Menn som slår og kvinner som blir

Det absolutt verste en kvinne kan gjøre mot en partner som mishandler henne, er å forlate ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er visst fremdeles veldig mystisk dette, at kvinner som blir mishandlet av sine menn, ikke bråsnur og løper en annen vei sporenstreks. Og det er ikke så underlig kanskje, at det er vrient å forstå, vi mennesker er jo flinke ellers, til å unngå ubehag og smerte, så hvorfor slår ikke fornuftsmekanismen inn her også?

Hvem vil vel frivillig la seg mishandle systematisk og over tid?

Den frie vilje. Det er en bred oppfatning i den vestlige verden om at vi mennesker har fri vilje. Det råder også en oppfatning som en følge av dette at vi har rett til, og krav på å få realisere vårt personlige potensial, forventninger om selvrealisering er vår tids nye mantra, og vi vil nødig ha innblanding fra dem som mener vi ikke har valgt rett.

Det subjektive individets autonomi står sterkere enn noensinne. Det ligger ikke bare fordeler i dette. ”Nabokjerringa” til Gro har aldri vært så fraværende som nå.

Anne Bitch kommer med en betimelig påminnelse om at også ”nabogubben” har et ansvar her. Men aller sterkest er nok oppfatningen om at med det frie valg følger det absolutte ansvar, og at ansvaret ligger hos individet selv. Da er det veldig lett for mange å trekke den konklusjonen om at den kvinnen som ikke går, ”har bedt om det selv”, og fortjener dermed ingen sympati. Slike holdninger kan være like skadelige for samfunnet som mishandlingen selv.

Det ligger mye psykologi bak forklaringsmodellene til at kvinner blir, og i Dagbladet kunne vi lese en filosofs betraktninger rundt spørsmålet vi alle gjerne skulle hatt svaret på. Selv om innlegget til Rune Vik-Hansen berører en rekke vesentlige punkter, så finner jeg filosoferingen hans litt ubehjelpelig, og kanskje også litt blindet for den innsikten som faktisk finnes om temaet. Jeg er enig i det jeg oppfatter som hovedbudskapet hans; mennesket er ikke bare kalkulert fornuft styrt av vilje. For i dette tilfellet er det noe mer, noe ubevisst, noe med følelser og frykt, og et eller annet om at menn som slår er sterkere enn sin kvinne, fysisk.

Vi vet at en mann som regel ikke begynner å slå før enkelte momenter er etablert. Forut for volden så ligger det gjerne en forelskelse (eller i det minste et begjær), en dyp emosjonell investering og en god porsjon tillit.

En tillit til at mannen som ble valgt er et godt menneske, med bare gode intensjoner. Dette er alle nødvendige elementer for å skape en romantisk og nær relasjon mellom en mann og en kvinne. Samtidig er det et ypperlig utgangspunkt for å starte en mishandling uten å risikere et umiddelbart brudd. Heldigvis har de fleste et menneskesyn som sier at det er mulig å forandre seg, og at alle kan gjøre feil av og til. Dette synet kommer også voldsutøveren til del.

Psykologisk forskning viser at det å endre holdning til et menneske man startet ut med å like, ja sågar elske, langt ifra er like enkelt som å skifte sokker. Og som regel er egenskapene man startet ut med å like, fremdeles der, mannen mishandler jo ikke hele tiden. Det er ikke bare de voldsutsatte kvinnene som rasjonaliserer bort negative karaktertrekk, og fremhever de positive, dette gjør vi alle sammen.

Sannheten er at om vi ikke alle hadde små skylapper på, så ville vi inngått langt færre relasjoner til andre mennesker. Disse psykologiske skylappene ligger i oss, vi er alle utstyrt med dem.

Skammen som følger med det å bli mishandlet av sin partner er ofte en av grunnene til at man ikke søker hjelp. Stigmatiseringen som følger en slik avgjørelse kan være enorm. Vi ser hver dag uttrykk for holdninger som sier at kvinnene er svake, de har bedt om det, og de kan skylde seg selv som ikke valgte en ”snill” mann. Har i tillegg mishandlingen pågått over lang tid, noe som altfor ofte er tilfellet, så følger også skammen om at man ikke har brutt lenge før, og når vi vet at det ofte tar tid for en kvinne å erkjenne at forholdet er destruktivt, så er den onde sirkelen etablert, og terskelen for å søke hjelp kan synes uoverkommelig. Budskapet vi sender disse kvinnene må alltid være at hun er uten skyld.

Men mest av alt, vil jeg tippe at den viktigste grunnen til at en kvinne blir, er frykten for ytterligere sanksjoner, altså mer og voldsommere mishandling. Det absolutt verste en kvinne kan gjøre mot en partner som mishandler henne, er å forlate ham.

Når så denne mannen truer kvinnen med fatal vold, vet hun veldig godt at gjemmestedene er få. Ikke engang krisesentrene kan tilby 100 prosent beskyttelse fra menn som er villige til å drepe sine ofre. En opptelling gjort av VG viser at 72 kvinner er drept av sine menn siden årtusenskiftet

Det må gjerne filosoferes i det vide og det brede om hvorfor mishandlede kvinner ikke forlater sine menn. Det får i så fall gjøres for egen regning, i mellomtiden kan vi andre forsøke å forholde oss til realitetene, til kvinnenes historier, og til statistikkene som viser skremmende tall. Utvetydige tall. Menn dreper kvinner.