- Menn som Breivik plyndret landet vårt

Vi reiste til diamantgruvene i bushen i Liberia, i jakta på Breiviks bloddiamanteventyr.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BENTOL MINES (Dagbladet): Gruva vi står i ble åpnet i 2002, året da Anders Behring Breivik var i Liberia. Borgerkrig herjet. Men kaoset var som grisk hånd i skinnhanske for europeere som ville bli rike på andres nød. Terroristen nekter, men politiet er sikre: bloddiamanter var Breiviks mål. Det bekrefter Alpha Kallon, Breiviks sjåfør i Liberia:

- Breivik ville kjøpe diamanter som han kunne ta med seg til Europa og India. Han fikk se en del vareprøver, men var ikke spesielt imponert over kvaliteten og kjøpte ingenting. Han hadde gjort grundig research på internett før han kom, sier Kallon.

LYKKEN: Denne diamanten ble funnet i gruva et par timer før Dagbladet ankom. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
LYKKEN: Denne diamanten ble funnet i gruva et par timer før Dagbladet ankom. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Gutta i gruven fnyser av Breiviks diamantprosjekt.

- Utlendinger som ham utnyttet landet vårt. Vi sivile led under krigen, men utlendingene stakk bare av med diamantene våre. De plyndret landet vårt i ei ekstremt farlig tid. Alle steinene måtte «godkjennes» og «skattlegges» av opprørssoldater, sier sier Augustin Hallie, gruveinspektør og lokal guru, til Dagbladet.

Ingen nåde Ved gruva står kjentmannen Amos Whei fra Departementet for jord, gruver og energi, en oppkjøper fra Monrovia og en «gruvedetektiv».

SKÅL: Amos Whei (til venstre) jobber i gruvedepartementet i Liberia, og viser Dagbladet rundt sammen med gruveinspektør Augustin Hallie (t.h.). Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
SKÅL: Amos Whei (til venstre) jobber i gruvedepartementet i Liberia, og viser Dagbladet rundt sammen med gruveinspektør Augustin Hallie (t.h.). Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Sistnevnte tilbringer dagene under en paraply, og sier ikke så mye: kanskje er han redd for å fravike fra sin eneste oppgave, å passe på at ikke arbeiderne stjeler steiner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Svelger de en stein blir de satt på ramma, og kommer ikke steinen ut den veien tar vi den ut med makt, slår Amos fast, når ikke detektiven vil si noe selv.

Muskelkraft Denne gruven er en såkalt klasse C-gruve. Klasse A er fullskala industriell gruvedrift, mens klasse B-gruvene har bulldosere og en del større anleggsmaskiner.

KROPPSARBEID: Mer avansert enn denne slangen er ikke utstyret i gruva i Bentol Mines. Arbeiderne har lange dager med beinhardt kroppsarbeid. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
KROPPSARBEID: Mer avansert enn denne slangen er ikke utstyret i gruva i Bentol Mines. Arbeiderne har lange dager med beinhardt kroppsarbeid. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Her er det bare musklene våre som driver sjappa. Derfor trenger vi energi, sier en gruvearbeider og tar en støyt av ei flaske lokal gin.

Sjåførene — som er fra byen — drikker en sterkere versjon av kaffelikøren Bailey's. Gruveeieren og storkaren fra departementet drikker bar rom. Ingen drikker vann. Det er 35 grader varmt og regntid.

Bare smuler Etter krigen prøver Liberia nå å regulere diamanthandelen. Mannskapene her ute i bushen sier de er fornøyd med at eiere av «Klasse C»-gruver ikke han ha skjerp større enn 25 mål.

GULLFUNN: Engasjerte arbeidere tar hånd om gull de akkurat har funnet i gruva i bushen noen timer utenfor Monrovia. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
GULLFUNN: Engasjerte arbeidere tar hånd om gull de akkurat har funnet i gruva i bushen noen timer utenfor Monrovia. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Nå tar gruveeieren og innkjøperen 50 prosent hver, etter at diamanten er vurdert i Monrovia. Arbeiderne har ingen fastlønn. De får litt av gruveeierens beløp. Av en diamant med første verdi på 500 dollar skal altså 250 dollar deles mellom gruveeieren og arbeidslaget på 8-10 mann.

- Men de får mat, sier Augustin Hallie og peker: ei dame kommer som koreografert ut av bushen med en kjele med ris og kjøtt, og en baby i et tøystykke rundt overkroppen.

Stjal verdier Diamanthandler E. Siaka B. Konneh vil bare fortelle Dagbladet to av sine fire navn. Han er generelt en mann som vekter sine ord nøye, bak kontorpulten sin opp mørke trapper i Monrovia sentrum.

FARLIG: Det er både sykdommer og insekter i gruvevannet, og arbeiderne jobber lange dager. Foto: Tomm W. Christiansen  / Dagbladet
FARLIG: Det er både sykdommer og insekter i gruvevannet, og arbeiderne jobber lange dager. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Jeg har aldri sett denne mannen, sier han og nikker mot Dagbladets bilder av Anders Behring Breivik.

- Men det var mange europeere og andre utlendinger som kom hit under krigen for å utnytte oss. Dette har ikke noe med at de var utlendinger, her skiller vi ikke mellom svart og hvit. Men de ville utnytte oss, og stjele våre verdier, sier B. Konneh, som leder diamanthandlernes forening i Monrovia.

Han skryter av myndighetenes grep mot ulovlig diamanthandel.

Gigantens lange armer Nå får Liberia god hjelp av sørafrikanske De Beers - diamantgiganten som på egen hånd kan regulere prisen og tilfanget på diamanter.

- De Beers har holdt kurs for oss i London. Nå kan jeg kjenne igjen en stein fra Liberia bare ved å se og kjenne på den, påstår Corvah Baisah, talsmann for gruvedepartementet i Monrovia.

Han sitter i den liberiske diamanthandelens viktigste rom i gruvedepartementet. Ingen diamant kan eksporteres lovlig uten at den er vurdert her. Steinene vurderes etter Kimberley-prosessen, ordningen som gjorde at sanksjonene mot Liberia ble opphevet i 2007. Måleutstyr og oppslagsverk ligger strødd.

- Eksportskatten er lav - tre prosent, og straffene for smugling er høye - minst seks år i fengsel, sier Baisah stolt til Dagbladet.

Diamanttilbud - Gull!

- STJAL: E. Siaka B. Konneh, leder for diamanthandlernes forening i Liberia, synes svært lite om europeere som Breivik som kom til landet under borgerkrigen. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
- STJAL: E. Siaka B. Konneh, leder for diamanthandlernes forening i Liberia, synes svært lite om europeere som Breivik som kom til landet under borgerkrigen. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Samtalen i gruva blir forstyrret av et rop. Arbeiderne samler seg om gullfangsten, og innkjøperen kommer til. Det hviskes: vil Dagbladet kjøpe både gullet og en diamant som ble funnet samme morgen? Amos, mannen fra departementet, griper inn, og vifter tilbyderne vekk.

Han tar også affære da Dagbladet vil ta bilde av ei jente på 4-5 år som gjør voksen manns jobb, med vann opp til livet i et lite gruvehull.

HER SKJER DET:  Corvah Baisah og Moses Segbeyan i gruvedepartementet i Monrovia sier diamanthandelen nå er ryddig og ordnet. Alle diamanter i landet må godkjennes i rommet de to står i her. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
HER SKJER DET: Corvah Baisah og Moses Segbeyan i gruvedepartementet i Monrovia sier diamanthandelen nå er ryddig og ordnet. Alle diamanter i landet må godkjennes i rommet de to står i her. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- No, no, ingen bilder! La oss gå, sier Amos, mens han veiver med armer, solbriller og den nå tomme flaska med rom. 

HARDT ARBEID: I steikende varme krever diamantutvinningen store krefter fysisk - og stor tålmodighet. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
HARDT ARBEID: I steikende varme krever diamantutvinningen store krefter fysisk - og stor tålmodighet. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer