Forskere med sjokkerende teori om kjønn:

- Menn er en utdøende rase

Det mannlige kjønnskromosomet skrumper inn.

SELVUTSLETTET: Y-kromosomet, eller det mannlige kjønnskromosomet, har gjennom millioner av år forvitret. Slik ser Y-kromosomet (blått) ut i forhold til det kvinnelige X-kromosomet (grønt). ILLUSTRASJON: Knorre / Shutterstock / NTB
SELVUTSLETTET: Y-kromosomet, eller det mannlige kjønnskromosomet, har gjennom millioner av år forvitret. Slik ser Y-kromosomet (blått) ut i forhold til det kvinnelige X-kromosomet (grønt). ILLUSTRASJON: Knorre / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Forskere har oppdaget at det mannlige kjønnskromosomet, selve «oppskriften» på en mann, er i ferd med å forvitre. Over millioner av år har nemlig kromosomet utslettet seg selv - mutasjon for mutasjon.

Det skriver Illustrert Vitenskap, som først omtalte saken.

- Mange forskere tolker det slik at menn er en utdøende rase, skriver de.

Årsaken skal være det bladet kaller en «gammel genetisk brøler».

Spesielt sårbart

Det var nemlig en genfeil hos de tidligste pattedyrene som skapte systemet som vi kjenner i dag, hvor Y-kromosomet som inneholder det kjønnsbestemmende SRY-genet, fører til at et foster utvikler testikler.

Men Y-kromosomet skal være spesielt sårbart - nettopp fordi det bare finnes ett av det. Under celledelingen, som fører til at det dannes kjønnsceller, finner nemlig kromosomene sammen i par.

Her bytter kromosomene gener med hverandre og luker med det ut uhensiktsmessige mutasjoner, slik at bare de sterkeste kombinasjonene overlever.

Men Y-kromosomet, i motsetning til de andre, har ingen partner.

- Andre kromosomer kan mye lettere korrigere feilaktige gener ved å utveksle informasjon med andre. Det kan ikke Y. Det er alene, mye mer sårbart for forskjellige feil, sier professor Gunnar D. Houge til Dagbladet.

Han er professor ved Universitetet i Bergen (UIB), og har Y-kromosomet som hovedinteresse.

GRAVID: Polske forskere oppdaget at det de i nesten 200 år har trodd var en mumifisert mannlig prest viste seg å være en gravid kvinne. Video: Det polske vitenskapsakademi / Dagbladet TV / NTB. Reporter: Christian Roth Christensen Vis mer

Skrumper inn

Ettersom Y-kromosomet står alene, har det heller ingen tilsvarende kromosomer å bytte gener med. Derfor skrumper det i takt med at evolusjonen kvitter seg med uønskede mutasjoner.

- I løpet av de siste 166 millioner år har det menneskelige Y-kromosomet mistet de fleste av sine opprinnelige drøyt 1600 gener, skriver den australske professoren i genetikk Jenny Graves i en artikkel publisert ved La Trobe University i 2014.

- Faktisk, hvis vi ser på Y-kromosomet i løpet av vår evolusjon, har vi sett det krympe med en alarmerende hastighet, skriver hun.

FORSKNING: Hvis Y-kromosomet forsvinner, kan det være en løsning å bruke medisinsk teknologi for å kopiere den kjønnsbestemmende funksjonen. ILLUSTRASJON: Gorm Kallestad / NTB
FORSKNING: Hvis Y-kromosomet forsvinner, kan det være en løsning å bruke medisinsk teknologi for å kopiere den kjønnsbestemmende funksjonen. ILLUSTRASJON: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Med denne farten ville Y-kromosomet forsvinne om omlag 4,5 millioner år, ifølge Graves. Til menn der ute, ikke få panikk riktig ennå:

Andre forskere mener nemlig at kromosomet kan ha stabilisert seg og ikke vil forfalle ytterlige. Professor Gunnar D. Houge ved UIB er blant dem.

Slutten for menneskeheten?

Hvis det menneskelige Y-kromosomet forsvinner, vil menn forsvinne?

- Hvis de gjør det, blir det slutten på menneskeheten. Vi kan ikke bli en art med bare kvinner. Vi kan ikke reprodusere oss uten menn, slår professor Graves fast.

Heldigvis betyr ikke det faktum at Y-kromosomet forvitrer, at det bare er et tidsspørsmål før den sikre død for alle menn. Det finnes andre, mindre drastiske scenarioer:

Enten ved at Y-kromosomet slår tilbake, eller at kromosomets funksjon blir bevart gjennom medisinske eller tekniske framskritt.

Graves peker også på at det er en mulighet at de kjønnsbestemmende genenes funksjon flytter over til et annet kromosom i stedet.

- Men en gruppe mennesker med nye kjønnsbestemmende gener vil ikke nødvendigvis kunne formere seg med mennesker som har det nåværende XY-genet, skriver hun, og utdyper:

- Så hvis vi kommer tilbake til jorda om 4,5 millioner år, vil vi kanskje finne ut at det ikke finnes mennesker - eller at det finnes flere forskjellige hominide arter (menneskeape-arter, journ.anm.).

- En populær sak

Ifølge professor Gunnar D. Houge kommer nok ikke det mannlige kromosomet til å forsvinne fullstendig.

- Det var en populær sak som ble lansert i sin tid, ut fra ekstrapolering, hvis det fortsatte i samme tempo så ville det forsvinne helt, sier han til Dagbladet.

PÅ LANGTUR: – Vi ble helt skjelvne da vi så den eksotiske, nesten to meter lange skapningen i overflaten, sier forsker Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet. Vis mer

Han forklarer at når et kromosom blir linket til et kjønn, i dette tilfellet Y-kromosomet til det mannlige kjønnet, så endres kravene til kromosomet.

- Da sitter du igjen med bare de gener som er nødvendig for mannlig reproduksjon og fosteroverlevelse. Det er derfor kromosomet har forvitret, sier han.

- Viktige for formering

Hvis man dermed sammenlikner genene med for eksempel X-kromosomet, så er det ikke mange igjen.

Men de som er igjen, de deler mennesket med organismer som vi skilte lag med for millioner av år siden, ifølge professoren.

- Det betyr at disse genene er viktige for formering og at det mannlige skal overleve i fosterlivet. Ellers ville ikke genene vært der.

På tross av at Y-kromosomet har forvitret dit det er i dag, tror ikke Houge at det vil forvitre ytterligere. Ifølge professoren har Y-kromosomet ikke forandret seg de siste 25 millioner åra.

- Det ser ut til å ha stabilisert seg. I vår menneskelige historiske tidsramme er det dønn stabilt. Y-kromosomet varierer mellom ulike menn, men genene er nokså konstante. Det tyder på at genene som sitter igjen på Y-kromosomet trengs for overlevelse, sier han.

- Ville dødd ut

For hvis det hadde forvitret ytterligere, så ville de personene med forvitret Y-kromosomer rett og slett aldri ha blitt født, ifølge professoren.

- De ville dødd ut, rett og slett. Hvis noen skulle ha veldig alvorlige feil i genene som ligger igjen, vil de ha problemer med å bli født.

Det Houge lurer mest på, er om Y-kromosomet kan ha betydning for fødte menn. Om kromosomet kan påvirke hjernefunksjoner.

- Kan det være sånn at de andre genene påvirker hjernefunksjon? Det er jo forskjell på kjønn, for eksempel så forekommer autisme mer hyppig hos gutter. Det er ingen som vet helt hvorfor, sier han, og legger til:

- Jeg tror at Y-kromosomet gjør mer enn bare å produsere testikler.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer