Meningsløs jabbing fra dress-mafiaen

De prater og prater, Hagen og Stoltenberg og Bondevik og Petersen. Aller helst i munnen på hverandre. Er det for at jeg ikke skal forstå hva de sier?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg er en ganske vanlig velger. Ikke spesielt dum, men heller ikke glødende opptatt av politikk. Jeg er ikke oppvokst på Utøya sammen med AUF-broilerne og har ikke vært fremadstormende leder av en politisk ungdomsorganisasjon.

OK, jeg har vært medlem av et ungdomsparti. En venn av meg var leder for et lokalt ungdomsparti hjemme i Arendal. Jeg var svak og lot meg overtale til å bli medlem for å være snill og for at han skulle få statsstøtte for et partimedlem til. Dessuten stolte jeg på hans vurderingsevne, så jeg tenkte at jeg godt kunne stå i dette partiet et halvt års tid.

Jeg tror jeg var 16 år gammel. Det var rundt det første året på gymnaset.

Jeg betalte én - 1 - kontingent. Så mistet jeg tilliten til det som foregikk. Siden den gang har jeg stemt på overraskende mange forskjellige partier og jeg har dessuten stemt blankt fordi jeg ikke stoler på det politikerne sier.

I dag pratet de i munnen på hverandre, Hagen og Jagland og Petersen og Bondevik. Fire greie menn i dress med usedvanlig god hukommelse om hva de andre partiene har stemt for og mot («Dere stemte mot innkjøp av ekstra strålemaskiner, Bondevik!») og laber hukommelse på hva de selv har lovet. Av og til bedrev de ren tungetale, som når Stoltenberg skulle forklare barnehagedekningen og eldreomsorgen og alle de andre tingene han er i gang med. Og så var det disse strålemaskinene, da. Bondevik ba Carl I. om å dempe seg, fordi Bondevik og Stortinget har lagt frem en plan for alt mulig rart. Deretter fulgte Pål T. Jørgensens spørsmål til Stoltenberg, der Jørgensen spurte samtidig som Stoltenberg begynte å svare på noe annet. Ingen av dem ga seg, og det endte med at Stoltenberg svarte på noe annet enn det han ble spurt om.

Er det en avledningsmanøver? En sånn «Se der!» og peke til venstre mens det skjer noe til høyre?

Jeg får fremdeles innbetalingsgiroer fra partiet jeg var uforsiktig nok til å rote meg bort i som 16-åring. Blant annet får jeg brev der det står «Kjære medlem!» Men jeg er ikke medlem! Tre ganger har jeg ringt til partiets forskjellige ansvarlige personer i Aust-Agder og i mindre diplomatiske ordelag krevd bekreftelse på at jeg er utmeldt. Det burde jo ikke være nødvendig, siden jeg strengt tatt aldri har vært innmeldt (jeg var altså medlem av ungdomspartiet, ikke moderpartiet). På telefonen svarer de at «Neida, du er neppe medlem hos oss siden du ikke har betalt kontingenten».

For å være ærlig, tror jeg at jeg fremdeles står oppført. De glade medlemsbrevene kommer jo fortsatt!

Jeg melder meg ikke inn i noe nytt parti etter dagens debatt. Fire greie, dresskledde menn. Vet dere ikke at det er uhøflig å snakke i munnen på hverandre? Hvem er det dere prøver å imponere? Hverandre? Men det er vi andre som skal stemme...

For fire år siden tok jeg den store «Hva-bør-du-stemme-ved-valget»-testen på nett. Resultatet kunne deles i fire grupper:

- Kategori 1: Partier jeg burde stemme på

- Kategori 2: Partier jeg kunne stemme på

- Kategori 3: Partier jeg ikke burde stemme på

og

- Kategori 4: Partier jeg burde ligge langt unna.

Jeg hadde ingen partier i kategori 1. Heller ingen i kagegori 2. I kategori 3 og 4 kom de som perler på en snor. Det var ikke særlig oppklarende. Så kom internettsiden likevel med et råd: «Kanskje du bør starte eget parti.»

Er det noen som er med?