Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mener Trumps Grønland-ønske bidro til Ukraina-krisa

USAs ambassadør møtte stengte dører da han ville løse problemet.

VITNET: Bill Taylor etter at han vitnet i Kongressen 22. oktober. Foto: Alex Wroblewski / Getty Images / AFP
/ NTB scanpix
VITNET: Bill Taylor etter at han vitnet i Kongressen 22. oktober. Foto: Alex Wroblewski / Getty Images / AFP / NTB scanpix Vis mer

I midten av august i år dukket det opp en nyhet som for bare et par år siden ville blitt avfeid som ren diktning: USAs president gikk med planer om å kjøpe Grønland.

- Hva tror dere om det? Kunne det fungert? spurte Donald Trump i et møte med noen nære rådgivere, ifølge Wall Street Journal.

Etter noen dager gikk Det hvite hus ut og bekreftet det hele.

- Det er under utvikling. Vi ser på det. Danmark eier Grønland, Danmark er en alliert. Grønland er et strategisk sted. Presidenten, som vet en del om å kjøpe eiendom, vil gjerne se på det, sa Larry Kudlow, økonomisk rådgiver i Det hvite hus, ifølge Washington Post.

VALGKAMPMØTE: USAs president Donald Trump tordnet mot Demokratene under et valgkampmøte i Mississippi. Video: CNN Vis mer

Spøk eller alvor?

Danmark rykket umiddelbart ut og sa at den gigantiske øya ikke var til salgs, og Trump svarte med å avlyse et planlagt statsbesøk.

Enkelte av Trumps rådgivere sa den gang at de tolket det hele som en spøk, Trump virket også å spøke om det hele på Twitter, mens andre tok det mer alvorlig. Nå sier Bill Taylor, USAs fungerende ambassadør til Ukraina at det ble brukt betydelige ressurser på Grønland-prosjektet. Så mye at det gikk utover forsøk på å rydde opp i det som nå er Ukraina-krisen.

Det framkommer av Taylors vitnemål til kongresskomiteen som nå foretar høringer i riksrettsprosessen mot Trump i Ukraina-saken. Taylor vitnet 22. oktober, men utskriften fra høringen ble først offentliggjort i går.

I sentrum av den pågående granskningen er en ordre fra Trump i juli i år om å fryse en utbetaling av nesten 400 millioner dollar i militær støtte til Ukraina. Han ønsket «en tjeneste» fra Ukrainas president før midlene ble utbetalt - en etterforskning av Joe Bidens sønn Hunter Biden.

Møte utsatt

I vitnemålet i Kongressen sa Taylor at det var enighet på høyt nivå om at det var nødvendig å løse situasjonen så raskt som mulig, fordi det var frykt for russisk opptrapping i Øst-Ukraina. Taylor sier «alle», inkludert forsvarsministeren, utenriksministeren og lederen av CIA, var enige om at midlene måtte betales ut.

Men det var ikke mulig å få til et ordentlig møte for å få løst saken. Ifølge Taylor skyldtes dette blant annet at de aktuelle ministerne var på reiser, men også Grønland-prosjektet.

- Jeg tror dette var på samme tid som Grønland-spørsmålet, om kjøp av Grønland, som tok mye av kapasiteten i det nasjonale sikkerhetsrådet, sa Taylor i vitnemålet.

BLANDET MOTTAKELSE: President Donald Trump fikk en blandet - og høylytt - mottakelse under søndagens UFC-kamper i New York. Video: CNN Vis mer

Adam Schiff, demokraten som leder høringene, skal ha bemerket at dette var «forstyrrende», men av andre grunner enn det høringene dreier seg om.

- Det er en annen historie. En annen historie, svarte Taylor.

Taylor var ambassadør til Ukraina under presidentene George W. Bush og Barack Obama fra 2006 til 2009. Han ble fungerende ambassadør til Ukraina etter at Marie Yovanovitch mistet oppdraget i mai.

Det har tidligere kommet ut at Taylor i vitnemålet sa at han oppdaget at Trump-administrasjonen hadde en «uregelmessig» bakkanal, som var ledet av presidentens personlige advokat, Rudy Giuliani.

Det hvite hus kalte vitnemålet en svertekampanje mot president Trump.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media