Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nicaraguas politisjef i eksklusivt intervju med Dagbladet:

Mener USA står bak opprøret i landet hans

I dette eksklusive intervjuet avviser politisjef Francisco Díaz i Nicaragua anklager om drap, nepotisme og politiske fanger.

SVARER PÅ ANKLAGER: Nicaraguas politisjef Francisco Díaz møtte Dagbladet i et eksklusivt intervju, hvor han avslører at en sivil og bevæpnet «mobb» som har gått til angrep på demonstranter i landet, er et lovlig og frivillig politi. Video: Henning Lillegård, Reporter: Halldor Hustadnes Vis mer

MANAGUA, Nicaragua (Dagbladet): Nicaraguas politisjef Francisco Díaz hilser alvorlig før han setter seg i en skinnstol ved et blankpusset møtebord i kommandorommet på Plaza del Sol.

Herfra styrer han operasjonene mot demonstranter og opprørere som siden april i fjor har krevd president Daniel Ortegas avgang.

- Terrorister, sier Díaz om mange av dem som nå sitter fengslet.

- Begikk forbrytelser

FNs eksperter bruker like hardt skyts mot politistyrkene Díaz styrer.

«Uproporsjonal maktbruk», «utenomrettslige drap», «kriminalisering» av sosiale ledere, er noen av anklagene i en FN-rapport fra august. Francisco Díaz avviser alt.

PRYDET GRENSA: Dette bildet prydet Nicaraguas grense til Costa Rica ved Peñas Blancas fram til 1. desember. Foto: Henning Lillegård
PRYDET GRENSA: Dette bildet prydet Nicaraguas grense til Costa Rica ved Peñas Blancas fram til 1. desember. Foto: Henning Lillegård Vis mer

Da Dagbladet møtte ham 30. november satt mange av lederne fra vårens og sommerens opprør fengslet - hvis de ikke hadde gått under jorda eller var blant de over 30000 som har flyktet til nabolandet Costa Rica.

Menneskerettighetsorganisasjoner oppgir tallet på politiske fanger til mellom 300 og 600. Det avviser Francisco Díaz.

- De begikk forbrytelser, sier politisjefen om dem som er fengslet, og ramser opp: Drap, utpressing, bortføringer. - Vi har ikke politiske fanger, sier han.

OMSTRIDT: Nicaraguas politi, her i forbindelse med utvisningen av en menneskerettighetsaktivist i november, beskyldes av menneskerettighetsorganisasjoner for drap og undertrykkelse. Foto: Henning Lillegård
OMSTRIDT: Nicaraguas politi, her i forbindelse med utvisningen av en menneskerettighetsaktivist i november, beskyldes av menneskerettighetsorganisasjoner for drap og undertrykkelse. Foto: Henning Lillegård Vis mer

Krig om tall

Massedemonstrasjonene som begynte i april ble raskt et opprør i gatene.

Da politiet og deres hjelpere i løpet av sommeren feide vekk opprørernes barrikader, kom dødstallene ifølge Amnesty International opp i 322, hvorav 22 var politifolk.

Det avviser Díaz, som oppgir helt andre dødstall: 198 mellom april og juli.

Han mener menneskerettighetsorganisasjonene manipulerer tallene.

- De har plassert folk på lista som de har funnet på, som vi kaller «døde levende», sier Díaz, og hevder at politiet har funnet 15-20 slike.

- Andre er døde i trafikkulykker. Eller døde på grunn av organisert kriminalitet. Og de har lagt det sammen. Til og med naturlige dødsfall har de lagt til, sier Francisco Díaz.

AVVISER NEPOTISME: - Det er ingenting i loven som hindrer det. Det der er bare manipulasjoner fra høyresida, sier Francisco Díaz (t.h.) om kritikken mot at president Daniel Ortega har utnevnt kona til visepresident. Til venstre generalinspektør Jaime Antonio Vanegas Vega. Foto: Henning Lillegård.
AVVISER NEPOTISME: - Det er ingenting i loven som hindrer det. Det der er bare manipulasjoner fra høyresida, sier Francisco Díaz (t.h.) om kritikken mot at president Daniel Ortega har utnevnt kona til visepresident. Til venstre generalinspektør Jaime Antonio Vanegas Vega. Foto: Henning Lillegård. Vis mer

Han mener menneskerettighetsorganisasjonene motarbeider folk fra regjeringspartiet Sandinistfronten (FSLN).

- De ser ikke menneskerettighetene til sandinistene. De ser ikke våre, politifolkenes, menneskerettigheter.

- Plyndret butikker

Ifølge Amnesty ble de fleste som mistet livet gjennom våren og sommeren drept av «politiet eller regjeringsvennlige, væpnede grupper».

Díaz legger derimot ansvaret på opprørerne.

- De angrep husene våre. De plyndret butikkene. De satte fyr på husene til FSLN, sier han.

- Men ifølge deg: Hvem drepte disse ungdommene i april?

- De var bevæpnet. De var påvirket av stoffer. De var fulle. De angrep politiets enheter. Vi forsvarte oss.

- Så det var politiet som skjøt?

- Nei. Ikke på noe tidspunkt, sier Díaz.

«Frivillig politi»

Dagbladet konfronterer politisjefen med at væpnede maskerte grupper - såkalte «turbas» som kan oversettes med «pøbler» eller «mobb» - ifølge blant andre FNs kommisjon for menneskerettigheter har samarbeidet med politiet.

Disse gruppene har gått til voldsomme angrep på demonstranter som krevde Ortegas avgang. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonene har det skjedd med politiets velsignelse.

- Det er de som er «turbas», sier Díaz først om opprørerne. Så snakker han om politiets historie, og om det «frivillige politiet».

REGIMETILHENGERE: Væpnede, sivilkledde regimetilhengere arbeidet sammen med politiet i en rekke operasjoner for å slå ned protester mot president Daniel Ortega sommeren 2018. Her i bydelen Monimbo i Masaya den 18. juli. Foto: NTB Scanpix/AFP/Marvin Recinos
REGIMETILHENGERE: Væpnede, sivilkledde regimetilhengere arbeidet sammen med politiet i en rekke operasjoner for å slå ned protester mot president Daniel Ortega sommeren 2018. Her i bydelen Monimbo i Masaya den 18. juli. Foto: NTB Scanpix/AFP/Marvin Recinos Vis mer

- Det frivillige politiet deltar, sammen med det profesjonelle politiet, i forebyggende aksjoner, sier Díaz. Han føyer til at de også kan delta overfor «alvorlige forstyrrelser i den offentlige orden».

- Er det korrekt at de du kaller «det frivillige politiet» deltok mot demonstrantene?

- De deltok slik våre juridiske normer tilsier, ikke slik som den nicaraguanske og den internasjonale høyresiden sier.

- Styrt av politiet

- Hvorfor var de maskerte?

- Ikke alle sammen var frivillig politi, men også våre profesjonelle politifolk, begynner Díaz. Han sier at det i ethvert lands lover, når liv er i fare, er tillatt for politiet å bruke finlandshette for å beskytte sin identitet.

- Mange av dem som gikk i sivil var ikke frivillig politi. De var våre profesjonelle politifolk, for eksempel spesialister fra etterretningen, sier Díaz og utdyper:

- Flertallet var profesjonelle politifolk i skjulte operasjoner.

Da Dagbladet spør hvordan publikum kan vite hvem som er «frivillig politi» og hvem som er vanlig politi, svarer generalinspektør Jaime Antonio Vanegas Vega.

- Det frivillige politiet er der for å støtte. De handler ikke alene. Alle aksjonene var alltid styrt av en profesjonell politimann, sier Vanegas Vega.

- USA står bak

Dagbladets møte med Francisco Díaz begynte med at en medarbeider bombarderte veggen med bilder. De viste hus og busser i flammer. En brennende kropp på en brolegning. Hauger av beslaglagte molotovcocktails. Automatvåpen i en folkemengde, sirklet inn med rødt. Fulgt av ord som «kriminelle», og «mislykket statskupp».

- Bak alt dette står USA, den mest bakstreverske siden av den amerikanske høyresiden, en sektor av den katolske kirken, en sektor av det private næringslivet som manipulerte - manipulerte - og gjennom falske nyheter diktet opp alt det som vi allerede har forklart, sier Díaz da presentasjonen er ferdig.

Det er som et ekko av intervjuer med Daniel Ortega, revolusjonshelten fra 1979 som i valget i 2006 vant presidentmakten tilbake.

Etter at Ortega tiltrådte året etter, fortsatte Norge å gi bistand til Nicaraguas politi, med 37 millioner kroner mellom 2007 og 2016, slik Dagbladet har skrevet.

- For et politi med små ressurser, betyr det mye penger, og er veldig nyttig for oss, sier Francisco Díaz. Han sier at pengene i stor grad gikk til kompetansebygging.

SKUTT I HALSEN: Alvaro Conrado (15) ble drept da han bar vann til protesterende studenter. Politiet antar at han ble drept av «kuppmakere». I en FN-rapport forbindes drapet med regjeringsvennlige skarpskyttere. Her er foreldrene med bildet av Conrado. Foto: Henning Lillegård
SKUTT I HALSEN: Alvaro Conrado (15) ble drept da han bar vann til protesterende studenter. Politiet antar at han ble drept av «kuppmakere». I en FN-rapport forbindes drapet med regjeringsvennlige skarpskyttere. Her er foreldrene med bildet av Conrado. Foto: Henning Lillegård Vis mer

Avviser nepotisme

Idag styrer Ortegas barn flere TV-stasjoner. Kona hans er visepresident. Politisjef Francisco Díaz, som ble utnevnt i sommer, har ei datter som er gift med presidentens sønn.

- Du har familiebånd med Ortega, som har utnevnt deg til politisjef. Føler du at det her i Nicaragua er en form for nepotisme?

- Det er det ingenting av, sier Díaz, og utdyper:

- Jeg kom fra geriljaen, Sandinistfronten, da vi veltet diktatoren Somoza i 1979 , og var med å grunnlegge politiet da jeg var 18. Nå er jeg 57. Jeg har gjort politikarriere.

Også kritikken mot visepresidentutnevnelsen av Ortegas kone finner han grunnløs.

- Det er ingenting i loven som hindrer det. Det der er bare manipulasjoner fra høyresida, slår Díaz fast.

Kampen om sannheten

Nå da det renner mindre blod i gatene, raser kampen om sannheten. Etter at Dagbladet dro fra Managua ble redaksjonslokalene til den regimekritiske nettavisa Confidencial og TV-programmet «Esta Noche» raidet av politiet. TV-profilen Miguel Mora og en av hans journalister har blitt fengslet.

SKUTT I BRYSTET: Matt Romero ble drept under en demonstrasjon 23. september. Politiet mener han falt i kryssild. Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (CIDH) mener undertrykkelse av demonstrasjonen førte til Romeros død. Her er Romeros tante ved bildet av ham. Foto: Henning Lillegård.
SKUTT I BRYSTET: Matt Romero ble drept under en demonstrasjon 23. september. Politiet mener han falt i kryssild. Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (CIDH) mener undertrykkelse av demonstrasjonen førte til Romeros død. Her er Romeros tante ved bildet av ham. Foto: Henning Lillegård. Vis mer

CENIDH, et tidligere norskstøttet senter for menneskerettigheter, og åtte andre organisasjoner, har mistet sin offisielle status - angivelig for å ha støttet et «feilslått statskupp».

At politisjef Francisco Díaz i sommer kom på USAs svarteliste, fordi politiet «under Díaz' ledelse har vært involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter mot Nicaraguas folk, inkludert utenomrettslige henrettelser», tar han med knusende ro.

- Jeg har ikke brutt noen menneskerettigheter, sier Francisco Díaz.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media