedgangen i pengebruk og økt forsvarsbudsjettene. I tillegg har vi modernisert for å forsvarskraft ut av de pengene som brukes, sier Solberg.

Hun minner også om at Norge har vært pådriver for endringer i Natos kommandostruktur.

Sprekker enigheten?

Etter lange og krevende forhandlinger i Nato foreligger det enighet om et kommuniké som skal vise et samlet og styrket Nato. Men likevel sa generalsekretær Jens Stoltenberg i går ettermiddag at han ikke kan garantere enighet før erklæringen er klubbet av stats- og regjeringssjefene. Garvede politiker og diplomater sier mer eller mindre rett ut at de ikke vet hva som skjer.

Kilder sier til Dagbladet at det over tid har utviklet seg en ulik virkelighetsforståelse mellom amerikanerne og de europeiske landene. Vedtaket i Wales sommeren 2014 var et kompromiss. Over lang tid har Trump hamret på at målet om 2 prosent av BNP til forsvar er absolutt, og strengt tatt burde vært nådd i går, selv om vedtaket sier at man skal søke å nå det målet i 2024.

De europeiske landene er mer opptatt av at vedtaket er en politisk målsetting om å snu kutt til forsvar til opptrapping, og en målsetting om å bevege seg i retning 2 prosent. Per 2018 er det bare åtte land, USA inkludert, som bruker 2 prosent av BNP til forsvar.

I et brev til statsminister Erna Solberg nylig påpekte Trump at Norge er det eneste landet som grenser mot Russland som ikke har nådd målet. Trumps har skrevet reisebrev til flere land han mener «ligger etter» med innbetalingen, og har vært særlig krass mot Tyskland. Tysklands kansler, Angela Merkel, sa i møte med Nato-sjef Jens Stoltenberg for noen uker siden, at Tyskland vil nå 1,5 prosent av BNP i 2025.

- BNP-andelen vil øke

- Formuleringen om 2-prosentmålet i Wales var et kompromiss. Er Trump nå i ferd med å påtvinge de europeiske landene sin tolkning?

- Nei. Vi holder jo fast på enigheten fra Cardiff-møtet og vi beveger oss i retning 2 prosent. Det er alltid mulig å bruke mer penger på forsvar. Men det må gjøres systematisk og på en ordentlig måte for å sikre at vi får kampkraft ut av hver kroner vi bruker i det norske forsvaret. Da må vi bruke modellen vi har for det, og det er å lage langtidsplaner. Og når det gjelder neste langtidsplan, har vi sagt at vi skal gå lenger opp i andel av BNP, sier Erna Solberg.

I går tok EU-president Donald Tusk til motmæle i en oppsiktsvekkende tale, med direkte budskap til Trump. Han ba Trump verdsette solidariteten mellom USA og Europa, og ikke bare tenke på pengene.

- Kjære president Trump. USA har ikke, og kommer aldri til å ha, en bedre alliert enn Europa. I dag bruker europeere mange ganger mer på forsvar enn Russland, og så mye som Kina. Herr president, jeg tror ikke du kan ha noen tvil om at dette er en investering i felles amerikansk og europeisk forsvar og sikkerhet, sa Tusk.

- Forstår at EU svarer Trump

Kilder i Nato mener dette er uttrykk for en langvarig og voksende irritasjon i de europeiske Nato-landene overfor Trumps stil.

På spørsmål fra Dagbladet om Tusks tale var en måte for europeiske land å si fra på, svarer Solberg:

- Det har vært veldig mange uttalelser fra Trump mot EU, som både etter min mening er historisk feil, og som er uriktig. Det er jo sånn at mye av det EU-samarbeidet vi har i dag, bygger jo på USAs ønske om at Europa skulle være sterkt og forebygge krig. Husk at EU først og fremst var et fredsprosjekt. Så med litt historisk kunnskap gjør at det han har sagt om EU, så forstår jeg at europeiske ledere kan bli provosert av.

- Bør holde handel unna

På spørsmål fra NTB om Trumps kobling mellom handel og Nato, sier Solberg;

- Jeg synes det er dumt, for jeg synes vi skal holde den sikkerhetspolitiske debatten for seg. Det er et viktig samarbeid over lang tid. Så tror jeg det vil være i USAs interesse at man ikke blander de to tingene sammen akkurat nå.

- For hvis man på dette møtet vil være opptatt av sikkerhet og forsvarsevne, så holder vi oss til det. For det er ganske mange land blant Trumps allierte som synes handelstiltakene han har innført overfor Europa er litt rare, blant annet når det brukes sikkerhetslovgivning mot sine nærmeste allierte, sier Solberg.