HAR TROEN: Trond Busterud, leder for 1400 medlemmer i Brannforbundet i Delta, har tro på regjeringens nye brannreform. Foto: Privat
HAR TROEN: Trond Busterud, leder for 1400 medlemmer i Brannforbundet i Delta, har tro på regjeringens nye brannreform. Foto: PrivatVis mer

BRANNREFORMEN

Mener Vedum bløffer

Sp tar feil om at brannreformen svekker beredskapen, hevder brannforbundsleder.

(Dagbladet): - Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum reiser rundt i Norge og sprer misvisende informasjon om det han kaller en sentralisering av brann- og redningstjenesten i Norge, sier Trond Busterud, leder for 1400 medlemmer i Brannforbundet i Delta.

- Vedum tar feil når han sier at det legges opp til en omfattende sentralisering hvor man skal slå sammen og sentralisere brannstasjoner, sier han.

Trygve Slagsvold Vedum kontrer:

- Regjeringen skrev i stortingsmeldingen om samfunnsikkerhet tidligere i år at «regjeringen mener det er behov for færre og større brann- og redningsvesen». Det er regjeringens ord, ikke mine. Hvorfor skal vi ikke tro på det de selv sier, spør Sp-lederen.

KRITISK: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er kritisk til den nye brannreformen, her fra sitt møte med brannmenn på Eidsvoll brannstasjon i mai. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KRITISK: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er kritisk til den nye brannreformen, her fra sitt møte med brannmenn på Eidsvoll brannstasjon i mai. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Bevisst og ubegrunnet

Brannforbundsleder Trond Busterud oppfatter budskapet fra Senterpartiet som bevisst og ubegrunnet populistisk feilinformasjon.

- Det er ingen konflikt mellom å etablere større enheter/brannvesen og beholde antall brannstasjoner. Det blir som om to flyselskap fusjonerer og blir til ett stort selskap, beholder antall fly, effektiviserer driften og bruker gevinsten av effektiviseringen på å ruste opp flypark og rutetilbud, sier Trond Busterud.

Ingen nedlegging

Han hevder at ingen dimensjonerende normer er truet av forslagene til brannreformen.

- Faktum er at DSB, Justisdepartementet, fag- og yrkesorganisasjoner og KS er tydelige på at ingen av landets 620 brannstasjoner skal legges ned. Alle er like tydelige på at kravene som brannvesenet har til innsatstider/utrykningstider også skal bestå. Det betyr at lokal tilstedeværelse blir uforandret, sier Trond Busterud.

Flere stillinger

Han poengterer at det som skal samordnes er administrativ organisering av brann- og redningstjenesten.

- Det betyr flere hele stillinger, mer profesjonalitet og stordriftsfordeler som igjen frigjør midler til å gi landets 620 brannstasjoner mer og bedre materiell og utstyr samt bedre kurs og opplæring for mannskapene. I sum betyr dette bedre tjenester for hele befolkningen, det stikk motsatte av hva Sp-lederen forkynner, sier Trond Busterud i Brannforbundet.

Bekymret for framtida

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum føler seg ikke beroliget.

- Vi i Senterpartiet er bekymret for framtida til det lokale brannvesenet. Bekymringen skyldes at regjeringen til nå har sentralisert en del andre tjenester, for eksempel politiet. Tidligere i år leverte regjeringen en melding til Stortinget hvor de skrev at «regjeringen mener det er behov for færre og større brann- og redningsvesen». De sier det rett ut. Dette kommer samtidig som det nå skal settes nye krav til brannvesenet. Vi har opplevd kommuner som har varslet at det ligger an til å bli så strenge krav at det i praksis vil gjøre at det lokale deltidsbrannvesenet ikke kan fortsette, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Frykter reprise

Han viser til at Senterpartiet mener nærhet til politi og brannvesen er avgjørende for tryggheten til folk.

- Lokalkunnskap er spesielt viktig i krisesituasjoner. I dag er det mange flinke deltidsbrannmenn som står på i bygda si, slik ønsker vi at det skal fortsette å være, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Og legger til:

- Vi husker godt at regjeringen sa det samme når de startet gjennomføringen av politireformen. Da sa de at dette ikke skulle ramme det lokale politiet, og de kalte til og med reformen for «nærpolitireformen». Nå har vi fasiten: Over 120 lensmannskontor er borte samtidig som byråkratiet og direktorat har vokst. Vår frykt for at det samme nå skal skje med brannvesenet er reell, og denne utviklingen fortjener debatt og oppmerksomhet, sier Vedum.

Redd for å miste

Falke Haugen, brannsjef i Rauma kommune, er positiv til reformen, men ser enkelte farer.

- Vi er redd for å miste det overordnede ansvaret. Skjer det en hendelse i Rauma, så skal innsatsleder styre operasjonen fra Molde. Vi mener innsatsledelsen må ha tilhold i Rauma. Men vi har tro på at dette lar seg løse, sier brannsjef Falke Haugen.

Han er en av fire heltidsansatte i et brannkorps med 36 deltidsstillinger fordelt på tre brannstasjoner.

- Vi går firedelt døgnbemannet vakt ordning med utgangspunkt i brannstasjonen på Åndalsnes. Jeg er for samarbeid med større brannvesen, både på forebygging og beredskap. Det kan fungere bra når de små brannvesenene lener seg på de større, sier Falke Haugen.

Sterkt kritisk

Jan Geir Solheim, Sp-ordfører i Lærdal kommune, er bekymret. Han understreker overfor Dagbladet at han ikke har diskutert brannreformen med sin partileder.

- Jeg er sterkt kritisk til måten det nye reformforslaget er bygd på. Vi har en fantastisk totalberedskap i Norge, som vi har grunn til å være stolte av og som gjør at vi føler samme grad av trygghet nesten hvor i landet vi bor, sier Solheim.

Lærdal-ordføreren er skremt av at alle etater som har med samfunnsberedskap å gjøre er under press med nye reformer; brann, ambulanse, politi, sykehus og legevakt.

- Vi var gjennom en stor brann i Lærdal i 2014, jeg hare vært reisende i beredskap etterpå og har holdt 60 foredrag. Forskjellene er store, men frivilligheten berger oss i store deler av landet. Her i Lærdal for eksempel har vi en brannsjef i 20 prosent stilling, resten er et frivillig brannvesen med 18 mann, sier ordfører Jan Geir Solheim.