«Mengden av idioter er konstant. Det er bare en særlig gunstig tid for dem nå.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

3. våpenhviledag

Hele familien var samlet hjemme i går kveld, i ro og fred. Om enn både ro og fred virker som falske ord. Fortsatt skvetter vi for alle kraftige lyder, og vurderer om det er lurt å henge opp bildene og pakke ut ryggsekkene. Levende lys og vannreserver skal beholdes.

NATO utsatte innmarsjen i Kosovo, mens en russisk avdeling gikk inn i Pristina. Var NATO virkelig ikke forberedt? Eller ventet de på CNN? Eller var det indre motsetninger? Og russiske myndigheter så sjansen. Eller var det avtalt? Et stort teaterstykke for opinionen? Kanskje begynnelse på en ny konflikt?

Vi satt igjen klistret til radio- og tv-apparatene. Og ringte hverandre.

Det å gå først inn i Pristina har stor propagandaverdi. Den militære flyplassen i Slatina er svært viktig. Fordelingen av kontrollsonene også. Med Italia og Tyskland i Kosovo som i begynnelsen av annen verdenskrig. Med USA, Storbritannia, Frankrike og Russland som på slutten.

Mon tro om noen har forvekslet Pristina 1999 med Berlin 1945?

Noen albanere er redde for at russere bare kommer til å tenke på serbere, noen serbere er redde for at NATO bare kommer til å tenke på albanere. Hva alle andre i Kosovo og Metohija mener, vil, drømmer om, omtales ikke. Noen vil ikke leve sammen mer, noen vil leve sammen. De fleste vil vel bare leve et anstendig liv. Men det virker ikke på oss her som om det interesserer noen lenger. Maktinteresser og prestisje går igjen foran sivilbefolkningens interesser. Ordet sivilbefolkning betyr ellers den del av befolkningen som ikke er med i de militære styrker (Bokmålsordboka).

Utover dagen kommer det stadig flere meldinger om kolonner av serbiske flyktninger som forlater Kosovo. Carl Bildt regner med ett hundre tusen til slutt. Kommer de til å bli vist på tv? I det minste som et «positivt» resultat av NATOs luftkampanje som ikke var i strid med folkeretten? Men det vil vi nå helst ikke ha noen bastante oppfatninger av. Som herr «Jeg er regjering» og fru «Det er ikke mitt bord» vel ville formulert det.

Et nytt problem er at intervjuene med albanere i flyktningleirene viser at atskillige, særlig yngre, ikke har lyst til å vende tilbake, men reise videre til vestlige land. Hvordan det skal takles, overgår min forstand.

Alle er usikre på hva som er riktig. Til og med horene ved jernbanestasjonen i Beograd og ved innkjøringen til byen fra vest, som stort sett har vært arbeidsløse under bombingen, tviler på om det er bedre å bli her enn å dra til Kosovo der det er gode utsikter til fortjeneste, men også høy risiko. Til slutt blir det vel overvekt for å importere horer fra østeuropeiske land. Det blir big business. I de såkalte eskortebyråene, som selger samme vare, men til høyere pris, vil de ikke uttale seg om «forretningsutsiktene».

Hva svartebørshandlere, narkotikaselgere og andre i liknende bransjer planlegger, er det ikke sunt å spørre om.

UCK forklarer at de ikke kan garantere sikkerheten til de russiske soldatene.

I en av tv-stasjonene sitter noen og legger ut om frimurere, jødiske bankierer osv. som står bak en sammensvergelse som har rammet oss og siden alle andre. Mengden av idioter er konstant. Det er bare en særlig gunstig tid for dem nå.

I kveld skal vi ut og spasere når mørket faller på.