DIREKTE: Fra Oslo bystyre. Video: Oslo kommune TV Vis mer

Mener ungdom venter for lenge på straff

I dag møtes politiet, politikere, rektorer og psykiatere for å snakke om den økende ungdomskriminaliteten i Oslo.

Helse- og sosialkomiteen avholder i dag en åpen høring om ungdomskriminalitet, utenforskap og utrygghet i Oslo.

Saken oppdateres fortløpende.

- De første månedene av 2018 har det vært flere alvorlige hendelser hvor også skytevåpen har vært involvert. Det er få ungdommer som skaper de største problemene, men det kan være fare for at slike voldelige miljøer vil vokse, derfor er det så viktig å jobbe forebyggende i tillegg til tradisjonell politiinnsats, skriver Oslo kommune.

Flere kjente personer vil delta på høringa, blant annet leder for politiets enhet øst i Oslo, John Roger Lund, leder av konfliktrådet i Oslo, Ellen Ystgaard Tjemsland, ungdomsrådsleder i Stovner bydel Ayoub Zannachi, flere rektorer fra skoler i Oslo Øst, samt Barne- og ungdomspsykiater Pål Henriksen.

- Det er viktig at vi ikke mister fakta; ungdomskriminaliteten i Oslo øker, men det er en liten gruppe gjengangere, sier komitéleder James Stove Lorentzen (H) i sin innledning til høringa, som sier at sin intensjon ved høringa er en «tverrpolitisk nyttig informasjonssamling».

Etterlyser bedre samarbeid

Seksjonsleder Aktivitetsenheten i Bydel Grorud Habib R. Tahir påpeker i sitt innlegg at det er mange ungdommer i bydelen som ønsker seg en jobb, men at det er langt flere søkere enn ledige stillinger.

POLITIET: John Roger Lund, leder for enhet Øst. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
POLITIET: John Roger Lund, leder for enhet Øst. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Barnefattigdommen på Grorud er på 26 prosent. Det er mange av ungdommene som søker jobb, sier han.

Tahir sier i sitt innlegg at han etterlyser et bedre samarbeid mellom politiet og de i bydelen som jobber med forebyggende tjenester.

- Informasjon om unge kriminelle gjengangere og antall anmeldelser er ikke nok. Jeg savner mer informasjonsutveksling om ungdomsmiljøene, sier han.

Flere gjengangere

Ellen Ystgaard Tjemsland, leder i Konfliktrådet, sier at de har ansvar for 80 ungdommer som skal gjennom en straffegjennomføring, hvor 36 av disse er nye i år. Hun forteller at en av tre fullfører ikke straffegjennomføringen.

- De som velger å ikke fullføre straffegjennomføringen har lite å gå til. De velger å være kriminelle fordi de ikke har noe nytt miljø å gå til. Vi må skape et alternativ, sier Tjemsland.

John Roger Lund, leder for Enhet Øst, sier at antallet unge gjengangere har økt fra 110 i forfjor til 151 i fjor. Han mener ungdommer venter for lenge på straff.

- Jeg tror at det å vente på en dom i et år eller i tre måneder er uendelig lang tid. Vi må få til et hurtigspor, slik som vi har med asylutsendingen. Hvorfor skal vi ikke få til det opp mot ungdom? Vi burde ha det spesielt mot gjengangere hvor vi alle ser at det går galt, sier han.

På spørsmål om hva som er nytt med kriminalitetsbildet i dag i forhold til da A-gjengen og B-gjengen herjet.

- Vi har en del kyniske bakmenn som i større grad er mer profesjonelle nå og er mindre synlige enn de var tidligere. De har tilpasset seg et marked hvor de utnytter sårbare ungdommer hvor narkotika er sentral, sier Lund.

John Roger Lund sier at barnevernet har en plikt til å gi uttalelse og råd på straff i en sak, men forteller at dette er nesten fraværende.

- Her må de på banen i mye større grad enn vi ser i dag, sier Lund.

Politisjefen sa i sin innledning at ungdommer man har utfordringer med, er ungdommer som ikke står på det kommunale kartet. Han sier at for at kommune og politi skal samarbeide bedre, må de ha det samme kartet.

Kjøp og salg på skolen

Jarle Dukic Sandven, rektor ved to skoler på Romsås, sier at ungdommer helt ned i niende klasse har blitt tatt ruset og drevet med salg av narkotika på skolen.

REKTOR: Jarle Dukic Sandven. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
REKTOR: Jarle Dukic Sandven. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Han forteller at ansatte på skolen merket i fjor høst at ting skjedde i nærmiljøet fordi ungdommene ønsket ikke å snakke med voksne på skolen.

- Det kom inn en fryktkultur i skolen. Det har vært en frykt for å snakke med voksne. Jeg tror politiinnsatsen den siste måneden har gitt resultater da vi merker at det er mindre snakk om hva som skjer utenom skolen, sier rektoren.

Sandven forteller også at de merker at det er mye vold i nære relasjoner da det er mange som ber om tilrettelagt avhør med politiet.

Begrenset adgang

Else Birgitte Roscher-Nielsen, rektor ved Bjørnholt videregående skole, sier at skolen har innført adgangskontroll hvor alle elever og lærere trenger kort for å komme inn på skolen. Hun forteller at det har vært en stor suksess.

- Vi slipper nå å få inn de som skal selge narkotika, og vi slipper å få andre fra uønskede miljøer inn, sier rektoren og fortsetter:

- Vi har til og med blitt kontaktet av elever som vil gå her for å slippe sosial kontroll fra mannlige familiemedlemmer. Dette er viktig å få fram.

Roscher-Nielsen sier at det starter altfor mange ungdommer på videregående skole som ikke har en forutsetning for å fullføre. Hun ønsker et 11. ungdomsskoleår for dem som trenger det. Hun forteller at dette ønsket er etter dansk modell.

REKTOR: Else Birgitte Roscher-Nielsen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
REKTOR: Else Birgitte Roscher-Nielsen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- De som starter på videregående må få godkjent 10 års grunnskole. Det er mange som starter hos oss som har fått fritak fra engelsk og matte og har heller ikke fått opplæring i fagene. Det er mange som kommer inn som har erfaring med å mislykkes, sier rektoren.

Ayoub Sannachi, ungdomsrådsleder Stovner bydel, sier at det er gjerne tre faktorer som spiller inn når man faller utenfor samfunnet. Han sier at det er gjerne hjemmesituasjonen, hvor man bor i et lite hjem med mange familiemedlemmer, at man ikke får tilbud så fort man blir 18 og at man ikke har arbeid.

Prosjekter er bra, men...

Ole Jørgen Pettersen, avdelingssjef for samfunn og nærmiljø i bydel Grorud, sier at arbeid med ungdom gjerne blir støttet av prosjektmidler, men sier at det har en slagside: En start og en slutt.

HØRING: Annstein Garnes, leder i Vestli Vel og natteravnleder, og Ole Jørgen Pettersen, avdelingssjef for samfunn og nærmiljø i bydel Grorud. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HØRING: Annstein Garnes, leder i Vestli Vel og natteravnleder, og Ole Jørgen Pettersen, avdelingssjef for samfunn og nærmiljø i bydel Grorud. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Det er i de ordinære budsjettene mulighetene finnes. En gjenganger har vært tverrfaglig samarbeid. Det viser seg at det er vanskelig å få kommunen til å samarbeide med seg selv. Det er de samme diskusjonene som for 25 år siden. Det er litt annen karakter nå enn tidligere, men de dreier seg gjerne om det samme, sier Pettersen.

Han sier ungdomssatsingen bør inn i faste konkrete budsjetter, og sier at det er fint å ha prosjektmidler som gjør at de kan teste ut ulike metoder.

Kebabnorsk

Barnepsykiater Pål Henriksen sier at barn bør få gå i gode barnehager, og sier at man gjennom forskning har avdekket at barn som er voldelige allerede i barnehagealder, fortsetter å være voldelige dersom det ikke stoppes. Han sier også at barnehagebarn bør lære godt norsk i barnehagen, og at barnehagelærerne også må være gode i norsk.

- Det nytter ikke å lære kebabnorsk, sier Henriksen.

Henriksen trekker også fram at enkelte barnevernstjenester i kommunen og mener at de må ha mer kontinuitet i arbeidet sitt.

- Vi hører om fullstendig mangel på enkelte barnevernstjenester. For eksempel i Søndre Nordstrand og Holmlia har de en gjennomsnittlig ansettelsestid på 11 måneder, sier han.

Barnepsykiateren kommer også med en oppfordring om byplanlegging, og at det bør være en blanding av bebyggelse i områder.

- På Løren har det blitt bygget små, mørke boligblokker. Det er bare å sette av penger til hvordan det blir der i framtida. Det kan bli som det er på Vestli, sier Henriksen.

Løren er et område i Oslo hvor det bygges, og har blitt bygget, mange nye boligblokker.

Henriksen utdyper på spørsmål fra salen:

- Alle pressområder får problemer. Mange små, dårlige og billige boliger og kommunale boliger på ett sted gir grobunn for store sosiale problemer. Du tåler noe, spesielt hvis man sprer og blander boligene med bebyggelse og villaer innimellom. Jeg sier at jeg dessverre jobber i en vekstnæring, og tror dette gjelder Løren også, sier barnepsykiateren.

Helse- og sosialkomiteen skriver på sine nettsider at bakgrunnen for høringen er at de ønsker å få en dypere forståelse for de utfordringene de står overfor for å kunne bidra aktivt i å finne løsninger og å støtte opp om det arbeidet som gjøres av politi, bydelene, ideelle organisasjoner og frivillige, samt Oslo kommunes sentrale virksomheter.

Dagbladet følger saken.