Meningsløs voldsorgie

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Allerede første dag av toppmøtet i Genova endte i en helt meningsløs voldsorgie. Dødsfallet til en 23 år gammel demonstrant etterforskes som drap, og to politifolk er siktet for å ha skutt og kjørt over den drepte. En undersøkelse av politiets rolle er avgjort på sin plass.
  • Genova føyer seg inn i rekka av toppmøter hvor politikken drukner i vold. G8, EU og andre som måtte ha behov for toppmøter, må nå finne andre praktiske opplegg enn å stenge seg inne bak festningsverk som kan minne om middelalderens borger. Vi er likevel ikke så bekymret for Silvio Berlusconi, George W. Bush og de andre, for det finnes jo en masse øyer hvor de kan møtes og hvor demonstranter lett kan holdes unna. Men vil vi at storpolitikken skal foregå bak høye murer eller på øde øyer?
  • Verre er det med det lille mindretallet av voldskåte demonstranter som åpenbart er uten evne til politisk analyse. De hevder at de kjemper mot globalisering og kapitalisme. Men innbiller de seg virkelig at de kan knuse kapitalismen med noen gateslag mot politiet her og der, helt løsrevet fra den politiske sammenhengen? Denne «internasjonale brigaden» likner mest en kvasipolitisk utgave av fotballpøbel.

Deres voldsdyrkelse, og politiets motvold som den utløser, koster menneskeliv og fører til alvorlige helseskader. De materielle ødeleggelsene er omfattende og forårsaket av rent hærverk og ødeleggelseslyst.

  • Det verste er tapet av menneskeliv. Samtidig drukner all politikk på denne måten i vold, og det rammer like mye de fredelige demonstrantene som verdens ledere. Demonstrantenes politiske budskap dreier seg om vår tids viktigste spørsmål: globalisering, utvikling og fattigdom. Men det når ikke fram gjennom tåka av tåregass. Derfor må de nå på et eller annet vis bli kvitt de voldelige snylterne som henger seg på så fort de går ut i gatene. De kunne ta en demonstrasjonspause ved neste toppmøte, men det ville være å la seg kneble av de voldelige. De fredelige demonstrantenes kritikk av verdens utvikling er for viktig til det i den politiske debatten som voldsromantikerne gjør sitt beste for å ødelegge.