Menije vant

Retten var klar: Menije Ravandost (25) kan reise tilbake til Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HUN VAR TVUNGET til å forklare seg på ei sprakende telefonlinje fra landsbyen Oshnoviyeh i Iran. Forbindelsen var så elendig at retten ga opp. Menije måtte sendes til Teheran, tolv-fjorten timers bilkjøring unna, for å forklare seg på telefon fra den norske ambassaden i Teheran. Saken hennes sto i Oslo tingrett i mai. Hun saksøkte Staten ved Utlendingsnemnda (UNE) fordi hun ble fratatt sin norske oppholdstillatelse. Til tross for at dommeren mente det var «helt nødvendig av hensyn til rettssikkerheten til Menije Ravandost» at hun fikk forklare seg i retten, nektet Utlendingsdirektoratet (UDI) henne å være til stede i sin egen rettssak. Det så slett ikke lyst ut for Menije.

TO ULYKKELIGE: Søstrene Menije og Khadije Ravandost kom til Norge som iranske flyktninger. De er oppvokst her. De våre jenter om de ser aldri så iranske ut. I 2002 trodde søstrene at de skulle på ferie til Irak. I stedet ble de holdt i Iran mot sin vilje. Advokat Randi Spydevold Hagen og andre hjelpere smuglet Khadije tilbake til Norge i fjor vinter. Brennpunkt-dokumentaren «De ulydige» om den nervepirrende smugleroperasjonen ble vist på NRK i vår. Men Menije satt fortsatt fast i Iran.

DET ER EN SKAM at hun ikke fikk hjelp fra norske myndigheter. Først ble reisebeviset hennes beslaglagt av ambassaden i Teheran. UNE tok fra henne oppholdstillatelsen fordi hun hadde vært mer enn to år i Iran. Men hvem sin skyld var det egentlig? UNE la dermed ikke vekt på dokumentasjonen som viser at Menije gjentatte ganger har forsøkt å få hjelp for å komme tilbake til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Dagbladets traff henne i Iran i fjor, møtte reporter og fotograf ei ulykkelig, ung kvinne med nordlandsk aksent, med ett eneste ønske: Å få komme tilbake til landet der hun vokste opp. Hun føler seg norsk, ikke iransk. Livet på landsbygda i Iran er vanskelig for ei moderne, norsk-iransk jente. Nå kan hun reise. Eller for å si det med rettens språk: Vedtaket om tilbakekalling av bosettingstillatelse er kjent ugyldig.

RETTEN LISTER OPP: Det er saksbehandlingsfeil når ambassaden og UDI høsten 2002 ikke behandler, men overser brev fra Menije der hun ber om hjelp og visum. Det er også saksbehandlingsfeil når politiet i Norge ikke følger opp to telefoner fra Menije der hun ber om hjelp. I september 2004 sendt Menije ny søknad om oppholds- og arbeidstillatelse til UDI. Avslaget kom 30. november 2006 – altså to år og to måneder seinere. Retten mener dette representerer et brudd med forvaltningsloven alminnelige regler om saksbehandling.

RETTSVESENET skal fungere som en sikkerhetsventil. Det fins heldigvis mye god fornuft i domstolen. Med en så klar dom bør utlendingsmyndighetene ta krikken til seg i stedet for å anke. Når det gjelder ambassadens unnlatelsessynder, bør moralen være klar: Det hjelper ikke med egne attacheer (nytt tiltak) eller andre flotte tiltak mot tvangsekteskap og bortføring, hvis jentenes bønner om hjelp overhøres.