Menn mot Jens

Hvorfor vil ikke menn kjempe for sine rettigheter? undrer Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvinnestorm mot Jens, sto det i avisene i går. Etter at Jens Stoltenberg svært overraskende og prematurt drepte likelønnskommisjonens forslag om tredeling av foreldrepermisjonen to sekunder etter at det ble lansert, var mange av Arbeiderpartiets kvinner på Stortinget i opprør. Men hvor ble det av mennene? Slik enkelte kvinner var mot Valgerd, i praksis kontantstøtten, burde menn straks ha startet bevegelsen «Menn mot Jens», men med få unntak var det igjen kvinnene som sto i frontlinjen da enda et slag om likestilling skulle utkjempes.

Kanskje er menn blitt så vant til å sette likhetstegn mellom likestilling og kvinnesak at de ikke ser at det denne gangen handler om deres rettigheter, og kanskje var det av samme grunn Jens Stoltenberg ikke så sprengkraften i sine uttalelser. Hans begrunnelse var vag, men gjenkjennelig fra lederen av Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, også en het kandidat som ny likestillingsminister. Det var vanskelig å ta et velferdsgode fra mor, seks måneder ble for kort og dessuten ville det være å gripe for langt inn i folks privatliv. Ikke overraskende var Per Sandberg og Erna Solberg hjertens enig med ham; Høyre har aldri vært en likestillingsreformator. Selv da partiet ved en glipp gikk i bresjen for kjønnskvotering i styrene, ville man ikke ha æren for det etterpå. På Dagsrevyen jublet ammepolitiet Gro Nylander, mens de allestedsværende kaffelattemødrene forsikret at de ikke ville gi fra seg så mye som en time til barnas fedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ville du gitt fra deg et slikt gode frivillig? Menn kan sitte der med makta, lønna og to tredjedeler av kongeriket, men kvinner har fortsatt sitt triumfess. Barna.

Det er faktisk barnas permisjon. Staten kjøper ett år fri til barna, ikke til mor, ikke til far. Deler av den er i dag tilegnet mor og en mindre del til far, men ingen steder står det at mor skal ha ti måneder eller ett år alene. Det heter ikke mammaperm, men foreldrepermisjon. Likevel har kvinner tatt hevd på permisjonen, og selv statsministeren snakker om at en tredeling vil bety å ta et gode fra mor.

Han er neppe den eneste mannen som føler det slik. Menn møter motstand både hos arbeidsgiver og på hjemmebane, hvis de ønsker å ta en større del av foreldrepermisjonen enn ukene som er øremerket dem. Mange er dessuten spilt sjakk matt før diskusjonen starter så lenge menn ikke har selvstendig rett til permisjon og utbetalingen er begrenset til 6G. Det blir et økonomisk spørsmål, ikke et spørsmål om hva menn og kvinner ønsker hvis de hadde hatt et reelt valg. Folk tilpasser seg det systemet som fins, og den valgfriheten det snakkes så vakkert om, vet selv Erna Solberg at er illusorisk.

Stoltenbergs uttalelser om at seks måneder er for lite for mor vil ikke gjøre det lettere for fedre å kreve mer tid hjemme, eller for mødre å gi tid fra seg. Når amming og biologi bringes inn i debatten, stempler det alle avvik som unormale. Feministen Brit Fougner fortalte til dagbladet.no i går hvordan hun i 1974 parkerte bilen på parkometer utenfor sykehuset, gikk inn og fødte og var tilbake på jobb etter tre måneder. Det fikk hun kritikk for, særlig av eldre kvinner. Mennene var overhodet ikke i bildet, som hun sa. Foreldrepermisjonen har gradvis blitt forlenget siden den gangen og er i dag blant de beste ordningene i verden.

Foreldrepermisjon og barnehagetilbud har gjort kvinner i stand til å kombinere barn og yrkesliv, men velferdsgodet er ikke bare av det gode for likestillingen. Forskning viser at det nettopp er i småbarnsårene at kvinner sakker etter menn i arbeidslivet, og det er grunnen til at likelønnskommisjonen blant annet foreslår en tredeling for å nå målet om likelønn. Skjevdelingen av foreldrepermisjonen svekker dessuten likestillingen på hjemmebane; småbarnsfedre jobber for eksempel mer enn noen andre, mens kvinner tar en større del av husarbeidet.

Hvis målet er full likestilling, må menn hjem. Motstanderne av tredeling snakker mye om slitne kvinner, men kvinner ville bli mindre dobbeltarbeidende hvis menn fra starten tok et større ansvar hjemme. Småbarnslivet slutter ikke etter foreldrepermisjonen. Da er det så vidt begynt. Moderne menn som raser over manglende likestilling i barnefordelingssaker, burde dessuten vite at tilknytning til og samvær med barna er avgjørende. Grunnlaget legges allerede i det første leveåret.

Det er et mysterium hvorfor Jens Stoltenberg gir fra seg sjansen til å fronte en av likestillingspolitikkens siste store reformer og i stedet framstår som en aktiv forsvarer av statsfinansierte kjønnsskiller. Menn bør i hvert fall ikke finne seg i det. Menn må også kreve sin rett skal det bli likestilling.