MANNSKULTUR:  Fra venstre, forfatter Preben Z. Møller, Christopher Gambert fra likestillingsombudet, og Eivind Werring fra Rød Ungdom. Foto: John Terje Pedersen
MANNSKULTUR: Fra venstre, forfatter Preben Z. Møller, Christopher Gambert fra likestillingsombudet, og Eivind Werring fra Rød Ungdom. Foto: John Terje PedersenVis mer

Menn mot voldtekt

I dag starter kampanjen som skal engasjere menn i kampen mot voldtekt av kvinner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Christopher Gambert, Eivind Werring og Preben Z. Møller forteller at de vil knytte nettverk med ulike miljøer, øve politisk press, arbeide mot skoleungdom og russ, og det er menn de vil henvende seg til.
- Menn er en ubenyttet ressurs, sier Møller.

Ulikt ståsted
De tre har ulike innfallsvinkler til voldtektsbegrepet. Werring fra Rød ungdom mener at voldtekt helt klart er en del av større strukturell undertrykkelse av kvinner, Gambert fra Likestillings- og diskrimineringsombudet vil helst fokusere på grums i alle mannskulturer, mens forfatter og sosiolog Preben Z. Møller helst vil fjerne de ideologiske diskusjonene.
— Hvis ikke virker det veldig fremmedgjørende på mannen i gata, sier Møller.

- De som insisterer på politisering av begrepet kan være ganske ekstreme, og det fører ikke frem, legger han til.

Felles plattform
Men selv om de har ulikt syn på hvordan voldtekt skal diskuteres, er de enige om at budskapet til menn må være enkelt utformet.

— Vi ønsker å nå frem til folk på det språket de snakker, og ikke tre politisk korrekthet ned over hodene deres, sier Gambert.

- Først og fremst handler det om å skape diskusjon og dialog, og da er det viktig for oss å også finne et språk som skaper tillitt og forståelse blant alle grupper av menn, fortsetter han.

Menn som pårørende
Nettverket ønsker å appellere til menn som brødre, fedre, venner og kjærester, og ikke som potensielle overgripere.

- Når man spør menn hva de ville gjort dersom datteren eller kjæresten deres hadde blitt voldtatt, reagerer mange med voldsom energi, og hevnfantasier er vanlig, forteller Møller. Derfor vil Menn mot voldtekt heller spørre menn om hva de ville gjort i forkant for å forhindre voldtekt.

— Hvorfor har ikke menn engasjert seg tidligere?

— Det er først og fremst feministiske grupper som har drevet debatten, mens menn har vært passive, mener Møller.

«Av utenlandsk opprinnelse»
— Hvilke upopulære spørsmål vil dere ta opp?
— Det dreier seg blant annet om grums i egen mannskultur, om store mørketall fordi de færreste voldtekter blir rapportert. Men også om de skremmende tallene på overfallsvoldtekter begått av gjerningsmenn med utenlandsk opprinnelse, sier Møller.

Gambert skyter inn at voldtektsstatistikken ikke er representativ fordi den kun tar utgangspunkt i anmeldte saker.

- Det er et faktum at de fleste voldtekter som begås i Norge begås av menn som er etniske norske, sier Gambert.

- Vårt nettverk er åpent for alle. Menn med minoritetsbakgrunn kan lettere nå ut til menn i egne miljøer, enn bedrevitende «etnisk norske», sier Gambert.
— Men det er også helt klart en integreringsoppgave, mener Møller.

Eksperter på mannskultur
—Hvorfor er akkurat dere egnet til å arbeide mot voldtekt?
—Vi har privilegert tilgang på mannskulturen, fordi vi selv er fedre, brødre, venner. Kvinner har ikke den samme tilgangen. Jeg tror det bare er menn som kan stoppe voldtekter. Det er menn som voldtar, sier Møller.

Eivind Werring fra Rød Ungdom understreker at Menn mot voldtekt ikke er en løsning i seg selv.
— Og det er viktig at ikke nettverket blir en Osloklubb som bare samles på Litteraturhuset, sier han.

Applaus fra feminist
Anne Bitsch er journalist i det feministiske magasinet Fett og kvinnekoordinator i Amnesty. Hun er svært positiv til at norske menn nå vil engasjere seg i kampen mot voldtekt.

- Internasjonalt finnes det allerede flere gode eksempler på både forsknings- og aktivismebaserte miljøer som kobler maskulinitetsproblematikken med voldtekt, sier Bitsch, og nevner organisasjonen National Organization for Men Against Sexism.

- At utviklingen endelig ser ut til å ha kommet til Norge er ikke et sekund for tidlig, sier Bitsch.

- Ikke radikalt
- Voldtekt er først og fremst et menneskerettighetsproblem som hindrer kvinners fulle samfunnsdeltagelse og retten til selvbestemmelse over egen kropp. Det er viktig for meg å understreke at det å være engasjert i arbeidet mot voldtekt ikke trenger være spesielt verken radikalt eller feministisk, sier Bitsch.

Men hun er uenig med Møller om at diskusjoner rundt strukturell undertrykkelse av kvinner ikke er nyttig for å hindre voldtekt.
- Å jobbe strukturelt trenger ikke å bety at man fjerner seg fra mannen i gata, sier hun.

- Det at vi har et rettssystem som idømmer lave straffer for voldtekt og at hele 84 prosent av alle anmeldelser ender med henleggelse, sender signaler om at det å krenke kvinners integritet, er noe man kan ta lett på, sier Bitsch.

- Begge deler er eksempler på strukturelle problemer som må løses politisk med strukturelle virkemidler, i tillegg til gode initiativer som Menn mot voldtekt som jobber med den holdningsbaserte delen, avslutter Bitsch.